Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Skolestarten er en av livets store merkedager, og barn, foreldre og gjerne besteforeldre tropper forventningsfulle opp til skolestart.

Bente Solvang Bakke er lærer i første klasse ved Evje skole i Bærum. I dag tar hun og kolleger landet rundt imot 60.000 1. klassinger som har sin aller første skoledag.

Takler det generelt bra

Bakke forteller til Gladebarn.com at de aller fleste barn takler overgangen fra barnehage til skole veldig bra, og at foreldrene ofte er langt mer bekymret enn barna selv.

- Vi lærere ser jo hvilke barn som trenger litt mer trygghet og støtte, og det får de. Barn er også veldig rause med hverandre, og vi opplever at de både hjelper og trøster hverandre hvis det er nødvendig.

Foreldrene vil nok merke at den daglige informasjonen om barnet er annerledes på skolen enn i barnehagen. På skolen er det de ansatte på SFO foreldrene vil møte både når de leverer og når de henter barnet.

- Fordi det er flere barn på skolen enn i en barnehage, vil ikke de SFO-ansatte i like stor grad som i barnehagen ha mulighet til å se hvert enkelt barn like godt hver dag, forklarer Bakke.

Skap et godt samtaleklima

Mange føler at de mister oversikten, og det gjør man også langt på vei. Skolen er et mye mer uoversiktlig sted enn barnehager, forteller fagpedagog Ingrid Prøsch.

- De ansattes oppfølging av barna er også en helt annen på skolen enn i barnehagen. Så dette er noe foreldre langt på vei må lære seg å leve med.

Prøsch, som også driver Tilknytningspedagogene.no, forklarer til Gladebarn at det er viktig å skape et godt samtaleklima hjemme, slik at det er lett for barna å fortelle hvordan de har det og hva som skjer.

- Dette bør man jo selvsagt legge til rette for barna allerede fra de er små, men det er aldri for sent.

Pedagogen understreker at barn ofte er slitne når de hentes på skole/SFO - og "jeg husker ikke" er et vanlig svar å få.

- Forsøk å vente litt med spørsmålene - noen timer - eller en dag eller to - da er det mye som kommer opp om man har en god samtalekultur i familien, råder hun.

- Pass også på å spørre de voksne "hvordan har det gått i dag?", "Har det vært noe spesielt i dag?", når barna hentes.

Du kan ikke regne med å få utfyllende svar i en hentesituasjon, men over tid danner man seg et bilde, og når de voksne på skolen/SFO blir vant til at foreldre spør, så ser man ifølge pedagogen ofte at de får bedre og bedre svar også.

Vær til stede

Prøsch understreker også at det er viktig at foreldre deltar på foreldremøter og foreldresamtaler, og annet som arrangeres på skolen.

- Alle kan jo ikke få med seg alt, men akkurat dette er det viktig å prioritere. Man får mye informasjon, og det å samtale med andre foreldre er også viktig.

Huskeliste for foreldre

- Sjekk postmapper og skriv ned når dere kommer hjem og følg opp disse

- Følg barnet til skolen (eventuelt følgegrupper) og hent barnet selv. I hentesituasjonen får dere snakket litt med SFO-ansatte om hvordan barnet har hatt det, og sjekket barnets garderobeplass - det er viktig.

- Vær aktive i forhold til at barn skal bli kjent med andre på samme trinn (ta med hverandre hjem, og lignende.)

- Følg opp ting som kommer fra skolen: gjør lekser sammen med barnet, sjekk lekseplaner om det er spesielle ting som skal med (ha-med dag, turdag, gymsokker, og lignende) og følg opp eventuelle lekegrupper, vennegrupper/familiegrupper.

- Spør om ting dere lurer på, enten på telefon, mail, muntlig ved levering og så videre. Ingen spørsmål er dumme.

Kilde: Bente Solvang Bakke, lærer/kontaktlærer, 1. klasse ved Evje skole i Bærum.

Fra barnehage til skole

I barnehagen er det som oftest bestandig voksne i umiddelbar nærhet av barna, og det er også et lavt antall barn per voksen. Derfor kan nettopp dette med voksenkontakt være et sårt tema for foreldre som skal forberede barnet sitt på skolehverdagen.

-Ifølge Prøsch må vi her skille på to ulike typer voksenkontakt.

- Den ene typen er den hvor de voksne er der og hjelper barna med stort og smått de måtte trenge hjelp til. Den andre typen er den hvor barna føler seg sett av de voksne og kjenner den gleden og tryggheten det medfører.

Hva bør barnet kunne?

Når det gjelder alt det praktiske rundt det å klare seg selv på skolen så kommer de fleste fort inn i det, mener Prøsch.

- Barn bør ha lært å kle på seg alle klær de bruker på skolen selv. Kan de ikke knyte skolisser bør de ikke ha lisse sko på skolen, for eksempel.

- Barna bør kunne stelle seg selv på do, de bør takle egen matpakke, og slike praktiske ting.

Pedagogen påpeker at å ikke beherske slike ting, kan gjøre barnet sårbart, da det på skolen er relativt liten tid til hvert enkelt barn.

- Men som sagt så kommer de fleste raskt inn i det.

Forskjellig fokus

Når det gjelder det å bli sett som individ, så er det ofte en helt annen sak. Hvor mye hvert enkelt barn trenger dette varierer. Og hvor mye fokus hver enkelte skole og lærer har på dette er ifølge Prøsch også noe som varierer.

- Har man et barn som trenger mye bekreftelse fra voksne for å føle seg trygg, og barnet begynner i en stor klasse, kan nok overgangen være tøff.

Det samme gjelder barn som bli utrygge i friminuttene hvor de skal takle det sosiale livet, som innimellom kan være røft, mer eller mindre på egenhånd.

Her råder hun foreldre til å gjøre sitt beste å følge opp som best man kan.

- Dersom foreldrene opplever at barnet mistrives eller er utrygg på skoen må de snarest ta det opp med læreren, og ikke bare vente å se.

- Ofte er det ikke så mye som skal til av hjelp i starten, men etterhvert når et mønster er lagt kan det være en tyngre jobb å skape positiv endring .

SKAL VÆRE GØY: Både barn og foreldre er spent hvordan den nye hverdagen vil arte seg. © Illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS.COM

Foreldrenes ansvar

Bakke påpeker at selv om barna har begynt på skolen så er det foreldrene som er ansvarlige for barnets ve og vel.

- Er man usikker på om barnet har det bra, så snakk med noen på skolen om det. Følg opp.

- Foreldre må påse at de vet sånn noenlunde hvordan barna har det på skolen, og at de selv ikke får "autoritetsangst" når det kommer til det å snakke med lærere.

Trø varsomt

Man må huske på at relasjonen med skolen, andre foreldre og barna skal være i mange år, så det å trø litt varsomt er viktig, men ikke på en måte som gjør at man overser egen overbevisning eller magefølelse.

Feire med god samvittighet

Prøsch oppfordrer alle som har skolestartere å gjøre litt stas på barna på denne spesielle dagen.

- Det å begynne på skolen er en stor sak som fortjener at de voksne gjør et nummer ut av det- Skolestartdag er flaggdag.

Pedagogen forklarer videre at skolestarten på mange måter er det første virkelige overgangsrite barna skal gjennom, og det å symbolisere det med litt feiring bare er fint.

- Vær åpen for at det stort sett er fint, men også skummelt og litt vanskelig.

- Anerkjenn barnas eventuelle frykt og ikke fei den under teppet i angst for å forsterke den. Anerkjenn frykten og fokuser positivt.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!