Sengevæting
Tissing i sengen kan skyldes kosthold
Har dere en sengevæter, er dere slett ikke alene. Heldigvis er det hjelp å få – også for mange av dem som har forsøkt «alt».
Mellom 30 000 og 40 000 norske barn i alderen fem til 15 år tisser på seg om natten, viser tall fra NHI.no. For mange oppleves det naturlig nok som en stor belastning. Heldigvis vokser de fleste av seg problemet. Men når bør man som forelder begynne å bekymre seg?
- Man bør bekymre seg minst mulig - for kunsten å hjelpe barnet til å bli tørt uten samtidig å stresse det og påføre skyld og skam er en hårfin balansegang, sier Geir Flatabø.
Han er allmennlege og bruker mye mat som medisin i sin praksis.
- Men hvis barnet fortsatt sliter med dette etter seksårsalderen, og det ikke dreier seg om en urinveisinfeksjon, er det nok lurt å forsøke å finne årsaken, legger han til.
Flatabø anbefaler i så fall at man snakker med fastlegen, eller eventuelt med helsesøster.
Alarm eller tabletter
Årsaken til sengevæting kan handle om flere ting. For eksempel at blærekontrollen ikke er ferdig utviklet, eller at barnet sover så tungt at det ikke våkner når det må tisse.
- Den første behandlingen man bør prøve, er derfor en alarm som varsler når det blir fuktig, altså hvis barnet tisser på seg, sier Flatabø.
Meningen er at barnet etter hvert skal få trening i å våkne av seg selv når kroppen forteller at den må på do.
Problemet kan også skyldes at barnet har for lite av et hormon som hemmer urinproduksjonen om natten.
- Kommer man ikke i mål med alarm, kan barnet få tilskudd av dette hormonet i en periode. Det gis som tabletter eller spray, sier legen.
Fungerer ikke det heller, kan neste skritt være en type antidepressiva som påvirker signalstoffene i hjernen.
- Det er mye brukt, og hjelper mange. Og så langt vi kjenner til, er det ufarlig i de dosene som blir brukt, sier Flatabø.
Når alt er prøvd: Sjekk maten
Få tips og støtte
Geir Flatabø er fastlege i Ulvik i Hardanger, men tar også pasienter blant annet i Bergen og Oslo på forespørsel.
Han samarbeider med en kostholdsekspert som råder foreldrene når han for eksempel finner mineralmangler i blodet til barnet.
- Vil du forfølge kostholdssporet, kan det være nyttig å snakke med foreldre som har vært i samme situasjon, råder Flatabø.
De kan for eksempel kanskje gi dere tips om seriøse behandlere der dere bor. Eller bare fortelle sin historie og være en støtte. Sjekk ut diskusjonsforumet til Norsk proteinintoleranseforening:
I en god del tilfeller har det vist seg å hjelpe å endre litt på matvanene.
- En teori er at noen barn får en allergisk reaksjon av visse stoffer i maten, og at det fører til økt tissetrang. En annen er at barnet kan ha for høyt innhold av et stoff som kalles oksalat i kroppen. Når dette blir utskilt i urinen, oppstår en irritasjon i urinveiene, sier Flatabø.
- Kan du si noe om hvilke matvarer som ofte er årsaken, hvis det er noen som utpeker seg?
- Det er publisert noen studier på dette. Gjengangere er matvarer som også er innblandet i ulike former for atferdsvansker: sukker, melk og gluten.
Andre peker også på blant annet mais, sjokolade, Coca Cola, sitrusfrukter og visse syntetiske fargestoffer.
- Mye tyder dessuten på at et kosthold med mye sukker, hvitt mel og andre raske karbohydrater fører til at det dannes visse stoffer i tarmen som igjen kan påvirke vannlatingsfunksjonen. Få flere gode råd om behandling av sengevæting.
Tilskudd kan hjelpe
For andre ser det ut til å dreie seg om mangel på visse stoffer:
IKKE KJEFT!
For all del: Ikke kjeft når barnet har tisset i sengen. Barnet kan ikke noe for at det skjer, og det vil bare gjøre vondt verre. Vis forståelse og fortell ham eller henne at dette slett ikke er uvanlig.
- Magnesium er for eksempel nødvendig for styring av muskelspenning, og vil kunne minke urinblæras tendens til å trekke seg sammen. Mens magnesiumsalter binder oksalater i tarmen og vil kunne gi mindre irritasjon i blæra. Det siste er også viktig for produksjon av urinhemmende hormon, sier Flatabø.
Han forteller at det er en kjent sak at en del barn som sliter med ADHD og uro, også har sulfatmangel.
