Barn og foreldre
Rettigheter og plikter
Svært mange som gifter seg eller etablerer samboerforhold får barn. Mange har også barn fra tidligere forhold. Det er da viktig å ha innsikt i hvilke rettigheter og plikter man har som foreldre til mindreårige barn.
Felles foreldreansvar
Ektefeller som får barn får automatisk felles foreldreansvar for barnet. For ugifte samboere har det tidligere vært slik at de bare får felles foreldreansvar hvis de har avtalt dette. Ellers har barnets mor hatt foreldreansvaret alene. Men loven er nå endret, slik at ugifte samboere som er registrert med samme adresse i folkeregisteret og får barn født etter 1 januar 2007 også får felles foreldreansvar. For foreldre som altså ikke er gift og heller ikke bor sammen vil fortsatt moren få foreldreansvaret alene, med mindre de avtaler felles foreldreansvar.
Avtaler mellom ugifte foreldre om felles foreldreansvar må meldes til folkeregisteret for å være gyldig. Ektefeller eller ugifte samboere som har felles foreldreansvar for barna og som skilles eller går fra hverandre, vil fortsatt ha felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd, med mindre de avtaler at bare en av dem skal ha foreldreansvaret eller det blir fastsatt ved en dom.
Hva innebærer felles foreldreansvar?
Det er mange som ikke har klart for seg hva foreldreansvaret innebærer og som også blander sammen foreldreansvar og fast bosted og omsorgen for barnet.
Felles foreldreansvar betyr at foreldre sammen skal ta alle beslutninger av stor betydning om barna. Dette kan feks være valg av navn, skifte av etternavn, valg av trosretning, søknad om pass, flytting til utlandet og beslutning om større medisinske inngrep. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar vil begge foreldrene være verger for sine barn i økonomiske spørsmål. Det betyr at foreldrene i fellesskap skal ta beslutninger om forvaltningen av barnets penger, som f eks hvordan arv og gaver barnet har mottatt skal disponeres. Det samme gjelder dersom barnet har fått utbetalt erstatning fra forsikringsselskap el.l.
Hvis foreldrene har felles foreldreansvar må også begge samtykke i spørsmål om adopsjon av barnet. Det kan feks være aktuelt dersom foreldrene ikke bor sammen og den av foreldrene som barnet bor hos har giftet seg på nytt, og vedkommende ønsker å overta det formelle foreldreansvaret for barnet.
Omsorgen for barnet
Så lenge barnets foreldre bor sammen deler de omsorgen for barnet. Det innebærer at foreldrene sammen tar alle avgjørelser på vegne av barnet av mer hverdagslig art. Det gjelder f eks om barnet skal gå i barnehage, valg av skole, om barnet skal gå på skolefritidsordning, valg av fritidsaktiviteter m.v.
Men hva skjer hvis foreldrene går fra hverandre? Hvordan avgjøres da hvor barnet skal bo, hvor mye samvær barnet skal ha med den av foreldrene som det ikke bor sammen med og hvem har da rett til å ta beslutninger på vegne av barnet?
Fast bosted, samvær og delt omsorg
Tidligere brukte barneloven begrepet "daglig omsorg". Dette begrepet er nå tatt ut av loven og i stedet brukes begrepet "hvor barnet bor fast".
Barneloven fastslår at foreldrene kan avtale hos hvem av dem barnet skal bo fast hos etter et samlivsbrudd. Hvis foreldrene ikke blir enige om dette og saken bringes inn for retten, kan retten bare bestemme ved dom at barnet skal bo fast hos en av foreldrene og ha samvær med den andre.
Det følger direkte av loven at dommeren ikke kan avsi dom på en delt omsorgsløsning. Årsaken til det er at lovgiver har ment at hvis ikke begge foreldre er enige om at de skal praktisere en delt løsning vil ikke forutsetningene være til stede for at det skal bli en ordning som fungerer til beste for barnet. Det vil da ikke være riktig å avsi dom på at foreldrene - mot den enes ønske - skal praktisere en slik delt løsning. Dette betyr altså at hvis den ene ønsker en delt løsning, men den andre ikke ønsker det, vil dommeren måtte bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene og ha samvær med den andre.
Hvis foreldrene blir enige om at barnet skal bo fast hos den ene og ha samvær med den andre, eller dette blir fastslått ved en dom, innebærer det at den av foreldrene som har barnet boende hos seg alene kan ta alle beslutninger på vegne av barnet av mer hverdagslig art. Det gjelder selv om foreldrene fortsatt har felles foreldrenanvar. Her er det viktig å være klar over at den barnet bor fast hos kan flytte med barnet hvor han eller hun vil innenfor rikets grenser uten at samværsforeldren kan motsette seg det.
Loven innførte for en tid tilbake en ny ordning som kalles "delt bostedsløsning", hvilket innebærer at foreldre kan avtale både at barnet skal være like mye hos hver av dem og at de skal ha lik beslutningsmyndighet på vegne av barnet. Ved en delt bostedsløsning blir foreldrene helt likestilt. Det har blitt mer og mer vanlig å avtale en slik ordning. Fordelen er altså å unngå at bare den ene av foreldrene har beslutningsmyndigheten på vegne av barnet. Hvis foreldrene avtaler delt bostedsløsning vil ingen av dem kunne flytte med barnet uten den andres samtykke.
