Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

I dag kuttes dessverre unødig mange matvarer hos dem som er overfølsomme for noe i maten, sier overlege Ragnhild Halvorsen ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Hun forteller at mange barn lever på streng diett uten grunn.

- Når man foretar grundige kostforsøk ved en spesialistklinikk, viser det seg ofte at barna kan spise flere typer matvarer enn man får beskjed om hos fastlegen, som bare har et laboratoriesvar å basere rådene sine på, sier Halvorsen.

Må gjøre kostforsøk

Det er derfor viktig at barn blir skikkelig utredet før de eventuelt settes på en diett.

- Det holder absolutt ikke å bare ta en blodprøve, sier Halvorsen. Hun anbefaler at man prøver seg fram for å finne ut hva som tåles, framfor bare å fjerne alt fra kostholdet.

- Dessverre er det stor mangel på kunnskap om allergi, sier Halvorsen, som håper legesentre og helsestasjoner snart vil ta allergiutredninger på alvor.

- Diagnose kan ikke stilles på grunnlag av en test, men etter en samlet vurdering hvor kostforsøk inngår, selvfølgelig i trygge omgivelser hvor man kan gripe inn om alvorlige reaksjoner oppstår, sier Halvorsen. Hensikten med kostforsøk er å sikre et bredest mulig matvareutvalg og god ernæring, samt å unngå motvilje mot mat.

- Å fjerne viktige matvarer fra kosten uten en sikker diagnose er faktisk et overgrep, og kan føre til feilernæring og spiseforstyrrelser, sier overlegen.

=

Melkeallergi og laktoseintoleranse

  • Melkeallergi er en reaksjon fra immunsystemet mot proteinene i meieriprodukter. Det rammer først og fremst barn fra 0-4 år med en forekomst på 2-3 prosent. Blant voksne er det bare én av 1000 som har melkeallergi. Vanlige symptomer på melkeallergi kan være kløe, utslett, elveblest, mage-tarmsmerter med oppkast og diaré, og pusteproblemer. Når diagnosen melkeallergi er stilt, må alle meieriprodukter utelates fra kostholdet.
  • Laktoseintoleranse er en reaksjon på melkesukker og skyldes mangel på enzymet laktase, som splitter laktose til glukose og galaktose i tarmen. Laktoseintoleranse er sjelden hos etnisk norske barn, og starter vanligvis etter ammeperioden.Symptomer kan være kolikk, diaré og oppkast. Toleranse for melkeprodukter er varierende, og vanligvis tåles litt, men ikke mye. Syrnede melkeprodukter tåles bedre enn søte. Gulost tåles, men ikke brun.

Kilde: melk.no

Lite kunnskap

Allergiske reaksjoner oppstår når immunforsvaret oppfatter helt ufarlige proteiner som farlige.

- Den allergiske reaksjonen er et forsvar mot disse proteinene, men immunresponsen skyter over mål, forklarer overlegen.Ennå har man for lite kunnskap om årsakene til allergi. De er mange og ikke lette å påvise. Men vi vet at det kan ha betydning hvor gammelt barnet er når det får en matvare for første gang.

Om matvarene er rå eller ikke, kan også spille en rolle.

- I Kina spiser de for eksempel peanøttene kokt og stekt, der er nær sagt ingen allergisk mot peanøtter. Varmer man opp frukt, forsvinner også allergenene. En allergiker kan derfor klø av friske epler, men ikke av eplekake, forteller Halvorsen.

- Dette er det viktig å vite når man lager mat til allergikere. Slik kan man lettere fokusere på det de kan spise, sier Halvorsen.Hun mener man må finne fram til allergikermat som ligner vanlig mat, og heller lage allergikermat til alle barna, slik at barnet med allergi ikke blir så spesielt.

- Ikke la barnet med allergi tygge på en tørr bolle mens de andre får kaker og is! sier hun. Hun understreker at man også må ha klart for seg om barnet har melkeallergi eller bare er intolerant for laktose.

- De som har laktoseintoleranse, reagerer bare på melkesukkeret, ikke de andre bestanddelene. De kan drikke et glass melk om dagen og tåler gulost og laktoseredusert mat. Ved melkeallergi derimot skal meieriprodukter unngås helt, sier Halvorsen.

Hun opplever ofte at begrepene melkeallergi og laktoseintoleranse blandes sammen.

