BARNAS UTVIKLING: Barn som vokser opp med kjæledyr utvikler selvbeherskelse, og lærer seg å ta ansvar.=

BARNAS UTVIKLING: Barn som vokser opp med kjæledyr utvikler selvbeherskelse, og lærer seg å ta ansvar. © Illustrasjonsbilde: Colourbox.com.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

- Kjæledyr er bra for barnas sosiale ferdigheter og bidrar til å gi dem et godt selvbilde, sier barnepsykolog Marianne Thompson.

Får barna lov å ta del i det nødvendige stellet gjennom vasking, kamming, helsesjekker og fôring, lærer de at dyr hele tiden trenger omsorg og tilsyn fra oss mennesker.

- Samtidig er det viktig at de lærer å respektere dyr og ikke oppfatter dem som leketøy. Slik utvikler også barna selvbeherskelse, sier Thompson.

Kjæledeggene har også mer umiddelbare positive effekter: Når mennesker klapper dyr, utløses for eksempel de gode endorfinene i kroppen som gir oss en følelse av velbehag. Et dyr kan også gi god trøst når livet går barnet imot.

- Ingen er så trofast og lyttende som et kjæledyr. Ikke sier det bort hemmeligheter, heller, sier Thompson.

Til låns

Mange har ikke anledning til å ha kjæledyr selv. Kanskje er det ikke lov der man bor. En i familien kan være allergisk, eller man har rett og slett verken tid eller nok interesse.

Men det finnes mange andre måter barn kan komme i kontakt med dyr på. Kanskje arrangeres det Åpen Gård i nærheten? Da får man anledning til å besøke en bondegård og komme i nærkontakt med dyrene.

Marianne Thompson forteller at Dyrebeskyttelsen i Bergen ofte trenger «kosehjelp», og at man kan være fosterhjem for dyr derfra.

Det finnes dessuten aktiviteter for barn med dyr (eller som ønsker seg dyr) som arrangeres flere ganger i året av ulike organisasjoner, klubber og hunde- og hesteskoler.

Og det kan godt hende naboen blir glad hvis dere tilbyr dere å lufte hunden hans!

Under lupen

Ved Høgskolen i Hedmark ønsker de å undersøke om barn som har gått i gårdsbarnehage og hatt jevnlig kontakt med dyr, har andre holdninger enn andre barn. Kan de mer, og er de sunnere? Dette er spørsmål de håper å få svar på når førskolelærere, lærere og barn i første og femte klasse skal intervjues og fortelle om sine erfaringer.

Fylkesskolesjefen i Oppland tok initiativet til prosjektet for tre år siden. Neste år skal resultatene være klare, og førstelektor ved høgskolen Trond Vidar Vedum er spent på resultatet.

Han forteller at gårdsbarnehagene er svært populære, og høgskolens treårige studium Natur og bevegelse har nettopp natur- og gårdsbarnehager som et sentralt tema.

Meningsfylt

Ragnhild Finden Barka driver Kausvol gardsbarnehage i Stange i Hedmark, og er ikke i tvil om at det er utviklende for barn å ha omsorg for dyr.

- Gårdens og årstidenes rytme styrer vårt pedagogiske arbeid. På gården har vi et smådyrfjøs som barnehagen har ansvar for, med geiter, sau, gris, kaniner og høner. For oss er det viktig at barna får følelsen av å ha ansvar for dyrenes ve og vel. Det gjelder fôring, stell, kos og omsorg, sier hun.

Barnehagen fôrer opp en gris som slaktes og foredles før jul. De har klekket ut kyllinger som vokser seg store. Hønene gir barnehagebarna egg.

- Barna får opplevelsen av å delta i meningsfylt arbeid der alle er avhengig av hverandre, poengterer Ragnhild Finden Barka.

Dette får barna på gårdsbarnehagen:

  • Stelle og ha ansvar for dyr.
  • Dyrke mat, for eksempel med grønnsakhage.
  • Følge maten fra jord til bord.
  • Oppleve lokale tradisjoner knyttet til det pedagogiske opplegget. Mange knytter for eksempel til seg pensjonister som kommer og baker flatbrød eller forteller historier.

Øvrige kilder: Dyrebeskyttelsen i Bergen og hundisentrum.no

Les også:

Når doffen dauer

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!