Her er det viktig å være klar over at det er forskjell på "delt omsorgsløsning" og "delt bostedsløsning". Ved en delt omsorgsløsning bor barnet fast hos en av foreldrene, men den andre har 50% samvær med barnet. De deler altså omsorgen, men beslutningsmyndigheten ligger likevel hos den ene. Ved en delt bostedsløsning er både omsorgen og beslutningsmyndigheten delt likt.
Samværsforeldres rett til informasjon
Selv om det er den av foreldrene som barnet bor fast hos som alene kan ta alle avgjørelser på barnets vegne av mer hverdagslig art, er det likevel viktig å være klar over at samværsforeldren har krav på informasjon om barnet og rett til å bli hørt før det tas viktige avgjørelser på barnets vegne. Dette gjelder enten samværsforeldren har del i foreldreansvaret eller ikke. Hvis den som barnet bor fast hos planlegger å flytte med barnet og en slik flytting vil gjøre det umulig eller vanskeliggjøre gjennomføring av samværsretten, har bostedsforeldren plikt til å informere samværsforeldren før avgjørelse om flytting tas.
Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos har krav på informasjon om barnet fra f eks barnehage, skole, helsevesen, sosialkontor, barnevernstjeneste og politiet, med mindre disse etatene har en lovpålagt taushetsplikt i forhold til den andre foreldren.
Rettssaker om barnefordeling
Rettssaker om hvor barn skal bo fast og fastsettelse av samvær er veldig belastende for begge parter og ikke minst for barna saken gjelder. Før en sak kan bringes inn for retten må foreldrene ha gjennomført mekling på familievernkontor for å se om det kan oppnås enighet. I de aller fleste tilfeller vil det være best for barna hvis foreldrene klarer å komme til enighet og unngår en rettssak.
Som nevnt ovenfor er det viktig å være klar over at retten ikke har anledning til å avsi dom på delte løsninger, verkavgjørelser en delt omsorgsløsning eller delt bostedsløsning. Men retten kan likevel avsi dom på at den som barnet ikke skal bo fast hos skal ha så mye samvær at det er tett opp mot 50%.
For noen år tilbake ble det innført nye regler i barneloven om hvordan barnefordelingssaker skal behandles i retten. Partene kan nå kreve at det innkalles til saksforberedende møter i retten hvor det også er en psykolog til stede som sakkyndig. Psykologen og dommeren vil da forsøke å få partene til å komme frem til gode løsninger for barna og samtidig redusere konfliktnivået mellom foreldrene.
Foreldreansvar etter dødsfall
Hvis foreldre har felles foreldreansvar og den ene dør, får gjenlevende foreldre foreldreansvaret alene. Dette gjelder også selv om bare den som døde hadde foreldreansvaret alene.
Hvis dødsfall fører til at ingen lenger har foreldreansvar for et barn, må retten ta stilling til hvem som skal overta foreldrenansvaret for barnet. Hvis det er flere personer som melder seg med ønske om å overta foreldreansvaret for barnet, må retten vurdere hvem som er best egnet til dette. Før retten tar avgjørelse om hvem som skal få foreldreansvaret for barnet skal barnets nærmeste slektninger få anledning til å uttale seg.
Barnets rett til å ta del i avgjørelser
Etter hvert som barnet blir eldre har det krav på å ta del i avgjørelser av betydning for seg selv. Hvor stor vekt det skal legges på barnets egne meninger øker etter hvert som barnet blir eldre.
Barn som har fylt 7 år skal få anledning til å si sin mening før det blir tatt avgjørelser om f eks hvor barnet skal bo hvis foreldrene går fra hverandre, og hvor mye samvær barnet skal ha med den av foreldrene som det ikke skal bo fast hos. Når barnet har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om f eks valg av utdanning. Barnet bestemmer også da selv om det vil melde seg inn eller ut av foreninger m.v.
Forvaltning av umyndiges midler m.v.
Vergemålsloven har regler for hvordan umyndige personers midler skal forvaltes. Umyndige er både barn under 18 år og voksne som av ulike årsaker er blitt umyndiggjort.
Barn som har fylt 15 år kan selv inngå arbeidsavtaler eller si opp avtaler om arbeid. 15-åringen bestemmer da også selv over penger som det har tjent ved arbeid. Ellers er det vergen som bestemmer på barnets vegne i formuessaker. Et barn kan f eks ikke selv bestemme over penger vunnet ved lotteri el.l.
Hvis et barn mottar arv eller gave kan barnet ikke selv bestemme over midlene før det har fylt 18 år, med mindre giver eller arvelater har bestemt at barnet skal kunne bestemme over midlene før fylte 18 år. Vergemålsloven bestemmer videre at overformynderiet skal forvalte umyndiges midler som overstiger et nærmere fastsatt beløp. Dette beløpet er nå kr 75.000.
Det er viktig å være klar over at hvis barn blir eiere av store beløp vil det kunne få betydning for barnets rett til stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Hvis et barn har inntekt og formue over de fastsatte grensene så vil hele eller deler av stipendet omgjøres til lån.
Denne saken ble første gang publisert 18/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.