© M. CONSTANTINI/6PA/MAXPPP ILLUSTRATION EXPRESSIONS D'ENFANTS=

Positiv atmosfære

"Barn har et fantastisk potensial for livsglede, og det kan oppnås gjennom det å lykkes og bli sett".

Ivar Haug

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Hvem har vel ikke opplevd at det lett blir ampert når man skal ut døra om morgenen, eller det skal gjøres lekser? Klarer du å slutte å mase, kan du få et barn som samarbeider og blomstrer.

- Barnet kan samarbeide, men velger annerledes hvis mor eller far er stressa, sier Ivar Haug, pedagog med lang fartstid som kursholder for barnehager og SFO.

Haug arbeider innenfor LØFT-pedagogikken, en metode hvor man er opptatt av å bruke mest tid på det som faktisk virker i kommunikasjon med barn.

Han foreslår at dere lager et rollespill hjemme, der dere øver for eksempel på å komme seg ut av døra om morgenen - uten mas og gråt om yttertøy og tidspress.

- Trener man på dette i en positiv atmosfære når man har tid, kan det faktisk være ganske gøy, og det virker. Man kan for eksempel bytte roller, der barnet spiller mor, eller man kan ha et tegn sammen, som et dunk på hodet, som betyr at man skal gjøre det man har avtalt. Slik kan man få lek og humor inn i situasjonen som ellers skaper stress, sier Haug.

Hovedpoenget hans er at voksne må være mye mer bevisste på å legge til rette for mestring, slik at barnet kan se seg selv i rollen som den som får det til.

- Vi må bli mye flinkere til å se de små viktige lysglimtene, i stedet for å påpeke regelbruddene. Det handler om å flytte oppmerksomheten og bruke mer energi på det barnet sier og gjør som er bra, med det de lykkes med og får til, og litt mindre på korreksjon, sier Haug.

Han forklarer at nettopp dette er svært viktig for at barnet skal kunne utvikle et positivt selvbilde og få blomstre.

- Barn har et fantastisk potensial for livsglede, og det kan oppnås gjennom det å lykkes og bli sett. Noen barn har dette naturlig med seg, mens andre trenger mer hjelp til å synliggjøre hva de kan. Derfor må vi legge til rette for mestring.

"Det er nesten magisk hva som skjer når man bare snur om på problemet. Det er jo mye morsommere å lære seg noe enn å kvitte seg med problemer".Ben Furman

Snu på problemet

Når barnet sliter, for eksempel med å snakke sant, med å uttrykke seg verbalt framfor fysisk, eller med å lære seg å gå på do, er løsningen å finne ferdigheten bak problemet:

- Det er nesten magisk hva som skjer når man bare snur om på problemet. Det er jo mye morsommere å lære seg noe enn å kvitte seg med problemer, sier Ben Furman, den anerkjente finske psykiateren som er opphavsmannen til "Jeg kan!", basert på LØFT-pedagogikken. Han var nylig i Norge for å holde kurs om metoden i regi av Utviklingsforum.

Han foreslår at man sier til barnet: «Du, det er noe jeg skulle ønske at du kunne lære deg.» Eller at man inviterer til dialog og spør barnet: «Hva trenger du å lære deg for å ha det bra med vennene dine, for at det skal være lettere for deg i familien eller på skolen?».

- Som voksen må man også hjelpe dem til å se hvorfor det er lurt å lære seg ferdigheten, hva barnet vinner på dette, hvorfor det er bra å ikke sloss, spise matpakken, sove i sin egen seng, osv., sier Furman og legger til:

- Når barnet opplever at voksne er mest opptatt av lysglimtene, inspirerer det til framgang og utvikling.

