=

Vil dere prøve kostomlegging? Det beste er i så fall å søke kyndig hjelp. © Foto: Colourbox

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet publisert i fjor en studie som ser på sammenhengen mellom ADHD og mat. 40 barn med diagnosen ADHD, de fleste gutter mellom fire og åtte år, gikk på en streng diett som besto av vann, hvitt kjøtt, visse grønnsaker, ris og frukt. Resultatet var slående: To tredjedeler av barna ble helt symptomfrie, skriver forskning.no.

Etter den strenge testperioden på fem uker fikk barna gradvis tilbake den maten de hadde pleid å spise - én og én matvare. På den måten kunne man fastslå nøyaktig hvilke matvarer barna reagerte på. Flere av barna fikk tilbakefall av enkelte matvarer.

- Medisiner sjelden løsningen

- ADHD-barn bør som hovedregel ikke ha medisiner, mener den danske pedagogen og foredragsholderen Frede Braüner. Han har jobbet på en skole med mange ADHD-barn.

I dag går 10 000 danske barn på Ritalin, i USA er tallet på over 5 millioner. Mange av dem kunne sluppet hvis de hadde fått annen mat, hevder Braüner.

Han mener at å gi dem piller er å legge lokk på problemet.

- Dessuten kan Ritalin ha en del bivirkninger. Det ødelegger appetitten, og barna kan bli innadvente, sier Braüner, som mener piller bare skal gis der absolutt ikke noe annet hjelper.

- Da kan det være måten å hjelpe barnet på. Men det er uforsvarlig å sette barn på Ritalin uten å ha forsøkt for eksempel å endre kostvanene først, mener han.

Han får støtte av kostholdsguru Fedon Lindberg.

- ADHD er et symptom, ikke en sykdom. Du kan godt ta tabletter for å bli bedre, akkurat som du tar en smertestillende hvis du har veldig vondt i hodet. Men du kan ikke bare fortsette å behandle symptomene uten å bry deg om hva som er årsaken. Dessverre er det det som i altfor stor grad skjer i dagens medisin, sier Lindberg.

Fikk «verstingene» på rett kjøl

Frede Braüner erfarte allerede på 2000-tallet at kostholdet kan påvirke barns atferd.

Den danske pedagogen og foredragsholderen Frede Braüner jobbet på en skole i Danmark med 45 elever, mange av dem hadde diagnosen ADHD, og alle hadde atferdsproblemer. Så betydelige at de var gitt opp av andre skoler, de var virkelig «verstinger».

- Vi snakker om barn som ikke klarte å konsentrere seg om noe i mer enn fem minutter om gangen, sier Braüner til magasinet Glade barn på skolen.

Han reagerte på at barna gikk og kjøpte seg godterier og brus i hvert friminutt. Det kunne da umulig være bra?

Snart fikk han innført et forbud mot sukker og godteri. Det ble slutt på å gå i kiosken i friminuttene, de begynte med felles måltider på skolen, og foreldrene fikk kostholdsopplæring. Frukt og grønt er super mat.

- Barna fikk tilbud om vitaminpiller. Noen målte vi også mineralstatus på. Vi så for eksempel at påfallende mange manglet magnesium, forteller Braüner.

Også her var resultatene overveldende.

- Etter få måneder var mange av elevene kvitt problemene. Og de fleste opplevde en bedring.

Skolen og Braüner har fått mye oppmerksomhet i Danmark.

=

Frede Braüner

- Tillater vi at barn med atferdsvansker spiser søplemat, noe som dessverre altfor ofte er tilfellet, gir vi dem et ekstra handikap, sier den danske pedagogen og foredragsholderen Frede Braüner.

Frede Braüner har blant annet gitt ut boka som på norsk heter «Uten mat og drikke» (Damm undervisning). Han kommer til Norge en gang i året cirka, og holder foredrag på bestilling.

Les mer her: webkost.dk

Mange bedre uten melk

I perioden 1997-2008 ble det gjennomført en studie hvor man så på melk og barn med atferds- og/eller konsentrasjonsvansker her i Norge.

