Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

- Vil du ha litt havregrøt, litt Thomas spesial?

- Ja! Hva er det for noe?

- Det er bananer.

- Er de sånn presset og kuttet?

- Ja. Vil du ha litt rosiner og kanel?

- Ja. Vent litt, sier Thomas (6) og legger rosinene i et spesielt mønster på tallerkenen.

- Nå er det Thomas - spesial. Og denne skal jeg spise opp! sier han og setter seg fornøyd ned med grøttallerkenen.

Havregrøten går ned

Barna ved Svinndal skole SFO i Våler i Østfold stormer inn til havregrøten som står og putrer i en diger kjele. Det er ingen som rynker på nesen og sier at det er kjedelig med grøt. Heller tvert imot. På rankinglista kommer havregrøten veldig høyt. Det samme gjør tomatsuppe med pølser og pasta i. Suppa må være tykk med mye godt i.

- Vi får noen ganger tomatsuppe, noen ganger grøt og noen ganger brød, forteller Kristoffer (7).

- Spiser dere grøt hver dag?

- Nei, sier Marie (7) bestemt.

- Vi får forskjellig. Jeg liker best cornflakes. Grøt liker jeg ikke.

- Samme her!

- Samme her! Sier to gutter som sitter og hiver innpå med grøt.

Victoria (7) synes tomatsuppe med pølser i er helt topp. Det samme synes Isak (7).

- Vi får tomatsuppe når det er kaldt ute, og vi har vært lenge ute. Med pølser og makaroni i. Maten på SFO er bra. Og så har vi skolefrukt hver dag. Men druer har vi aldri fått! sier Isak og ser litt skuffet ut.

Kjøper på tilbud

Rektor Lasse Edelsteen har regnet ut at Svinndal SFO bruker to kroner og syttiseks øre per barn per dag på mat. Han ble selv overrasket da han kom fram til den summen. Det samme ble egentlig SFO-leder Anne Merethe Karlsen. Et sted mellom 15 og 25 barn spiser på SFO hver dag. Men Karlsen har en naturlig forklaring på det hele. Det dreier seg om å handle inn når det er tilbud. Og det dreier seg om å spise opp den maten de har. God, sunn og rask mat trenger ikke være dyr, tidkrevende eller vanskelig å lage.

- Da jeg så summen, syntes jeg det hørtes ille ut, sier Karlsen og ler.

- Vi har et matbudsjett på 19 000 kroner, og det bruker vi aldri opp. I fjor brukte vi 14 462 kroner. Barna kan spise så mye de vil av alle slag, men det de selv forsyner seg med, må de spise opp. Og så er det bedre å åpne bokser etter hvert som de spiser, og ikke mange på én gang. Dermed unngår vi å ha flere halvspiste leverpostei- og smørbokser som ikke er like fristende å forsyne seg av dagen etter. Noen barn har rynket på nesen når de ser brune bananer. Da spør jeg dem om de har smakt på brune bananer, og det har de gjerne ikke. Så får de smake og da oppdager de jo at de liker det. Jeg går ikke inn for å spare, men er det tilbud på mat, så kjøper jeg inn. Og så har vi jo gratis skolefrukt, det hjelper. Det går i havregrøt, kornblandinger, brødmat, supper, salat og frukt. Tomatsuppen blander jeg med det jeg har for hånden, for eksempel havregryn og revne gulrøtter. Tørt brød skjæres i terninger, stekes i litt smør og krydres. Perfekt som tilbehør i tomatsuppe. Dette er rask mat og gir energi. Barna skal alltid ha oppskrifter, de er nysgjerrige på hva vi serverer. Og de er ikke kresne. Mange av dem ønsker å være med og lage mat, og de synes det er stas å dekke på, skjære frukt og å være vertskap.

Ferdig oppskåret frukt er alltid populært. Foto: Colourbox.no

=

Serverings tips! Prøv noe av dette på grøten: honning, hakkede nøtter, solsikkekjerner, bær, noen skiver banan, eple skiver eller annen frukt. Foto: Bård Ek, melk.no

Ikke sukker på grøten

- En kjendiskokk har sagt at det ikke er mulig å lage mat som betyr noe for helsa for slike summer. Hva tenker dere om det?

- Hadde kokken vært her selv, så hadde han skjønt at det er mulig. Dessuten så han bare tallet, han er jo ikke her selv og ser hva vi serverer. Noen steder kjøper man inn små kvanta av forskjellig mat, og det fordyrer det hele. Men jeg skjønner at folk tyr til lettvinte løsninger, det er travelt i skolen i dag, sier Karlsen.