- Fra undersøkelser vet vi at mange nordmenn mener de ikke tåler melk, selv om de i virkeligheten gjør det. Derfor er det så viktig at diagnoser som stilles, holder mål, gjentar hun.

En barnesykdom

Å snakke om overfølsomhet for mat mener hun er populært for tiden.

- Aviser og ukeblader er proppfulle av artikler om kosthold, og man skulle nesten tro at annethvert menneske var allergisk. Undersøkelser viser da også at 25 prosent av befolkningen tror de har matallergi. Det virkelige tallet er faktisk fem prosent, sier hun.

=

Praktiske råd i barnehagen:

  • I noen tilfeller må barnehagen si nei til noen matvarer som nøtter, fisk og egg på avdelingen. Informer de andre foreldrene.
  • Barnet må alltid følges opp under måltidet, så det ikke kommer i kontakt med allergener. Avklar om barnet er allergisk mot å spise maten eller om det er snakk om kontaktallergi.
  • Barna må vaske seg også etter at de har spist, på hender og rundt munn. Det kan være nok at noen har litt makrell i tomat igjen på kinnet, hvis et barn har sterk fiskeallergi.
  • Det er viktig å lage mat som alle kan spise, eller at barnet med allergi får noe tilsvarende det de andre får.
  • Les alltid ingredienslisten på matvarene og skaff kunnskap om hvordan matvarer deklareres.
  • Godt renhold av kjøkkenredskaper og rundt bordet og bevissthet hos den som lager maten, er helt nødvendig.
  • Ikke overlat allergibarnet til en tilfeldig vikar.

Les mer på: www.shdir.no, www.allergikofferten.no og www.naaf.no

Men for en del barn er dessverre allergi en realitet og diett en nødvendighet. Matreaksjoner har en topp ved ettårsalderen, og vanligst er allergi mot egg, fulgt av kumelk. I tillegg står fisk, peanøtter, skalldyr, hvete og soya for 90 prosent av allergiske reaksjoner.

- Man skal også være oppmerksom på nye allergifremkallende varer som dukker opp i kostholdet vårt, som kiwi og ulike typer frø, sier Halvorsen.

Etter treårsalderen er reaksjoner på frukt og grønt som henger sammen med pollenallergi, vanligst. Melkeallergi forekommer hyppigst hos babyer, men de fleste har vokst det av seg innen skolealder.

- Det er en barnesykdom å være overfølsom for mat, for hovedmengden av dem som reagerer på mat, finner vi blant barn,forteller Halvorsen.

- Det viser at de fleste vokser allergien av seg. Derfor er det også viktig å undersøke barnet med jevne mellomrom, sier hun.

Vær konsekvent

Mange barn vokser allergien av seg, men ikke sitt og vent på at det skal skje. Lær dem heller å like den maten de tåler, oppforderer spesialpedagog Torunn Ones Narvestad ved barnerehabiliteringen på Ahus.

Hun har selv et barn med alvorlig allergi og er aktivt med i Norges astma- og allergiforbund (NAAF). Hun har også jobbet som førskolelærer. Slik har hun opparbeidet mange gode tips til en praktisk hverdag for foreldre med allergikerbarn.

- Ikke stakkarsliggjør barnet fordi det er allergisk. Det er lett å synes synd på barn som ikke tåler for eksempel egg, men hvem har sagt at marsipan og kokt egg smaker godt?, sier hun.

Narvestad mener også det er viktig å være konsekvent.

- Noen foreldre tillater at barnet får litt av det det reagerer på, i gode perioder. Dette advarer Narvestad mot.

- Det blir litt som å si: «Skal vi vente på grønn mann i dag før vi krysser veien?» Det er mye lettere for barnet med klare regler, sier hun.

Hun understreker også at barnehagen må akseptere barnets behov for kontroll. Barnet har gjerne opplevd minst hundre ganger at noen har tatt feil av maten.

Hun kjenner for eksempel selv til en gutt som måtte ha morens forsikring om at han kunne spise ditt og datt i barnehagen, og de ansatte måtte ringe henne før måltidet i tre uker før gutten ble trygg og fikk tillit.

- Slikt er viktig å akseptere. Vi må huske på at også ufarlige reaksjoner er plagsomme for barnet, sier Narvestad.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!