Smykker og ringer
Gullsmeden gir gode råd
Kundene forbinder ofte gullsmedene med livets store begivenheter som forlovelse, bryllup og runde år.
Bryllup og forlovelse er kanskje den anledningen der ungdommer kommer i best kontakt med fagmann og bransjen. Utvalget har etterhvert blitt betraktelig bedre, og det er store muligheter for individuell behandling av både gifteringer og morgengave.
Når det gjelder gifteringer er tofarget gull meget vanlig, samt diamant i dameringen, gjerne med mulighet for å sette i flere stener. I enkelte tilfeller kan også designet på dame -og herreringen variere. Gravering utvendig og på siden av ringen har vært en trend. Hjertemotiver i dameringen er også en del brukt. Bredde på ringene varierer fra 3mm til 10mm, men de bredeste ringene må man lage spesielt. Da kan må man få ringene helt opp i 15mm om man ønsker det. Det er blitt mer vanlig at man også velger profilen på ringene selv. Det vanligste her er buet innvendig, som gjør ringene mer behagelige å bruke, men det finnes over ti forskjellige ringprofiler å velge mellom. Overflaten på ringene kan man få fra klassisk blank til sandblåst eller hamret. Her er det uendelig med muligheter for de som ønsker noe litt anderledes.
Morgengave
Morgengaven har sin opprinnelse helt tilbake til det hedenske brudekjøp. Det var den prisen som brudgommen måtte betale til bruden og slekten hennes. På den tiden var det ikke snakk om bryllup slik som det er nå. Det eneste vilkår var familiens samtykke. På 1400-tallet hadde morgengaven en så stor økonomisk betydning for samfunnet at størrelsen var fastsatt med lov. I gamle dager hendte det at brudgommen ga morgengaven på selve bryllupsdagen slik at bruden ikke skulle bli lurt med en for liten morgengave. Dette ble senere forbudt. En tid var også morgengaven brudens livsforsikring. Hvis mannen døde, hadde hun rett til å beholde morgengaven, mens mannens slekt måtte dekke hans eventuelle gjeld.
Nå er verken morgengaven en kjøpesum eller en livsforsikring, men brudgommens gave til bruden. Den er et minne om dagen de ble gift, og et uttrykk for at han vil gi henne noe fint. Ofte gir brudgommen bruden et smykke som morgengave. Det kan være en alliansering, en ring man kan bygge videre på. Som oftest er det brukt diamanter som stener, disse passer også godt sammen med gifteringen. Man kan bygge videre på allianseringen ved andre anledninger, som for eksempel bryllupsdag, fødsler, fødselsdager og jubileer. En annen vanlig morgengave er smykke med hjerteform, gjerne med diamanter. I våre dager hender det også at mannen får morgengave. Smykker er populært også her.
Gullsmeden gir gode råd
Fargede edelstener: Fargestener har kommet for fullt i markedet. Mest i sølv, men nå også i gull. Men hva er en edelsten?
Historie
Edelstenens historie går flere tusen år tilbake i tiden, da de ble båret som amuletter for bl.a. å holde onde makter borte. Etter hvert ble edelstenene, fordi de var både vakre og sjeldne, et symbol på rikdom, status og makt. I tidligere tider fattet jødene forskjellige stener inn i yppersteprestens brystplate. Stentypene og hvllken plassering de hadde er nøye beskrevet i Det gamle testamente. Hver sten hadde sin bestemte betydning. På grunn av deres åndelige kraft og sin bestemte betydning ble edelstener senere fattet inn i kors og kalker. Biskoper og paver brukte også ringer med edelstener. Romerne fattet stener på sine sverd og våpen som beskyttelse i krig.
Hva er en edelsten?
Bare en liten andel av de ca. 3000 forskjellige stenene som finnes kvalifiseres som edelstener. Enklest forklart er mesteparten av edelstenene sammensatt av mineraler. Unntak er perler og koraller som stammer fra dyr, og rav, som er fossilt harpiks fra trær.
De mest kostbare fargede edelstenene er smaragder, rubiner og safirer. Det finnes også andre stener som kan oppnå svært høye priser på grunn av sjeldenhet, skjønnhet og farge. Jadeit og opal er eksempler på disse. Andre populære stener er bl.a agat, rav, ametyst, akvamarin, hematitt, lapis-lazuli, malakit, topas og turkis.
Edelstenenes verdi
Edelstenenes verdi beregnes ut fra 4 faktorer:
1) Farge: Edelstenens fargestyrke er viktig, og enkelte nyanser er mer kostbare enn andre. Man kan likevel ikke si at det finnes en "riktig" eller "gal" farge. Det finnes tusenvis av fargenyanser i gult, rødt, blått eller grønt. Det viktigste er at du velger stener på grunnlag av din egen personlige smak.