Klarer du la være å mase når barnet ditt roter på rommet? Barn og roterom, barn og rot, foreldre og barn og roterom, rotete rom=

IKKE MAS: Klare vi foreldre å fortelle barna at vi er glade for at de leker fint sammen, istedet for å mase om at de ikke må slåss hele tiden vil trolig barna bli lettere å samarbeide med. © Foto: Colourbox

Pedagogisk metode

LØFT står for løsningsfokusert tilnærming og går ut på at man jakter på det som fungerer godt hos barnet. Man gir barnet mer oppmerksomhet når det viser framgang, og bruker tilsvarende mindre tid på korreksjon. LØFT er en anerkjent metodikk som opprinnelig kommer fra USA og som den finske psykiateren Ben Furman har utviklet videre til veiledningsopplegget Jeg kan!. sammen med to førskolelærere i Helsinki. I Norge har pedagogen Ivar Haug utviklet en versjon som kalles LØFT for barn, inspirert av Ben Furmans arbeide. På norsk finnes blant annet introduksjonsvideo, brosjyrer og bøker. Vil du ha mer info eller bestille materiell, kan du gå inn på www.sfonett.no. Du kan også ta kontakt via epost: basen@sfonett.no

Ros foran barnet

SFO-leder Elin Vestersjø ved Lunde SFO i Stavanger er en av dem som i Norge har omfavnet metoden.

- Vi ønsket å bli kvitt all kjeftingen og at barna virkelig skulle få kjenne at SFO-tid er en god fritid. Vi jobber etter den erfaringen at det du gir oppmerksomhet, får du mer av, sier Vestersjø.

Hele personalet har vært på kurs med Ivar Haug i regi av Stavanger kommune, og Lunde SFO ble nylig utpekt til byens beste SFO i en fersk foreldreundersøkelse.

- Etter at vi tok i bruk LØFT er det blitt en generell god tone mellom alle. Jeg merker det på humøret til de ansatte også, vi er flinke til å skryte av hverandre og gir hverandre klapp på skulderen. Vi hører også barna si til hverandre når de irettesetter hverandre: "Jeg vet dere krangler nå, men dere er jo egentlig gode venner".

SFO-lederen forteller at de ansatte også prøver å holde positivt fokus i foreldresamarbeidet. I samtale med foreldrene, prøver de alltid å fortelle hvordan barnet var med å løse konflikten ved å resonnere seg fram til en god løsning.

- Vi kan egentlig aldri bli flinke nok til å rose, sier hun.

Tommelen opp

Lunde SFO har en del barn med spesielle behov, og personalet har opplevd at det ofte er de samme barna som havner i klammeri og håndgemeng.

- Noen havner alltid i trøbbel og er vant til bare negativ tilbakemelding. For oss er det viktig å ikke trykke dem ned ytterligere. Det er jo nesten alltid noe positivt å trekke fram. Man kan si: "Jeg så at du lekte veldig godt før dere begynte å krangle, noe må ha skjedd!" Da viser man i samtalen med eleven at man ser ham og vil hjelpe. Dagen etter når eleven igjen leker med bestevennen sin er det vel så viktig å rose dem for å ha klart å skvære opp, sier Vestersjø.

Hun påpeker at man selvfølgelig må stoppe uønsket atferd, men at det handler om måten man gjør det på.

- Man skal ta barnet til side for å snakke til det, for irettesettelsen, det er det barnet selv som skal høre, mens rosen skal skje foran andre. Det er tommelen opp når barnet lykkes, når det inkluderer andre i leken, når det lar være å slå, når det hører etter, sier Vestersjø og legger til:

- Det betyr selvfølgelig ikke at man skal slutte å si nei, det ligger mye viktig veiledning i det ordet, men det er så deilig å slippe å si «ikke gjør det» store deler av dagen, sier hun.

"Vi ønsket å bli kvitt all kjeftingen og at barna virkelig skulle få kjenne at SFO-tid er en god fritid".Elin Vestersjø

Snu ryggen til

Førskolelærer Mona Sigvartsen Haugen, som også bruker LØFT-metoden i sin arbeidshverdag, vet at mange foreldre er slitne av konflikter med barnet. Hennes råd er å starte med den situasjonen som skaper mest sinne, enten det er maset på morgenen om klær, styret rundt leggetid eller situasjonen rundt middagsbordet.