- Jeg jobbet som lærer i Stavanger, og en forelder kom og spurte meg om jeg trodde kostholdet kunne ha noe å si for barnas atferd. Det var jeg veldig skeptisk til, men jeg tok kontakt med dr. med. Karl L. Reichelt ved Rikshospitalet, som hadde forsket på proteinintoleranse lenge. Det han fortalte, gjorde meg så interessert at vi ble enige om å foreta en undersøkelse sammen, sier spesialpedagog og nå pensjonist Magne Nødland.

Reichelt fortalte nemlig at noen mennesker har problemer med å bryte ned melkeproteinet kasein, og at det i stedet dannes såkalte peptider. Teorien er at disse påvirker sentralnervesystemet og kan gi en opiumlignende effekt - barna blir rett og slett utsatt for en slags dop og reagerer med hyperaktiv atferd eller uro.

De hadde en gruppe på 20 barn som fikk fjernet melkeprodukter fra kosten. Noen hadde diagnosen ADHD, og alle hadde problemer med konsentrasjon.

- Også her var resultatet oppsiktsvekkende. Mange av barna ble helt symptomfri, de fleste opplevde en bedring, sier Nødland

Urinprøver underveis viste dessuten en tydelig nedgang av peptidnivået hos mange av barna.

- Dette er ikke noen vidunderkur for alle. Atferdsproblemer kan skyldes flere faktorer. Men mange urolige barn vil utvilsomt ha nytte av kostomlegging, sier Nødland.

ADHD

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Barn med store konsentrasjonsproblemer, men som ikke er hyperaktive, kan få diagnosen ADHD type oppmerksomhetssvikt, dette kalles ofte ADD (Attention Deficit Disorder).

- ADHD er et symptom

Braüner og Nødland får støtte av indremedisiner og kostholdsguru Fedon Lindberg.

ADHD-diagnosen stilles på grunnlag av symptomer, og kan ikke måles med en blodprøve. Og årsakene til problemene varierer veldig, forteller Lindberg.

- Hos noen kan matintoleranse være en stor del av det underliggende problemet, overfor eksempelvis melk, gluten, fargestoffer osv. Hos andre kan for mye tungmetaller i kroppen, for eksempel bly eller kvikksølv, bidra til slike symptomer, mens hos andre igjen kan det dreie seg om mangler i dietten - gjengangere her er magnesium, B-vitaminer og omega 3, sier Lindberg og fortsetter:

- Og det er ikke alltid slike mangler vises ved en blodprøve. Selv om for eksempel magnesiumnivået ser normalt ut på en blodprøve hos fastlegen, kan du fortsatt mangle det inne i cellene.

Han mener alle ADHD-barn må få en individuell, helhetlig og tverrfaglig behandling.

=

Fedon Lindberg

Alle ADHD-barn må få en individuell, helhetlig og tverrfaglig behandling, mener indremedisiner og kostholdsguru Fedon Lindberg.

- På vår klinikk ser vi på hver enkelt for å finne ut hvilke faktorer som spiller inn. Hvordan står det til med mage-/tarmfloraen, finnes det tungmetallbelastninger, har barnet intoleranser, hvilke tilskudd er nødvendig osv. Dessverre har vi et elendig system for å forfølge dette i Norge i dag, sier Lindberg, som ofte sender prøver til utlandet, fordi de ikke kan analyseres her hjemme.

«Du kan ikke bare fortsette å behandle symptomene uten å bry deg om hva som er årsaken.»

Indremedisiner Fedon Lindberg (drlindbergs.no)

Vil dere prøve kostomlegging?

Det beste er i så fall å søke kyndig hjelp. Ta for eksempel kontakt med Norsk proteinintoleranseforening (Npif). De har mye kunnskap på området og kan gi råd om seriøse behandlere rundt om i landet.

Les mer her: npif.no

«Ritalin har få bivirkninger i forhold til gevinstene. Det kan bety et helt nytt liv for barna.» Nina Holmen, ADHD Norge

- Barnets beste

Medisiner er fortsatt den beste måten å behandle barn med ADHD på, mener ADHD Norge. Det trengs mer forskning før de vil anbefale folk å legge om kosten.