2) Sliping: Det er svært viktig hvordan stenen er slipt. Riktig sliping fører til at den opprinnelige fargen kommer best frem. Man forsøker å slipe stenen slik at den beste fargen oppnås når stenen betraktes ovenfra, samtidig som stenmateriale utnyttes maksimalt.
3) Klarhet: Selv om klarhet er viktig, er det slik at totalt feilfrie stener sjelden forekommer. Det er såkalte inneslutninger i nesten alle edelstener, også de mest kostbare.
4) Vekt: Størrelse og vekt er naturligvis medbestemmende for edelstenens verdi.
Stell av fargede edelstener
Dersom du behandler edelstenene forsiktig, kan de vare i generasjoner. Her er noen tips for stell:
- Edelstenen skal ligge separat i et mykt tøystykke når den ikke er i bruk. Stenen må aldri berøre andre stener.
- Ta på parfyme, håndkrem og lignende før du tar på deg smykkene dine.
- Rengjør smykkene med jevne mellomrom.
- Ta smykkene med til gullsmeden en gang i året for grundig rengjøring. Samtidig sjekkes fatningene for å se om de er i forsvarlig stand.
Hvor kjøper jeg fargede edelstener?
Når du kjøper en edelsten, investerer du i evig skjønnhet. Fordi det i et slikt kjøp både legges til dels mange penger i tillegg til personlig smak, er du naturligvis både interessert i , og best tjent med å gjøre et fornuftig kjøp.
Nå reiser mange til utlandet, og det kan være både fristende og spennende å tro at man gjør et "kupp". Imidlertid skal du ha svært gode fagkunnskaper for å gjøre et såkalt godt kjøp, og slike kunnskaper er det nok få forunt å ha. Dessuten er norske gullsmeder svært konkurransedyktige også når det gjelder fargede edelstener. Derfor vil vi på det sterkeste anbefale at du går til din egen gullsmed når du skal kjøpe edelstener. Av gullsmeden vil du få de nødvendige råd, og du er garantert et riktig kjøp. Dessuten vil gullsmeden yte service og ta ansvar for nødvendig ettersyn og eventuelle justeringer i årene etter kjøpet.
Diamanter
For amerikanere er en forlovelsesring det samme som en diamantring. Fullt så kategoriske er ikke vi nordmenn når vi setter likhetstegn mellom diamanter og kjærlighet, men det har en slik sammenheng at det også er forholdsvis akseptert her. Imidlertid behøver man ikke nødvenigvis tenke store diamanter, både smak og lommebok kan tilsi en mer beskjeden utgave! Men romantisk og hyggelig er det, både for kvinner og menn, å få et diamantsmykke fra den man er glad i.
Historie
Grekerne i antikken trodde at diamanter var biter av stjerner som falt til jorden. Noen kalte dem mere poetisk for "Guds tårer"! Til alle tider har det vært et romantisk skjær av mystikk omkring verdens mest fornemme edelsten. Navnet "diamant" stammer fra det greske Adamas, som betyr uovervinnelig. Grekerne kalte diamantenes ild for kjærlighetens flammer.
De første diamantene ble funnet i India ca. 300 år f.Kr. Siden ble det funnet diamanter i mange deler av verden, som Brasil, Russland og mange steder i Afrika. Frem til slutten av 1800-tallet var det bare de rike og mektige som kunne unne seg den luksus å smykke seg med diamanter. Med oppdagelsen av store diamantforekomster i Afrika og andre steder i verden, er diamanter i dag tilgjengelig i forskjellige størrelser, farger og prisklasser.
Smykkediamanter
Diamanter er sjeldne, og det er vanskelig å få tak i større diamanter. Når f.eks. 250 tonn malm sprenges ut, knuses og bearbeides, er det ofte bare en carat av grov og ujevn diamant tilbake. Av dette grovmaterialet kan igjen bare 20% brukes til smykkediamanter.
Hva bestemmer diamantens verdi?
Diamantens vekt, farge, klarhet og sliping er bestemmende for stenens verdi. Carat er vektenheten for diamanter. Selve ordet har sin opprinnelse fra frukten fra johannesbrødtreet. Disse fruktene ble nemlig brukt som vektenhet av oldtidens handelsmenn. En carat tilsvarer 0,2 gram. Carat er videre inndelt i punkter, og det er 100 punkter i en carat. Slik veier en 45 punkters diamant 0,45 carat.
