«Utestenging lager ofte ikke noen lyd i det hele tatt. Det kan skje helt i det stille. Derfor er det viktig at vi voksne observerer.» Nina Skår, førskolelærer

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

- Bare den, men ikke den og den skal få komme i bursdagen min. For voksne høres dette kanskje uskyldig ut, men det er en trussel som inneholder mye makt i små barns univers, sier Nina Skår, førskolelærer i Sandvedhaugen barnehage i Sandnes.

Selv om de fleste barnehager har regler for å unngå at noen faktisk holdes utenfor bursdager, er dette noe barna sier til hverandre. Det fungerer som et middel for å skape avstand mellom dem og det utestengte barnet.

- Etter hvert som barna blir større, kan de også bruke fysisk avstand som teknikk, forklarer hun: «Vi to skal huske sammen, og du kan huske der borte.»

Skår forteller at det da kan være at den voksne bare ser tre barn som husker. Men følger man nøyere med, ser man kanskje at det alltid er det samme barnet som plasseres alene på det borterste stativet.

- Vi som jobber i barnehagen, må se etter mønstrene, påpeker hun. Det samme kan vise seg for eksempel i valg av roller.

«Nå skulle vi to liksom på jobben, og du skulle være hjemme imens. For du var katten, og katter er ikke med på jobben.»

- Nå har det avviste barnet fått en rolle i leken, men er det egentlig sluppet inn? spør Skår. Vi må finne ut om barnet er jevnbyrdig i leken og får forhandle om valg av rolle, fortsetter hun.

=

Det er viktig å snakke med enkeltbarn for å avdekke og forhindre at noen blir utestengt. Foto: Colourbox.no

Observer dem

- Utestenging lager ofte ikke noen lyd i det hele tatt. Det kan skje helt i det stille. Derfor er det viktig at vi voksne observerer, snakker med barna og arbeider for å få en jevn maktfordeling. Vi må spørre oss om rollen er valgt eller tildelt. Hvordan er det med den fysiske plasseringen? Vi må observere hele tiden!

Skår forteller at det er viktig å snakke med enkeltbarn for å avdekke og forhindre at noen blir utestengt.

- Og det hjelper ikke å stå på sidelinjen og si «hun må også få være med». Vi voksne må arbeide målrettet for inkludering hele tiden. Dette betyr å delta i leken selv, finne en rolle og se hvilke mønstre som rører seg. Når barna ser at vi jobber sånn, blir de flinkere til å si fra til oss, sier hun.

Hvis man vil få bukt med utestenging av enkeltbarn, er nøkkelordet tilstedeværende voksne, mener Skår.

- Vi ser hvert barn og bekrefter dem positivt på det de gjør. Vi har fullt søkelys på alle de positive egenskapene som er i barnet. Det er som om jeg kan se det enkelte barnet vokse foran meg. Det er så virkningsfullt!

Ta det på alvor

Det er først i de senere årene forskere har begynt å rette oppmerksomhet mot mobbing i barnehagen. Tove Flack, universitetslektor ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger forteller at flere forskningsstudier har funnet at svært små barn kan utestenge enkeltbarn fra lek og aktivitet.

- Det er veldig viktig å ta utestenging i barnehagen på alvor. Barn som blir utstøtt i tidlig alder, har større risiko enn andre for å få problemer i relasjoner til jevnaldrende senere i livet, sier hun.

Flack forteller at det er viktig at voksne får klarhet i hvilke barn som tar initiativ til å utestenge andre fra leken.

- Det kan gi de voksne mulighet til å lede initiativtakerne inn i andre og bedre strategier. Hun understreker at de voksne må forsøke å komme inn før negative væremåter etablerer seg. Samtidig er det viktig å tidlig legge merke til de barna som fort trekker seg tilbake fra lek og aktivitet.

«Det er veldig viktig å ta utestenging i barnehagen på alvor. Barn som blir utstøtt i tidlig alder, har større risiko enn andre for å få problemer i relasjoner til jevnaldrende senere i livet.» Tove Flack, universitetslektor

Opplæring av ansatte

Flack mener det også er avgjørende at alle som jobber i barnehage, får opplæring med tanke på hvordan de skal observere samspill og kommunikasjon mellom barn.

- Det gjelder å gi barnet veiledning før plaging blir et mer permanent trekk ved samhandlingen. Ifølge Flack kan ikke de voksne i barnehagen forhindre at det oppstår spontane episoder med erting og utestenging i barnegruppa.

- Men man kan ha en bevisst strategi for hvordan dette skal takles på en god måte. Slik styrker du barnets selvtillit.

=

Velkjent metode

I Sandvedhaugen barnehage bruker de «Steg for Steg», et opplegg som er godt kjent i mange barnehager, som verktøy for å arbeide med selvhevdelse og inkludering. Dessuten lærer lederne i barnegruppa om å bli ledet av andre.

- Vi har felles fortellinger rundt temaet, vi bruker rollespill og jobber på denne måten med å skape likeverd og samhold i barnegruppen, forteller førskolelærer Nina Skår. Hun erfarer at barn vet at alle skal være med, og at det ikke er lov å holde noen utenfor.

- I samlingene kan de fortelle mye om hvordan det skal og bør være. Utfordringen er å få dem til å ville bruke verktøyene aktivt, også ute bak busken der ingen ser dem. Vi voksne må være veldig bevisste, og være i samspill med barna som leker. Da kan vi se når ting er i ferd med å skjære seg, for så å prøve å komme i forkant av konflikten.

Foreldresamarbeid

Det er viktig at barnehagen arbeider for et godt samarbeid med hjemmet. Og foreldre som opplever at barnet deres ikke har noen å leke med i barnehagen, må ta kontakt med barnehagen og opprette et samarbeid for å finne ut av hva som skjer. Foresatte bør forvente at barnehagen igangsetter systematisk observasjon av samspill, slik at aktiv utestenging eventuelt kan avdekkes, sier universitetslektor Tove Flack.

Må reagere

- Barn som stenger andre ute, mangler én eller flere sosiale ferdigheter som er helt nødvendig for å få til en god samhandling med andre barn. Disse ferdighetene kan læres, sier universitetslektor Tove Flack.

Hun forteller at disse barna trenger tett oppfølging av voksne. Og at de må få tydelige regler for hva man kan og ikke kan gjøre.

- Barnehagebarn skal vite hva som forventes av dem når det gjelder oppførsel, og hvilke konsekvenser det får dersom de ikke følger reglene, sier hun og gir et eksempel på en regel:

«Her hos oss skal alle barn få være med i lek. Ingen skal være alene.» Når noen bryter disse reglene må det få konsekvenser.

- Konsekvenser håndhevet av varme, rolige og vennlige voksne fungerer ofte godt. De voksne i barnehagen kan for eksempel si: «Dere to løper fra Line hele tiden. Og dere sier til de andre barna at Line ikke får være med i leken. Men Line skal selvsagt være med. Alle skal være med hos oss. Det er regelen. Nå blir det sånn at dere to må leke i hver deres gruppe en stund, siden det alltid er når dere er sammen at Line ikke få ta del. Det kan vi prøve. Når dere er klar til å være sammen igjen uten å stenge Line ute av leken, da kan dere være sammen igjen».

Les også:

Mobbing i skolen

Derfor må du ikke mase på ungene

Trygghet i kos

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!