Den nærmeste befatningen jeg har hatt med et bryllup var da min yngre bror giftet seg. De fant en tid i kirken, en vakker brudekjole, hver sine forlovere, et kjempehyggelig festlokale, og inviterte 80 personer til bryllup og stor fest. Det virket som det gikk på skinner fra start til slutt, og jeg hørte aldri noe mas om hvor mye det var å stelle i stand.

De er ganske avslappet sånn. Og det gjorde det hele ekstra hyggelig - at det gikk an å få til det eventyrbryllupet der uten å sette verden på hodet. For jeg synes jeg så altfor ofte hører om vordende bruder som gjerne halvannet år i forveien flyr rundt og ser på festlokaler, kjoler, bestikk, duker og invitasjoner som skal matche for at bryllupet skal bli perfekt. Joda, det er en viktig og stor dag - men det kan da ikke være nødvendig å la bryllupet gjennomsyre alt man gjør og foretar seg i et helt år?

Fascinert av talene

Det er likevel én spesiell ting ved bryllup som alltid har fascinert meg spesielt: Talene. Jeg gleder meg til de gode talene. Og grugleder meg til de dårlige.

Jeg kan ikke skryte av at jeg har slitt ut smokingen i altfor mange bryllup, men jeg har hørt nok taler til at jeg kan skille en god tale fra en mindre god tale, og en mindre dårlig tale fra en irriterende dårlig tale. Og jeg har vel en viss formening om hva som skiller disse fra hverandre.

Nå er det jo vanskelig og urettferdig å sammenlikne talen til tante Asta på 65 og f.eks en av forlovernes taler, både i innhold og form. Eldre mennesker har gjerne holdt noen taler i sitt liv, og har sin egen stil og sin naturlige sjarm som man ikke kan eller skal ta fra dem. Men jeg synes det ofte er de yngre gjestenes taler som fremkaller litt svett stemning og vondt i magen.

Og artig nok kan pinlig dårlige taler ofte være så motsatt underholdende at de likevel blir minner for livet. I hvert fall husker man en katastrofalt kjedelig tale bedre enn en middelmådig tale. Dog er det kanskje ikke noe man ønsker å bli husket for.

Unngå fellene

Vi er alle forskjellige, med forskjellige evner, styrker og svakheter, og man kan ikke forvente at alle som skal tale i et bryllup er glimrende på både innhold og fremføring. Men i bunn og grunn tror jeg egentlig at gode bryllupstalere bare unngår en del feller, bevisst eller ubevisst, som de dårligere talerne plumper rett i med lakkskoene på. Og klarer man bare å unngå de vanligste feilene, er det slett ikke så vanskelig å komme seg gjennom talen til 19,5 i stil.

Dette er rådene du bør følge:

  • Ikke skriv med en gang
  • Gi deg god tid til å gå med talen "gravid" i magen
  • Ikke tenk at du må være morsom
  • Ikke vær for lang
  • Ikke vær intern eller hemmelig
  • Ikke vær for opptatt av deg selv og talen din
  • Ikke ta det for seriøst

Kristians råd kan du lese utfyllende om i bladet Ditt Bryllup.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!