- Snakk med barnet ditt om at du vil gjøre noe med dette. Ta det i fredstid, gjerne med barnet på fanget. Fortell hvordan du har det, og spør om dere ikke kan finne ut sammen hva dere kan gjøre.

Hun anbefaler også at man ikke maser.

- Snu heller ryggen til litt oftere, for mas stresser bare opp situasjonen. Dessuten er det veldig viktig å gi ros.

- Ikke ta det gode barnet gjør som en selvfølge, men gi ros, så han eller hun kan sole seg i det, sier Mona S. Haugen.

©David Laurens/6PA/MAXPPP ; ILLUSTRATION SUR LES ENFANTS=

Voksne må være mye mer bevisste på å legge til rette for mestring, slik at barnet kan se seg selv i rollen som den som får det til. Foto: Colourbox.no

TIPS:

  • Irettesettelsen, det er det barnet selv som skal høre, mens rosen skal skje foran andre.
  • Snakk med barnet ditt om at du vil gjøre noe med det som skaper uro mellom dere. Ta det i fredstid, gjerne med barnet på fanget.
  • Husk at det nesten alltid er noe positivt å trekke fram. Du kan si: "Jeg så at du lekte veldig godt før dere begynte å krangle, noe må ha skjedd!"
  • Inviterer til dialog og spør barnet: «Hva trenger du å lære deg for å ha det bra med vennene dine, for at det skal være lettere for deg i familien eller på skolen?»
  • Snu ryggen til litt oftere, for mas stresser bare opp situasjonen.

Slik vender dere en vond vane hjemme

Fra problem til ferdighet

Omdefiner barnets problem til en ferdighet som skal læres. Det er viktig at ferdigheten dere skal øve på, er konkret og overkommelig. For eksempel å dele med andre, eller å spørre om lov til å være med i leken. Den første ferdigheten barnet trener på, skal være så enkel at suksess nærmest er garantert.

Skap motivasjon

Snakk med barnet og hjelp det til å se hvorfor det er lurt å lære seg denne ferdigheten.

Gi ferdigheten et navn

La barnet velge et morsomt navn på ferdigheten som skal læres, slik blir det barnets greie, noe det kan bli stolt av. Det gjør det også enklere å fortelle om det til andre. Eksempel: Å lære å kle på seg raskt om morgenen kan få navnet «Lynet».

Hjelpefigur

Få fantasien med! Barnet kan for eksempel velge seg et dyr eller fantasidyr som skal hjelpe. La for eksempel barnet tegne, klippe ut bilder av sin hjelper og heng det godt synlig der barnet befinner seg.

Støttespillere

Engasjer en gruppe støttespillere som oppmuntrer barnet mens ferdigheten læres. Barn i barnehagen kan være hverandres støttespillere, eller besteforeldre og søsken. Deres oppgave er å vise interesse for barnets fremskritt og be barnet vise hvordan det går: «Vi har hørt at du er blitt så flink.»

Husk belønning

Legg planer for hvordan dere skal feire at barnet har lært ferdigheten. Dette er viktig for motivasjonen. Feiring handler ikke om kakestykker, men kanskje barnet får spille fotball i ti minutter ekstra ute før leggetid, eller får drikke av yndlingsglasset.

Vise ferdigheten

Skap situasjoner som gir barnet muligheten til å vise ferdigheten. For eksempel gjennom enkle rollespill. Tren ofte, og la barnet være med og bestemme hva som skjer når det glemmer seg eller ikke behersker ferdigheten godt nok. Da blir ikke nedturen så stor hvis bakefallet skulle komme.

Kilde: Ben Furman

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!