- Hos oss er det alltid mye variasjon i maten, vi mangler ingenting. Alltid mye frukt og grønt. Og barna er fornøyde, ingen spør etter taco her. De hiver seg over salatene, og lager høye smørbrød. Vi ser at barna er opptatt av mat, forteller SFO-ansatt Siv Buerengen Kristiansen.

- Vi ønsker rett og slett å promotere havregrøt og fortelle at det er mye bra mat i havre. Og vi har ikke strøsukker på, legger rektor Lasse Edelsteen til.

- Når barna er blide og takker for maten, så kan det ikke være problematisk med så lave summer per barn. Dessuten er Anne Merethe en kløpper til å sette sammen god mat og drive økonomisk. Hun kunne ha doblet matbudsjettet uten problemer, tatt fra andre steder, hvis hun ville. Men det er jo helt unødvendig. Overskuddet vi får, går til innkjøp av for eksempel leker og sportsutstyr.

Fornøyde barn

De yngste får først mat. Deretter går det klassevis. Til slutt kommer de største barna inn og får spist seg gode og mette. Alle går rolig fram og forsyner seg av maten som står framme. Melk, brød, knekkebrød, ost, leverpostei, makrell i tomat, litt kjøttpålegg, fiskepudding og mye grønt. Og ferdig oppskåret frukt. Ingen klager. Og ingenting går til spille. Ronja (10) i femte klasse og Anna (8) og Ronja (8) i tredje klasse har valgt brødskiver i dag med brunost og fiskepudding. Det synes de er ordentlig godt. Grøt har de ikke spesielt lyst på i dag. Frukt er det aller beste. Og er de her i vinterferien, vet de at de får pizza.

- Noen ganger får vi være med og lage mat. Da lager vi grøt, og så pleier vi å dekke på bordet. Maten her er bra, synes Ronja. De andre nikker.

Dette sier ekspertene

- Er det mulig å spise sunt, variert og godt for en slik lav sum som Svinndal skole SFO gjør?

- Dette tilbudet utgjør bare ett måltid i løpet av dagen, nærmest bare et mellommåltid. Vi må huske at det er summen av alle måltider i løpet av en dag eller helst en uke som kan si noe om det er et sunt og variert kosthold, sier ernæringsfysiolog Vibeke Bugge, som er matrådgiver og ernæringsansvarlig ved matprat.no og legger til:

- Det er mange måter å leve sunt på. Og sunn mat behøver slett ikke være dyr!

- Hvilke tanker gjør du deg om mattilbudet ved Svinndal skole SFO?

- Det ser bra ut. De har en bevisst holdning til hva som serveres og bruker sikkert ikke bare gode tilbud, men også sesonger. De er flinke til å tilby et variert utvalg av pålegg, og at de serverer fisk, er supert! De kunne gjerne variert suppene med for eksempel blomkål- og brokkolisuppe, potet- og purresuppe og spinatsuppe med egg eller laksebiter. Det er godt mulig de gjør det, men det kommer i hvert fall ikke fram her.

Men ikke alle lar seg imponere av denne historien:

- Jeg blir kritisk til den faglige vurderingen når jeg hører historier som den fra Svinndal, og jeg blir lei meg. Mest av skryten av at det koster så lite. Er det noe å skryte av? Hvor mye kunnskap har man om næringen barna skal ha i seg? Har de virkelig tid til å lage mat fra bunnen av? Eller blir det mest posemat? undrer Liselotte Bjelke, daglig leder ved skolerestauranten ved Hundsund Ungdomsskole på Snarøya utenfor Oslo.

Restauranten er kjent som Norges første skolerestaurant, og serverer elevene varm lunsj hver dag etter konkrete retningslinjer fra Sverige.

- Mat skal smake godt, det skal være kvalitet på råvarene - og det koster. Men da får alle barna i seg de nødvendige næringsstoffene, de blir mette, og blir ikke sultne før middag. I Norge er det slik at mat skal være så billig som mulig, vi bruker minst penger på mat i forhold til inntekt av alle land i Europa. Se på Sverige og Finland, der får barn et godt sammensatt måltid midt på dagen. I andre land er mat ikke brødskiver og grøt, der har man matkultur og spiser med kniv og gaffel. Hvis man spiser brød til både frokost, lunsj og kvelds, blir det rett og slett ikke for mye brødmat hvis man også skal ha det på SFO?

Følg oss på Facebook!

Les også:

Matglede på timeplanen

Lag matpakka barna elsker

Sunnere fristelser

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!