En fargegradering av stenen betyr hvor mye stenens farge avviker fra det hvitest mulige -fargeløse. Totalt fargeløse, ishvite diamanter er svært sjeldne, og derfor mer verdifulle. Den beste måten å observere diamantens virkelige farge på er å se den mot en hvit bakgrunn. Selv om de fleste har en skygge av gult, kan de fåes i alle fargenyanser: gul, kanari, rosa, rød, grønn, blå og brun. Dersom fargene er tydelige og klare kalles de "fantasi-farger". Disse verdsettes også for sin vakre farge på samme måte som hvite diamanter verdsettes for mangel på farge. Som eksempel er den berømte Hope-diamanten blå, og velkjente Tiffany-diamanten kanari-farget.
Klarheten bestemmes av stenens innvendige inneslutninger og uregelmessigheter i overflaten. Antall, størrelse,plassering og farge vurderes nøye når klarheten skal bestemmes. Inneslutninger er naturlige "fødselsmerker" -flekker, streker eller andre uklarheter som har vært i stenen siden den ble krystallisert fra karbon for millioner av år siden. Jo færre og mindre inneslutninger, desto mer verdifull er stenen. Regelen sier at en diamant er luperen når et trent øye, under 10 ganger forstørrelse i godt lys, ikke kan se noen inneslutninger.
Spesialistene benytter spesielle uttrykk når de skal beskrive klarheten:
Gullsmeden bruker følgende betegnelser når de skal beskrive diamantenes farge:
River: Sjeldnest hvit
Top Wesselton: Sjelden hvit
Wesselton: Hvit
Top Crystal Meget lett tonet hvit
Crystal: Lett tonet hvit
Top Cape Tonet hvit
Cape: Litt gulaktig
Light Yellow: Gulaktig
Yellow: Gul
FL (flowness) Ingen ytre eller indre uklarheter
IF (internally flowness) Ingen indre uklarheter
VVS1- VVS2 (very, very small enclusions) Meget, meget små uklarheter
VS1 -VS2 (very small inclusions) Meget små uklarheter
SI1/ SI2 (Small inclusions) Små uklarheter
P1 (Piqé 1) Små synlige uklarheter
P2 (Piqé 2) Synlige uklarheter
P3 (Piqé 3) Meget synlige uklarheter
Diamantenes skjønnhet beror på evnen til å reflektere lys. Når den slipes riktig, slik at når lyset slipper inn fra toppen, vil lysstrålene bli kastet tilbake fra bakfasettene, og diamanten vil stråle i alle regnbuens farger. Diamanten slipes i henhold til en matematisk formel. En ferdig slipt diamant har 57 såkalte fasetter (flater). Den mest vanlige diamantslipeformen er brillianten. Andre kjente slipeformer er dråpe, smaragd-slip, navette og baguette.
Stell av diamanter
Diamanter må oppbevares i egnet smykkeboks eller skrin. De må ikke ligge løst, da kan de lage riper på andre smykker. Diamanter blir lett skitne og støvete, og kremer, pudder og såpe kan redusere glansen. Regelmessig rengjøring er derfor fornuftig. Hos gullsmeden får du kjøpt egnet rensemiddel. Du kan også benytte et mildt rengjøringsmiddel oppløst i vann. Dypp smykket i oppløsningen og skrubb det forsiktig med en myk børste. Skyll med rent vann og tørk med en myk klut. Husk at ringen og klørne rundt diamanten er laget av metall og derfor slites. Selv om diamanten er det hardeste mineral vi kjenner, og derfor uslitelig, kan det gå skår ved hardhent bruk. La gullsmeden derfor jevnlig kontrollere dine diamantsmykker.
Hvor kjøper jeg diamanter?
Det kreves mange års studier og erfaring før man er utlært fagperson i diamanter. En profesjonell gullsmed kan bl.a. forklare hvorfor diamanter som i utgangspunktet ser like ut, kan variere i verdi.
Perler
Perlekjedet er et "must" i enhver kvinnes smykkeskrin! Fullt så kategorisk skal man kanskje ikke si det, men perlesmykker har til alle tider vært av kvinners desidert mest populære smykker. Klassisk, rent, vakkert og varig, dersom du passer godt på dem. I fremtiden kan det bli vanskelig å dyrke perler. Derfor stiger perlene stadig i pris - en ekstra grunn til å skaffe deg eller ta godt vare på dine kulturperler.
Historie
Allerede for 5000 år siden lærte man å verdsette perler i Persia, Peru, Mexico og i Egypt. Lenge var det bare fyrster, konger, keisere og andre rike som hadde råd til å nye perlenes skjønnhet.