- Barn med konsentrasjonsvansker har også oftere problemer med sengevæting enn andre.
Hva kan vi gjøre?
- Hvilket råd kan du gi til foreldre som vil sjekke ut kostholdsfaktoren?
- Det er ingen risiko ved å utelate sukker, tvert imot, eller erstatte kneipp med glutenfritt brød. Hvis man sørger for nok kunnskap, er det også ufarlig med en litt mer omfattende kostomlegging. Hovedproblemet er gjerne å få det til, og motstand fra miljøet rundt, sier Flatabø.
Å fjerne melkeprodukter er heller ikke noe problem, forteller han, men da er det viktig å sørge for nok animalsk protein fra kjøtt eller fisk.
- Og sørg for at barnet får nok naturlig fett fra kilder som olivenolje, kokosolje, rapsolje, kjøtt, fisk og nøtter. En vanlig problemstilling er nemlig at de får for lite fett i maten, sier Flatabø.
- Bør man kutte ut én og én ting?
- Det kan man. Men det går også an å få utført målinger av blod og urin for en sikrere diagnose.
Trøblete proteiner
Proteiner i vanlige matvarer som melk og hvetemel kan gi en rekke symptomer som ikke kan forklares med tradisjonell allergi, sier Merete Askim. Hun er ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Avdeling for teknologi på Høgskolen i Sør-Trøndelag.
For selv om melk og korn tåles godt av de fleste, kan det gi store helseproblemer for noen få.
- Noen har problemer med å fordøye visse proteiner i maten, fordi enzymene i tarmen som skal bryte dem ned til mindre enheter, mangler eller gjør jobben for dårlig. Dette gjør at de bare brytes delvis ned og ender opp som små biter - peptider - som lekker over i blodet, sier Askim.
Hun forteller videre at peptidene kan hope seg opp og påvirke den biokjemiske balansen i hjernen. Dette skal kunne forårsake en rekke lidelser som epilepsi, autisme, hyperaktivitet, uforklarlige voldelige atferdsproblemer, migrene, og leddgikt, for å nevne noen.
I tillegg kan peptidene føre til sengevæting og plager i mage- og tarmkanalen.
Ikke særlig hyggelig lesning. Trøsten er at det enkelt kan oppklares hvis dette er årsaken til at barnet ditt tisser i sengen:
- Slike peptidrester kan påvises ved en spesiell urinprøve, sier Askim.
Slike prøver tilbys blant annet her: neurozym.com og bmlab.no
Får hjelp av kiropraktor
Hvis dere har sjekket ut de vanligste årsakene uten at det har gitt resultater, kan det være smart å ta en tur innom en kiropraktor også.
- Vi ser at mange barn helt klart viser bedring som følge av vår behandling, sier kiropraktor Kari Gunstad ved Klinikk for alle, avdeling Storo.
Det er gjort lite forskning på området, men det finnes noen mindre studier som viser at kiropraktisk behandling kan ha en positiv effekt - uten at man vet hvorfor.
- I mange tilfeller kan årsaken ligge i ryggsøylen, noe som kan føre til at nervesignalene mellom blæren og hjernen blir svekket eller blokkert, sier Gunstad.
Behandlingen går ut på å løsne opp spenninger og låsninger i ryggsøylen og bekkenet.
- Det er helt trygg; vi bruker enkle og milde grep på barna, og de fleste synes faktisk det er morsomt å komme til oss, forteller Gunstad.
Raske resultater
Kiropraktikk hjelper ikke på alle, men når det funker, skal man kunne se resultater raskt:
- Ofte kommer bedringen etter bare to til fem behandlinger.
Jo eldre barna er, jo bedre effekt har behandlingen, er Gunstads erfaring.
Kanskje en trøst for mange, siden dette ofte er et problem for barn langt opp i tenårene.
Hun understreker at de ikke hevder de kan kurere tilstanden.
- Men all erfaring tilsier at kiropraktisk behandling er et godt alternativ når annen sykdom er utelukket.
Hypnose kan funke
Ifølge en undersøkelse som ble gjennomført på Rikshospitalet i 2004, kan hypnose ha god effekt mot sengevæting.
12 gutter i alderen 8-16 år deltok. De hadde på forhånd forsøkt både alarm og medisiner. Gjennom undersøkelsen lærte de selvhypnose. Tre måneder etter at behandlingen var avsluttet, var ni av dem nesten kvitt problemet. Etter ett år var de samme ni helt tørre.
Kilde: Tidsskrift for Den norske lægeforening.
Øvrige kilder: klikk.no, vg.no, matoghelse.no
Les også:
Slik får du i deg nok vitaminer.
Denne saken ble første gang publisert 27/02 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.