HAGE PÅ HYTTA:

Lettstelt hage ved fjellhytta

En hyttehage på fjellet må tåle kraftig vind. Beskyttelse mot uønskede gjester som spiser opp tulipaner og andre planter er også lurt.

BLANT FJELL OG DALER: Jo høyere du kommer, jo mer må plantene tåle.
BLANT FJELL OG DALER: Jo høyere du kommer, jo mer må plantene tåle. Foto: Foto: Brage Vestmo
Sist oppdatert

SERIE: HAGE PÅ HYTTA

Dette er del av en serie artikler om hage på hytta:

TIPS

Hyttas beliggenhet vil selvsagt bestemme planteutvalget - det er stor forskjell på hytte ved sjøen, innlandet og på fjellet. All den tid man ikke er på hytta hele tiden, er plantene i stor grad overlatt til seg selv. Velg derfor generelt planter som er tørketålende, sykdomsfrie og hardføre.

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

En hyttehage på fjellet krever mye av plantene. Vind kan gi tørkeskader, og vanntilførselen kan bli mangelfull. For å beskytte mot vinden, kan et lebelte av busker og trær gjøre hagen lunere både for deg og plantene. Innrammingen kan også beskytte mot uønsket besøk av rådyr og andre plantespisere. Inngjerding med skigard er både vakkert og ivaretar tradisjoner.

Furu fremfor gran

Velg helst planter som hører naturlig til fjellfloraen, som tåler sterk vind og klimaet. Lyng, prydgress, lavtvoksende stauder, fjellfuru og andre hardføre planter er et godt utgangspunkt for fjellhagen. Gran har et grunt rotsystem og liker jevnt fuktig jord, og egner seg derfor ikke til leplanting eller på tørr jord.

Fyll på med jord

Har du dårlig med jord på tomta (f.eks mye fjellknauser), vær raus når du skal fylle på med jord for å plante. Tenk på at plantene skal vokse og trives, og sørg for nok jorddybde.

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

Fjellstauder og blomsterløk

Fjellstauder - eller alpine planter, er perfekt for fjellhagen. 1-årige valmuer som f.eks kornvalmuen tåler de fleste forhold, de sår seg selv der de vil (eller du kan samle frø og strø ut der du vil ha dem). Av flerårige valmuer er sibirvalmuen flott, den er hardfør og er derfor populær nord i landet. Blomsterløk bør velges nennsomt, tulipaner og andre løk kan bli spist opp av sultne dyr, mens andre planter får stå i fred. I vår egen hage har bl.a. snøklokker fått stå i fred.

Sykdommer og skader

STEINBED: Fjellhagen er et godt utgangspunkt for steinbed. Velg ulike lavtvoksende stauder som tåler litt vind.
STEINBED: Fjellhagen er et godt utgangspunkt for steinbed. Velg ulike lavtvoksende stauder som tåler litt vind. Foto: Foto: Iril Kolle

Soppsykdommer som rust kan forekomme på bl.a. einer, men de fleste skadene vil generelt begrense seg til vind og tørkeskader. Knekte grener og vindskjeve busker må du regne med hvis hytta ligger værhardt til. Tildekking av planter når vårsola steiker som verst er lurt; husk det når du er innom hytta ved påsketider.

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

PLANTELISTE

Noen planter som tåler vind. Planter med fet tekst er egnet som leplanting.

Achillea millefolium (bakkeryllik)

SØT: Gentiana septemfida (søte) er en flott staude du må ned på kne for å se skjønnheten i.
SØT: Gentiana septemfida (søte) er en flott staude du må ned på kne for å se skjønnheten i. Foto: Foto: Iril Kolle

Aronia melanocarpa (svartsurbær)

Betula (fjellbjørk)

Calendula officinalis (ringblomst, ettårig)

Calluna vulgaris (røsslyng)

Cytisus (gyvel)

Crocus (krokus)

Daphne (tysbast)

Dianthus (nellik) ikke alle arter er egnet

Dicentra formosa (småhjerte)

Dryas octopetala (Reinrose)

Echinops ritro (kuletistel)

Empetrum hermaphroditum (Fjellkrekling)

Gentiana (Fjellsøte)

Gentiana sino-ornata (kinasøte)

Geranium (storkenebb)

Iberis (snøsløyfe)

Juniperus (einer, f.eks 'Fjellblå' eller krypende sorter som 'Nona Storhedder')

Larix sibirica (sibirlerk) egnet langs også langs kysten i Nord-Norge

Lilium bulbiferum (brannlilje)

Papaver rhoeas (kornvalmue)

Papaver sibirica (sibirvalmue)

Pinus mugo (buskfuru)

Pinus uncinata (bergfuru)

SAMPLANTING: Krypeiner og krokus går fint sammen.
SAMPLANTING: Krypeiner og krokus går fint sammen. Foto: Foto: Iril Kolle

Polemonium (fjellflokk)

Primula vulgaris (kusymre)

Prunus spinosa (slåpetorn)

Ranunculus glacialis (Issoleie)

Rhodiola rosea (Rosenrot)

Rhododendron lapponicum (lapprose)

Rosa pimpinellifolia (pimpinellrose)

Rosa rugosa (rynkerose)

Salix aurita (øyrevier)

Sambucus nigra (svarthyll)

Saxifraga oppositifolia (rødsildre)

Sedum (takløk)

Sorbus (hvitrogn) under tregrensen

Tagetes (fløyelsblomst, ettårig)

Kilder:

Fjellplanter (UiO Botanisk leksikon),

Botanisk hage: Fjellhagen,

boka 'RHS Plants for Places'

boka 'Hvilken plante hvor' av Jane Schul

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

Denne saken ble første gang publisert 20/05 2008, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også