- Selv om mediene av og til prøver å framstille det slik, finnes det ikke forskning som entydig viser at det man spiser, gjør barn med ADHD bedre eller verre, sier Nina Holmen, rådgiver i interesseorganisasjonen ADHD Norge. Hun fortsetter:

- Når det er sagt, så anbefaler vi gode rutiner, faste måltider og et sunt kosthold med mindre ferdigmat. Dette er spesielt viktig hvis du har barn med ADHD, slik at de får i seg de næringsstoffene vi alle trenger.

- Ritalin er redningen for mange

- Det finnes ingen henvisninger til kosthold på hjemmesiden deres. Er ikke det litt rart når nederlandske forskere så sent som i fjor publiserte en studie som konkluderer med at mange barn kan ha god effekt av kostomlegging? Mens her i Norge lar vi barna svelge ned ritalinen med sjokomelk på skolen?

- Jeg kjenner til den studien, men har ikke lest den i detalj. Vi er interessert i det som skjer av forskning på ADHD og kosthold. Men vi går ikke ut og anbefaler noe før det er dokumentert.

Holmen sier hun forstår det kan virke som et tankekors at vi gir ungene våre medisiner for å få dem til å passe inn i de firkantede rammene våre.

- Men nei, det er ikke det vi gjør. Å ha et barn med ADHD er veldig krevende. Det er store utfordringer hver dag, og det kreves struktur, det er hele tiden ting å passe på. Foreldrene velger om barnet skal få medisiner når diagnosen er stilt. De fleste takker ja, fordi de vil det beste for barnet sitt.

Hun forteller at medisinene gjør at barnet bedre klarer å konsentrere seg og får med seg ting, slik at han eller hun kan fungere i hverdagen.

- Ritalin har få bivirkninger i forhold til gevinstene. Det kan bety et helt nytt liv for barna, sier hun.

Holmen presiserer at medisiner alene ikke er nok:

- Det skal samtidig settes inn atferdsrettede tiltak og nødvendig tilrettelegging på skolen.

=

Heidi Aase

Frykten for Ritalin er hausset opp uten grunn, mener Heidi Aase, forsker og psykolog i Folkehelsa.

«Medisinene har gitt barnet deres og dem selv et bedre liv. (...) Da blir det feil at omgivelsene skal dømme dem.»

Les mer her: folkehelseinstituttet.no

- Overdreven frykt

- Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å sette i gang med medisinering av barnet sitt. Men vi skal huske at dette er velprøvde saker. Det er godt dokumentert at behandlingen er effektiv, og den gir få og relativt ufarlige bivirkninger, sier Heidi Aase, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun mener frykten for Ritalin er hausset opp uten at det er grunnlag for det.

- Men stadig flere barn får diagnosen ADHD og blir satt på Ritalin. Er ikke det en urovekkende utvikling?

- Ikke nødvendigvis, hvis flere barn får det bedre. Det viktige er at de som trenger det, får behandling. Økningen handler blant annet om bedre metoder for å fange opp disse barna.

Aase peker på at det er en stor andel foreldre der ute som er lykkelige over at de endelig har fått hjelp.

- Medisinene har gitt barnet deres og dem selv et bedre liv. Og de ser at det er ufarlig. Da blir det feil at omgivelsene skal dømme dem, sier Aase.

- Mener du at medisiner alltid er løsningen?

- Nei, atferdsrettede programmer mot foreldre har vist seg å ha god effekt når barna har atferdsproblemer. Og for mange fungerer en kombinasjon av dette og medisiner bra, sier Aase.

Les mer her: biomedclinic.no

Jenter overses ofte

Langt flere gutter enn jenter får diagnosen ADHD.

- Det er 6-10 gutter per jente som får diagnosen, sier psykolog og forsker Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

Man antar at det er flere jenter som sliter med dette, men at de ikke blir fanget opp i så stor grad som gutta.

- Konsentrasjonsproblemene arter seg ofte annerledes hos jenter. De kan for eksempel sitte ved pulten og drømme seg bort og tegne kruseduller framfor å utagere. På den måten plager de andre i mindre grad, og kan lettere overses, sier Aase.

Hun forteller at det er forsket lite på jenter og ADHD, nettopp fordi relativt få har fått diagnosen, men at man er blitt mer oppmerksom på dette nå.

Langt flere gutter enn jenter får diagnosen ADHD. © Foto: Colourbox

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!