Fugledansen

Cruiseferie er ganske så spesielt. En gang var jeg på jobb sammen med Silje Stang - på cruise. Jeg surret rundt som en flue på veggen og iakttok de andre passasjerene med fasettøynene mine. Med kamera i den ene hånden og mikrofonen i den andre, tok jeg del i folks liv mens de drakk og spiste seg tjukke fra øy til øy i Karibia.

Gjennomsnitts-cruiseren legger nemlig på seg fem kilo i løpet av en uke til sjøs - til tross for at det faktisk finnes trimrom om bord. Men med all den spisingen det er lagt opp til, skal det godt gjøres å få tid til å trene. Jeg klarte det én gang. Sto opp tidlig en morgen og løp noen runder under åpen himmel på joggedekket, mens en blodrød sol steg opp i horisonten. Det var en ganske sprø følelse å løpe rundt midt på havet grytidlig om morgenen. Den eneste lyden jeg hørte, bortsett fra min egen pust, var suset fra sjøen.

I spisesalen, derimot, er det vanskelig å høre sitt eget åndedrett. Lyden av et par tusen mennesker som spiser middag samtidig overdøver det meste. Det er god akustikk der også, slik at det ikke er nødvendig å snakke selv. Rundt oss virrer kelnere som på en bemerkelsesverdig måte sørger for at alle får mat og drikke noenlunde tidsnok.

Så skjer følgende: Hele kelnerstaben kommer veltende ned trappen, mens de lirer av seg fugledansen. Underholdningen er i gang. Jeg kjenner at det blir litt i overkant og tar med meg en øl ut på dekk. Der blir jeg stående en stund til blodtrykket igjen har stabilisert seg og konserten i spisesalen er avsluttet. Du kan mene hva du vil om en cruiseferie, men at den er full av kontraster, er det liten tvil om.