Viktig!

Når du utfører brystkompresjon

Bruk én eller to hender avhengig av størrelsen på barnet. Hold armen(e) helt rett og trykk ned cirka en tredel av kroppsdybden på personen.

Tiden spiller også en rolle her.

- Det ideelle er at du bruker 18 sekunder på selve brystkompresjonene, sier Christiansen.

Hvor hardt presser du?

Tommelfingerregelen for hvor langt ned du skal trykke ved hjertekompresjon, er:

1 1/2 cm på spedbarn, 3 cm på større barn og 6 cm på voksne. Men tilpass etter hvor stor kroppen er.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Her er nyttig informasjon, og det er lurt å være forberedt. Hvordan er det med dine kunnskaper?

Få oversikt

- Hvis du kommer over en bevisstløs person og ikke har sett hva som har hendt, er det første du må gjøre å få oversikt over situasjonen: Hva kan ha skjedd? Er det ingen som kan fortelle deg det, se deg rundt: Kan vedkommende ha falt, ligger det en veltet stol ved siden av, er det andre ting som kan fortelle deg noe? Og så må du fortest mulig sjekke om personen er våken og om han eller hun puster, sier Carl Christiansen, instruktør fra Røde Kors.

Puster han?

Bøy forsiktig personens hode bakover og før kinnet ditt inntil nesen hans for å se, kjenne og lytte etter pust.

Er personen bevisstløs, er det alltid en veldig alvorlig situasjon.

- Bevisstløshet kan ha mange årsaker: Slag mot hodet, blodtap, nedkjøling, men det er alltid et alvorlig tegn, og tilstanden er farlig i seg selv, sier Christiansen.

I en akuttsituasjon som beskrevet her er det ett overordnet mål: Å sørge for at personen får oksygen til hjernen.

Hjerte-lunge-redning

- Dere må ringe ambulanse. Han puster ikke!

Alette jobber med livredningsdukken for harde livet.

- Puster'n ikke, eller? Det skjer jo ingenting.

- Jo. Nå skjer det. Perfekt!

Sunny observerer og kommenterer.

- Men var det bare to ganger vi skulle puste? Bare to?

- Ja, bare to. Og så gir du 30 brystkompresjoner.

Gruppa er over på hjerte-lunge-redning nå.

- Hvis personen ikke puster, er det viktig å komme i gang med hjerte-lunge-redning fortest mulig, sier Carl Christiansen.

Begynn med å sikre at personen har frie luftveier:

Legg én hånd på pannen hans og ta tak i haken hans med den andre. Trekk hodet forsiktig bakover og åpne munnen hans.

Så tar du fem innblåsninger med munn-til-munn-metoden:

Hold for nesa hans med én hånd - med den andre holder du fortsatt i haken - og blås inn fem ganger. Blås bare hardt nok til at du merker at du får inn luft, at brystkassen hever seg lett.

NB!

Er pasienten et barn, kan dette være nok til at han begynner å puste av seg selv. Er han voksen, er det lite sannsynlig at det er nok.

- Etter fem innpustinger går du over til brystkompresjon. Da gjør du slik:

Stå på knærne med kneskålene helt inntil siden på personen. Legg én hånd over den andre på brystet midt mellom brystvortene hans. Trykk ned 30 ganger. Så tar du munn-til-munn igjen, denne gangen blåser du to ganger. Fortsett sånn, 30-2, 30-2 helt til personen puster av seg selv, eller til hjelpen kommer.

Sideleie

Hvis personen begynner å puste igjen før hjelpen kommer, ruller du ham over på siden (sideleie). Det samme gjelder dersom han er bevisstløs, men puster selv når du finner ham. NB! Pass da også på å sørge for at han har frie luftveier:

Ta tak under haka hans og bøy hodet forsiktig bakover så du sikrer at tunga ikke sperrer for luftpassasjen. Den kan nemlig gli ned i svelget når en person er bevisstløs og ligger på ryggen.

- Når du legger noen i sideleie, er det absolutt viktigste at du får vedkommende over på siden med munnen pekende ned i bakken/gulvet. Da vil tyngdekraften sørge for at tunga ikke blokkerer luftveiene. Blod, oppkast og annet som kan blokkere luftstrømmen, går også ut, sier Christiansen.

