SKUMMELT: Den ferske skoleeleven kan bli frustrert etter overgangen. Plutselig står de alene og må forholde seg til mange nye regler.=

SKUMMELT: Den ferske skoleeleven kan bli frustrert etter overgangen. Plutselig står de alene og må forholde seg til mange nye regler. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Skolebarna er i konstant utvikling, både mentalt og fysisk. De er på vei mot voksenlivet, men det er mye som skal skje før den tid.

Den første motbakken kommer for mange allerede ved skolestart.

- Barna går fra å være konger og dronninger i barnehagen til plutselig å være minst igjen, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han er forfatteren bak bokserien «Forstå barnet ditt», og har blant annet skrevet om utviklingen som skjer når barnet er mellom fem og åtte år.

Store forskjeller

Ulvund tror overgangen fra barnehage til skole kan oppleves som ganske brutal for mange.

Som foreldre er det greit å vite at de raskt vil komme over det.

- Dette er mer en utfordring enn et problem. Overgangen gjelder for alle seksåringene, men det er store individuelle forskjeller på hvordan barna takler det. Vi må huske på at det faktisk kan være nesten et helt års aldersforskjell mellom mange av barna. Denne forskjellen er spesielt påfallende i førsteklasse, sier Ulvund.

Frustrerende første

Seksårsalderen beskrives ofte som «den første puberteten». Mange foreldre opplever at barna endrer seg etter at de begynner på skolen. Det er helsesøster Veslemøy Ruud ved bydel Nordstrand i Oslo helt enig i. Hun skjønner at den ferske skoleeleven kan bli frustrert etter overgangen.

- De går gjennom en selvstendighetsutprøving. Plutselig står de alene og må forholde seg til mange nye regler. Det forventes at de tar ansvar: På skolen, i trafikken og hjemme, sier Ruud.

For plutselig er det klokka som avgjør hverdagen. Å begynne på skolen betyr som regel strengere leggeregime og krav om å være på plass til riktig tid.

- Da kan de bli trassige, de skjønner ikke konsekvensene av å ikke planlegge riktig. De minste barna er ikke så gode på tid og sted, det kan være frustrerende.

Gruer seg litt

Helsesøsteren tror også mange av seksåringene sover litt dårligere om natten det første skoleåret.

- En del er blyge i begynnelsen, det er så mange nye mennesker å forholde seg til.

Mange gruer seg til alle de nye tingene. Mange får enkle former for lekser og kan få prestasjonsangst av tanken på alt som skal gjøres. Ikke minst språkutviklingen, det å lære nye ord og uttrykk kan skape utfordringer for mange, sier Ruud.

Lærevillige

- Mange opplever seg som verdensmestere, men samtidig er de sårbare og blir fort lei seg, sier Elisabet Dahle i Utdanningsforbundet.

Hun tror foreldrene opplever humørsvingninger hos barna oftere enn lærerne.

- De tar ut disse sidene oftere hjemme enn på skolen. Lærerne ser gjerne at barna oppfører seg annerledes når foreldrene er til stede.

Der og da

Dahle opplever førsteklassingene som ivrige, nysgjerrige og lærevillige dersom det er noe som interesserer dem.

- Seksåringene fokuserer på ting de er opptatt av, konsentrasjonen og arbeidsinnsatsen kan være grenseløs i tid og sted. For læreren handler det derfor i stor grad om å knytte fagkunnskap og læring til der barnet er og det de er opptatt av, sier hun.

INDIVIDUELLE REAKSJONER: Det er store individuelle forskjeller på hvordan barna takler overgangen. Mens noen får prestasjonsangst, kan andre oppleve seg selv som verdensmestere.=

INDIVIDUELLE REAKSJONER: Det er store individuelle forskjeller på hvordan barna takler overgangen. Mens noen får prestasjonsangst, kan andre oppleve seg selv som verdensmestere. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Sosialt aktive

Det er ikke bare det mentale som endrer seg hos barna etter at de begynner på skolen. Rent kroppslig skjer det også mye det første året.

- I begynnelsen er noen så små at de nesten ikke synes bak skoleranselen, mens andre har vokst mye. Men det skjer mye i løpet av det første året.

Fysisk sett er det store endringer for barna. Plutselig går de alene til skolen, og de må sitte stille ved pulten sin i tre kvarter om gangen. Det er de ikke vant til fra barnehagen, sier helsesøster Veslemøy Ruud.

Impulsive og rastløse

Ifølge Elisabet Dahle i Utdanningsforbundet er det aller vanskeligste for seksåringen å vente på tur.

- Uten tvil! Seksåringen er her og nå, impulsive og ivrige. Skjer det ikke noe med en gang, mister de interessen og begynner å kjede seg. Og de glemmer fort hva de har gjort tidligere. Det å forklare en seksåring at han må vente, er ikke så enkelt.