I renessansen ble det moderne med perledekorasjoner på sko, tøfler, hansker, kjoler osv. Da datteren til den prøyssiske kong Fredrik 1. giftet seg i år 1700, gikk bruden i kne under vekten av sin brudekjole som var utstyrt med perler. Kjolen veide nemlig 100kg!
I det gamle Hellas trodde de at perler hadde magisk kraft. Perlene bragte eieren lykke, elskov og styrke. Spåmenn brukte perler for å tyde fremtiden, og overklassen brukte dem i håp om å vinne kjærligheten.
Hva er en kulturperle?
En kulturperle er en perle som er laget av en levende østers som har lagt tynne perlemorslag rundt en perlemorskule. Denne kulen er plassert inne i østersen av mennesker. (En naturperle - såkalte ekte perler- dannes ved at et fremmedlegeme, f.eks. et sandkorn, har trengt seg inn mellom skallene på østersen, og dette irriterer østersen og får den til å lage et perlemorslag rundt fremmedlegemet). Alt annet som ligner perler, og som har en overflate laget av mennesker, er en imitasjonsperle eller uekte perle og skal være merket som dette.
Hvordan kan jeg anslå verdien av perler?
Det er flere forhold som må tas i betraktning når verdien av perler skal anslås. Under følger de viktigste.
Orient
Orient kalles den spesielle måten de tynne perlemorslagene har til å absorbere, bryte og reflektere lyset på. Denne lysbrytingen finnes bare hos kultur - og naturperler. Jo tykkere perlemorslaget er, desto bedre blir perlens orient. Slik blir perlen vakrere og får en "dypere glans".
Størrelse
Det er vanskeligere for en østers å danne store perler, og derfor er store perler sjeldnere og slik mer kostbare.
Fasong
Symmetriske perler har størst verdi. Runde, pæreformede eller ovale kalles symmetriske. Usymmetriske perler kalles barokke.
Sjeldenhet
Perler er i seg selv en sjeldenhet fordi det tar flere år å danne en perle, i tillegg til at de bare kan dyrkes på bestemte steder. Naturen lager få perler som er helt like i orient, fasong, størrelse og farge.
Forskjellige typer perler
Akoya er den mest vanlige kulturperlen. Den dyrkes i perleøsters langs kysten av Japan. Akoya-perlen er kjent for sin varme farge og blir sjelden større enn 9mm i diameter.
Sydhavs-perler dyrkes utenfor kysten av Australia. Perlene har ofte en sølvfarget glans, og de kan bli vesentlig større enn de japanske kulturperlene.
Burma-perler er stor kulturperler (10mm og større) som dyrkes utenfor kysten av Burma. De har en varmere farvetone enn Sydhavsperlene.
Mabe-perler er halvkuleformede kulturperler som dannes på innsiden av østersskallet. På undersiden limes en underdel laget av perlemor. Slike perler er rimeligere enn vanlige, runde kulturperler, og kan være opptill 30mm. Mabe-perlene brukes mest i ringer, øreringer og brosjer.
Ferskvanns-kulturperler dyrkes i muslinger i sjøer og elver. Perlene har som regel en uregelmessig form, gjerne avlange og har en hvitere glans. Ferskvannsperler fra Kina har i dag en så bra kvalitet og pris at de kan konkurrere med imitasjonsperler. Biwa kulturperler er ferskvanns-kulturperler som dyrkes i muslinger i Biwa-innsjøen i Japan.
Keshi-perler er små, svært uregelmessige perler. Keshi-perlene dannes naturlig i østers som brukes til å kultivere perler, og er slik et biprodukt av denne produksjonen.
Slik steller du kulturperler
Oppbevar perlesmykker hver for seg, eller pakk dem inn i et papir-lommetørkle eller et stykke stoff når de ikke er i bruk. Ta perlesmykkene på etter at du har benyttet hårspray, kosmetikk eller parfyme. Perlene kan vaskes med mild såpe og lunkent vann. Ca. En gang i året bør perlene kontrolleres. Bruk fører nemlig til at nylontråden som perlene er tredd på vil strekke seg og kan slites.
Hvor kjøper jeg perler?
Å fastslå verdien av perler er såpass komplisert at de fleste vanskelig kan gjøre det selv. Hos din hjemlige gullsmed vil du både få råd og naturligvis riktig pris. Dessuten krever perlesmykker en del ettersyn, som bare gullsmeden kan gjøre. Muligheter for forandringer av perlesmykket er også store.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2008, og sist oppdatert 03/05 2017.