Legg gjerne den hånden som nå er øverst, under kinnet hans.

NB!

- Kvelning på grunn av at tungen siger bakover på bevisstløse personer som ligger på ryggen, er en relativt vanlig dødsårsak. Heldigvis er dette enkelt å forhindre hvis vi er der og vet hva vi skal gjøre, sier Carl Christiansen.

Rekkefølgen når noe skjer:

1. Gå bort til barnet. Ta på det og snakk til det: «Kan du høre meg?».

2. Sjekk om barnet puster. Hvis ikke, sørg for at luftveiene er frie og sett i gang med munn-til-munn og hjertekompresjon. Fortsett med det uavbrutt til hjelp kommer, eller til barnet puster av seg selv.

3. Få noen til å ringe 1-1-3, eller gjør det selv.

4. Hvis personen puster, men er bevisstløs, legg vedkommende over på siden.

5. Pass på at hodet bøyes forsiktig tilbake og at munnen peker nedover etter at personen er lagt på siden. Da blokkeres ikke luftveiene.

6. Pass på at personen ikke fryser, legg et teppe eller en jakke over.

Kilde: Norsk Luftambulanse

Kunnskap redder liv

- De første minuttene er helt avgjørende når ulykken er et faktum. I jobben min i ambulansetjenesten ser jeg mange eksempler på at folk gjør en fantastisk innsats før den profesjonelle hjelpen kommer. Det redder liv, og det motiverer meg til å holde kurs som dette, sier instruktør Carl Christiansen.

Og statistikken viser at kunnskap om livredning er av avgjørende betydning:

- Dersom man starter med riktig livredning med en gang, dobles sjansen for at personen vil overleve, sier Christiansen.

Noen huskeregler!

  • Pust bare til brystkassen hever seg. Mange har en tendens til å blåse for hardt.
  • En bevisstløs person som puster selv, skal legges i sideleie og overvåkes til hjelpen kommer. Han kan nemlig fort slutte å puste, og i så fall må du ta affære.
  • Ring heller 1-1-3 en gang for mye enn en for lite
  • Ta alltid med førstehjelpsutstyr på tur.

Hjelp ambulansen fram

Når det er behov for ambulanse, er det viktig at du forklarer veien godt på telefonen: Hva står på ringeklokken, hvilken dør skal de inn? Send også en person ut for å vente. Det kan nemlig være vanskeligere å finne fram enn du tror, og nå teller hvert sekund.

=

© Foto: Nadia Frantsen

Kurs for ansatte og foreldre

Ifølge Helsedirektoratets «Foreskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler» skal barnehagens eier sørge for at alle ansatte er kjent med hvor førstehjelpsutstyr oppbevares og hvordan førstehjelp ytes. Utover det gis det ingen klare retningslinjer for opplæring på dette området.

- Reglene er ganske vage når det gjelder førstehjelpskurs for ansatte i skolen, sier Kerstin Leidal, undervisningsleder i Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Ifølge utdanningsetaten.no skal man ha slik kursing annet hvert år, men det står ikke noe om lengde eller innhold.

- Norsk Førstehjelpsråd gir retningslinjer for antall timer og innhold de mener er nødvendig for folk som jobber med barn i det daglige. Det er dem vi følger i våre kurs, sier Leidal.

Hun mener det er viktig at alle som jobber med barn, vet hvordan de håndterer en akuttsituasjon.

Røde Kors tilbyr 3-, 4- og 5-timers kurs for ansatte i barnehager og skoler.

- Det er klart det gir en trygghet at de ansatte kan gi førstehjelp. Tenk hvis noe skjer, og ingen på jobb vet hva de skal gjøre!

Røde Kors kjører også 5-timers kurs for småbarnsforeldre:

- Hvert år blir 120 000 barn skadet i Norge. Og mange foreldre kontakter oss fordi de føler utrygghet ved at de ikke vet hva de skal gjøre dersom de skulle oppleve en alvorlig situasjon, sier Leidal.

Hun minner om at de fleste ulykker skjer hjemme.

- Derfor er det like viktig at foreldre går på kurs som ansatte, og husk: Det er mye bedre å kunne litt enn ingenting, sier Leidal.

Også Norsk Folkehjelp tilbyr 5-timerskurs for folk som har ansvar for barn.