Hun opplever at førsteklassingene er flinke til å få seg venner og være sosialt aktive.

- Det er ikke alltid de husker navnene til hverandre, men de er likevel opptatt av leken de har sammen.

PÅVIRKER NATTESØVNEN: Helsesøster Veslemøy Ruud tror mange seksåringer sover dårligere om natten det første skoleåret.=

PÅVIRKER NATTESØVNEN: Helsesøster Veslemøy Ruud tror mange seksåringer sover dårligere om natten det første skoleåret. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Mestringsfølelse viktig

Professor Stein Erik Ulvund tror foreldrenes største utfordring er å styrke barnets selvbilde.

- Vær stolt av det ditt eget barn kan. Ha all oppmerksomheten hjemme i stedet for å være så opptatt av å skulle sammenligne med andre og hvordan de gjør det. Det blir så urettferdig i denne alderen, for alle barna er forskjellige.

- Barna må bevare troen på at de kan mestre ulike ferdigheter. Det er viktig for at de skal lykkes både sosialt og på skolen. Derfor bør foreldre prøve å bygge opp en opplevelse hos barnet som sier «jeg kan». Og da snakker vi om at de skal gjøre fremskritt utfra sine egne forutsetninger, sier Ulvund.

Tryggere i andre og tredje

Helsesøster Veslemøy Ruud opplever at barna er roligere når de begynner i andre- og tredjeklasse. Hun tror foreldrene også merker endringen.

- Andreklassingen er ofte litt tøffere og er blitt trygg i rollen som skoleelev. Tredjeklassingen er roligere. Da er ikke skolegården så skummel lenger, og man har funnet sin plass. Som helsesøster synes jeg denne aldersgruppen er veldig hyggelig å være sammen med, de er så mottakelige og takknemlige, sier Ruud.

I andre kan læringen begynne

Elisabet Dale i Utdanningsforbundet synes også det er stor forskjell på elevene fra første til andre trinn.

- Absolutt, men det skjer mye modning, læring og skoletilpasning det første året som man kan bygge videre på i andre trinn. Når elevene kjenner skolebygningen, rutiner, regler, medelever og lærere, har de et annet utgangspunkt for læringsarbeidet. At mange elever også har lært seg å lese, skrive og regne, bidrar til at læreren kan bruke andre læringsmetoder og oppgaver enn i førsteklasse der barna er mindre selvgående, sier Dahle.

Mer samstemte

Barnas mentale utvikling er konstant. Likevel opplever helsesøster Veslemøy Ruud at barna på tredje og fjerde trinn er ganske like.

- Det er ikke så stor forskjell på gutter og jenter i denne aldersgruppen. De leker fint sammen og er som regel av ganske lik størrelse. De har fått selvtillit til å snakke litt mer, og de krever mer av tiden på skolen. De har fått seg gode venner og er ofte samstemte. Året etter begynner de gjerne å lage klikker, så da dukker det opp litt flere problemer igjen. Men akkurat rundt niårsalderen er det ikke så mye elendighet, sier Ruud.

Tabuområde

Professor Stein Erik Ulvund oppfordrer alle foreldre til å sette av mer tid og lytte til barna. Først da kan foreldre følge med på utviklingen og forstå barnet bedre.

- Jeg har tro på felles arenaer. Måltidene er for eksempel et godt utgangspunkt for å kunne lufte både positive og negative opplevelser man har hatt gjennom dagen. Så mitt viktigste råd til foreldrene er å lytte, sier han.

- Det er mye de kan ha behov for å snakke om, for eksempel når det gjelder venner. Vennskap er egentlig et tabubelagt område, for barna vil ofte ha problemer med å innrømme overfor foreldrene at de er bekymret for om de får seg venner. Foreldre som er tilgjengelige, lytter og ikke overdramatiserer situasjonen, er det beste for barnet, sier Ulvund.

Samarbeid viktig

- Mitt inntrykk er at alle foreldre ønsker det beste for barnet sitt. Mange stiller opp og er gode støttespillere for barnet, klassen, skolen og lærerne. Men noen foreldre har selv slitt på skolen og har av ulike grunner mindre tillit til lærerne og skolen som system, sier Elisabet Dahle i Utdanningsforbundet.

Hun mener det er viktig at skolen og lærerne etablerer et godt foreldresamarbeid allerede fra begynnelsen av.

- Lærerne har en faglig og pedagogisk kunnskap om barnet, og foreldrene har en viktig kompetanse om sitt eget barn som det er nødvendig at skolen og lærerne får ta del i. En god dialog og et godt samarbeid gir det beste utgangspunktet for at barnet får god læring og omsorg, og opplever glede og mestring i hverdagen og livet sitt.

Les også:

Slik velger du riktig skolesekk

Gode råd til leselykke

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!