SUNN MOSJON: Å gå til og fra skolen kan utgjøre 40-50 prosent av barnas daglige fysiske aktivitet, målt i minutter. Men er veien trygg nok?=

SUNN MOSJON: Å gå til og fra skolen kan utgjøre 40-50 prosent av barnas daglige fysiske aktivitet, målt i minutter. Men er veien trygg nok? © Foto: Linda Schade.

Visste du at...

  • I 2006 var det bare 45 prosent av norske skolebarn i 1.-4. klasse som daglig gikk både til og fra skolen?
  • I 1950 var det fem ganger så mange barn som biler i Norge? I dag er det 2,5 ganger flere biler enn barn.
  • Foreldre som går eller sykler til jobben i stedet for å bruke bilen, gir signaler til barna om at dette er viktig for dem?

Kilder: Heftet Barn og fysisk aktivitet - med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. Les mer på www.tryggtrafikk.no.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

- Mange barn utsettes daglig for en trafikkfarlig skolevei, sier prosjektleder Elen Zickfeldt i Trygg Trafikk.

Men selv om det finnes lite statistikk over ulykker langs skoleveier rundt omkring i landet, er det trolig svært få barn som skades hvert år.

- Vi anbefaler ikke at de minste går alene til skolen. Når det gjelder større barn, avhenger det av skoleveien og barnets modenhet, sier Zickfeldt.

Det kan for eksempel være trygt å la en andreklassing gå alene til skolen hvis det er gang- og sykkelvei hele veien, eller barnet ikke trenger å krysse en vei med mye trafikk.

Samtidig kan det være utrygt å la en tredje- eller fjerdeklassing gå alene til skolen hvis skoleveien mangler fortau og er sterkt trafikkert.

- Fart, oversiktlighet, trygge overganger, trafikkmengde og veibredde er noen faktorer som er viktige når man skal avgjøre hvor trygg eller utrygg skoleveien er, sier Zickfeldt.

Følgegrupper

Etter hvert som trafikken langs norske veier har økt, har også barns fysiske form blitt dårligere.

Tidligere utgjorde skoleveien 40-50 prosent av barnas daglige fysiske aktivitet målt i minutter. I dag får mange barn mindre trim rett og slett fordi de blir kjørt til skolen.

Hvis dere vurderer skoleveien for farlig, finnes det alternativer til bilen. Mange foreldre organiserer seg og bytter på å følge barna til skolen. Blant annet finnes det et slikt prosjekt i Østfold som de har kalt «Gåbuss».

Skap en trygg trafikant

Det er selvsagt vanskelig å gi slipp på barnet den første gangen. Trafikk er farlig, og skolebarna føles ofte så veldig små.

- Foreldre bør alltid øve på skoleveien sammen med barnet. Snakk sammen om hvor det er trygt å gå, hvor det er tryggest å krysse veien og hva de skal se og lytte etter, sier Zickfeldt.

Hun minner dessuten om at det ikke alltid er den korteste veien som er tryggest. Kanskje er det en idé å lære barnet å gå en litt lengre vei for å ha en tryggere skolevei?

- Og la gjerne flere barn gå sammen med en voksen. Det er både hyggelig og sosialt. Snakk med barnet om trafikk, og prøv å se trafikken med barnets øyne. De er mindre enn deg og har et helt annet perspektiv. Det å bli en trygg trafikant krever tid og trening.

Husk at det er vi foreldre som har hovedansvaret for trafikkopplæringen.

Krav på skyss?

I noen tilfeller har barnet krav på skyss til skolen.

Er skoleveien over to kilometer lang (fire kilometer hvis barnet går i andre klasse eller høyere), eller særlig farlig eller vanskelig, kan barnet ha krav på skyss til og fra skolen.

Her er noen faktorer kommunen vil vurdere dersom dere vurderer å søke om dette:

  • Hvor er skoleveien?
  • Finnes det en alternativ vei som er bedre?
  • Hvor fort kjører bilene på skoleveien?
  • Hvor trafikkert er den?
  • Hvor godt tilrettelagt er den for fotgjengere?

Andre viktige faktorer er: Veibredde, sikt og sikthindringer, gangfelt og veiforhold om vinteren.

Foreldre må selv sende en begrunnet søknad om fri skoleskyss til kommunen.

Den bør inneholde en beskrivelse av de konkrete trafikkforholdene, samt en begrunnelse for hvorfor skoleveien er særlig farlig for deres barn ut fra alder, forutsetninger og eventuelle andre relevante forhold.

Innvilgelse eller avslag avgjøres som et individuelt vedtak, så hvert barn trenger en søknad med individuell begrunnelse.

La barnet synes

Reflekser bør henge i knehøyde, da mottar de mest lys fra billyktene. Refleks som beveger seg, synes best. Aller best er det hvis barnet har refleks på begge sider.

Alle reflekser er ikke like gode! En godkjent refleks skal være merket CE EN 13356.

Slik er de små langs skoleveien

Barn på 1. og 2. trinn:

  • Impulsive og spontane. Handler ofte uten å tenke seg om.
  • Forstår ikke alltid det de ser og hører i trafikken, og lar seg lett distrahere.
  • Klarer ikke alltid å bedømme fart og avstand.
  • Har ofte problemer med å se over hekker, parkerte biler eller andre ting som hindrer sikten.
  • Mange tror at biler kan stoppe momentant.
  • Forstår ikke alltid at biler kan dukke opp når de ikke ser dem selv.
  • Følger ofte regler ukritisk. Går for eksempel på grønn mann uten å sjekke om det er klart.

Barn på 3. og 4. trinn

  • Trafikkferdighetene er avhengig av relevant trening.
  • Er normalt i stand til å tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken.
  • Regler tilpasses i større grad, eller de lar være å følge regelen.
  • Kan være ukonsentrerte i trafikken. Særlig hvis de er flere sammen.
  • Kan virke større, mer erfarne og modne enn de egentlig er.

Kilde: Trygg Trafikks veiledningshefte «Særlig farlig eller vanskelig skolevei».

Les også:

ABC i grensesetting

Dyrebar frykt

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!