Les mer på www.rodekors.no og norskfolkehjelp.no

Kurs gir trygghet

- Våre ansatte ønsker å bli tryggere på førstehjelp og vi har valgt å gi førstehjelpskurs til alle. Nå satser vi dessuten på repetisjonskurs for alle en gang i året, sier Cecilie Dybedahl, leder ved Aktivitetsskolen Grünerløkka.

- Har dere opplevd at dere har hatt bruk for det dere har lært?

- Det har gått en tann, og vi har opplevd klemte fingre og armbrudd, men heldigvis ikke noen mer alvorlige skader, sier Dybedahl.

Kollega Nezla Veseloska mener dette betyr mye for tryggheten.

- Selvfølgelig er dette nyttig. Selv om jeg har vært på kurs før og det ikke er noe nytt, er det fint med en oppfriskning. Jeg føler meg mye tryggere på jobben da.

Les også: Fire av fem kan ikke førstehjelp

Slik gjør du på spedbarn:

Legg barnet på magen over knærne dine, hold barnets panne med den ene hånden. Slå fem ganger på skulderbladene, snu så barnet rundt og legg det med ryggen på den den ene håndflaten din. Trykk fem ganger med to fingre mellom brystvortene.

Fremmedlegeme i halsen

Det hender at vi setter ting i halsen som gjør at vi ikke får puste, og det MÅ ut.

Slik gjør du dersom dette skjer med en voksen:

Er luftstrømmen helt blokkert, bøy ham forover og slå med flat hånd så hardt du klarer mellom skulderbladene og forover fem ganger. Så tar du det såkalte bukstøtet (Heimlichs manøver):

Stå bak og helt inntil ham, bøy ham forover, legg den ene hånden din over den andre på magen hans over mellomgulvet, si «host» og klem hardt til.

Er luftstrømmen bare delvis blokkert, er det eneste som nytter, å dunke med flat hånd mellom skulderbladene.

Slik gjør du dersom dette skjer med barn inntil 12 år:

Sett deg på huk og legg barnet på magen over knærne dine. Slå som vist for voksen over skulderbladene, snu barnet rundt, stå bak det og klem til med bukstøt rundt magen.

NB!

Egne regler gjelder for spedbarn, og dem kan det også være nyttig å kunne. Se rammen til venstre.

Kilde: Stein Denneche, kursleder i Norsk Folkehjelp

Slik takler du andre alvorlige situasjoner

Enten du jobber i barnehagen eller på skole eller har barn hjemme, er det viktig å vite hva du skal gjøre når alvorlige ting skjer. Her er noen flere situasjoner.

Større blødninger

Trykk mot såret med et tøystykke. Hev den berørte kroppsdelen over hjertehøyde. La barnet ligge flatt. Ikke gi noe å drikke eller spise, det kan føre til at barnet kaster opp og blokkere luftveiene. Mer om blødninger.

Spisse gjenstander i kroppen

Ikke dra ut gjenstanden, det kan nemlig forårsake mer skade.

Bygg opp rundt såret slik at det som står der, blir støttet opp. Sørg for at barnet kommer til legevakt eller ring 1-1-3, dersom det er svært alvorlig.

Øyeskader

Etseskade: Skyll straks med lunkent, rennende vann.

Andre øyeskader: Legg barnet ned og forsøk å berolige det. Prøv å få barnet til ikke å bevege øyet.

Dekk øynene med steril bandasje, en bevegelse av det friske øyet vil føre til at også det skadde øyet beveger seg.

Ikke fjern ting som eventuelt står inn i øyet.

Kom dere til legevakt eller ring 1-1-3, dersom det er svært alvorlig.

Brannsår

Kjøl ned området umiddelbart med kaldt vann i 3-5 minutter. Vær forsiktig med is og snø, det kan gi frostskader. Gå så over til lunkent vann. Kontakt ev. lege.

Rygg/nakkeskade

Dersom barnet får skade i rygg eller nakke, er det viktigste at kroppen holdes stabilt. Dersom det må flyttes på, bør så mange som mulig hjelpe til. Løft det aldri alene. Kontakt lege.

FØLG GLADE BARN PÅ FACEBOOK

Les også:

Barnesykdommer: De vanligste barneplagene

Dette gjør du hvis barnet får falsk krupp

Liste over giftige planter ute og inne

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!