ARKITEKTVILLA VED OSLOFJORDEN

Rå betong, frodig kunst

Den frodige kunsten gir liv til interiøret i den stramme eneboligen på høyden ved Oslofjorden.

STILREN: Boligen med tre plan er langstrakt og skjærer seg ledig inn i terrenget. Første nivå er delvis trukket inn under bakken. De to etasjene over er delvis åpne, noe som gir luftige rom med god utsikt. Jernvitriolbehandlet granpanel både ute og inne skaper en forbindelse og et samspill mellom husets ute- og inneareal.
STILREN: Boligen med tre plan er langstrakt og skjærer seg ledig inn i terrenget. Første nivå er delvis trukket inn under bakken. De to etasjene over er delvis åpne, noe som gir luftige rom med god utsikt. Jernvitriolbehandlet granpanel både ute og inne skaper en forbindelse og et samspill mellom husets ute- og inneareal. Foto: Sandra Aslaksen
Sist oppdatert

Den langsmale villaen strekker seg langsetter berget like ved Oslofjorden. Den skiller seg ut selv i et område med mange spesielle eneboliger. Det første som slår oss er hvor naturlig Lund Hagem arkitekter har tilpasset huset på nesten 400 kvm til den lett kuperte, vel ett mål store tomten. Den kryper riktig godt ned mot bakken uten at den dermed blir tung i uttrykket eller mister noe av sjøutsikten av den grunn.

Rå betong

Boligen virker smekker selv om det er brukt mye rå betong både ute og inne. Dette ikke så underlig, ettersom det er et av landets ledende arkitektkontorer som har signert prosjektet. Av private steder er de kjent både for kongeparets sommerferiested på Mågerø, Rimi-Hagens hytte på Sørlandet samt arkitekt Svein Lunds eget hus, en dobbeltvilla i Oslo.

Og her i villaen like ved sjøen, som nesten er for et stilikon å regne, merker vi Lund Hagems spesielle grep allerede i det vi kommer inn i entreen. Det himmelhøye rommet mottar oss med store, fargerike malerier og et piano i bakkant.

NEDERST/ØVERST: Inngangspartiet har lysinnfall, vinduer på tre kanter av rommet og det har dobbelt takhøyde. De to stuene i annen etasje har begge utsikt ned til dette himmelhøye rommet. Det moderne maleriet gir stor spenst i interiøret. Flere sove- og arbeidsrom ligger i topp-etasjen, og i gangen mellom disse værelsene står den danske designklassikeren, Finn Juhls "Oksestol" fra 1949 (bildet høyre side). Den er en kjempe i dansk møbelkunst.
NEDERST/ØVERST: Inngangspartiet har lysinnfall, vinduer på tre kanter av rommet og det har dobbelt takhøyde. De to stuene i annen etasje har begge utsikt ned til dette himmelhøye rommet. Det moderne maleriet gir stor spenst i interiøret. Flere sove- og arbeidsrom ligger i topp-etasjen, og i gangen mellom disse værelsene står den danske designklassikeren, Finn Juhls "Oksestol" fra 1949 (bildet høyre side). Den er en kjempe i dansk møbelkunst. Foto: Sandra Aslaksen

Både fra hovedstuen med glass hele veien ut mot vannet og fra den kombinerte dagligstuen/ biblioteket litt innover i boligen i etasjen over er det overblikk rett ned i dette sjenerøse gangområdet der vi kom inn i huset. Denne originale romkombinasjonen gir en spenstig gallerieffekt som trigger til å fortsette oppover og innover for å oppleve mer av husets særegenheter.

Lavere takhøyde

Studerer man grunnplanen over de tre etasjene ser man at de fleste rommene i huset er relativt små, men at de på grunn av alle de store vinduene og nærheten til terrenget oppleves som mye større enn de egentlig er.

Som følge av kommunale krav til bygningen, er takhøyden i øverste etasje lavere enn norsk standard. Denne utfordringen løste arkitekten elegant ved blant annet å legge et nesten tyve meter langt vindusbånd i taket i hele huset lengde. Dette forhindret at toppetasjen skulle oppleves som trang, lav og trykkende. Vindusbåndet er synlig på bildet over.

(Saken fortsetter under bildet)

Ellers merker vi oss hvordan de fleste rommene og etasjene er ledig knyttet sammen og kommuniserer utmerket med hverandre. Her er det på samme tid god kontakt og en passende skjerming mellom alle værelsene og nivåene.

SMÅ ROM: I grunnplanen over de tre etasjene ser man at de fleste rommene i huset er relativt små, her fra 2. etasje. De store vinduene gjør at rommene oppleves større.
SMÅ ROM: I grunnplanen over de tre etasjene ser man at de fleste rommene i huset er relativt små, her fra 2. etasje. De store vinduene gjør at rommene oppleves større. Foto: Lund Hagem

Gallerieffekt

Lund Hagem Arkitekter

Lund Hagem Arkitekter AS er et norsk arkitektkontor opprettet i 1990 av arkitektene Svein Lund og Einar Hagem. I det siste blant annet kjent for det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika (under planlegging, i samarbeid med Atelier Oslo) og bygg i den såkalte "Barcode"-rekka i Bjørvika. De har flere offentlige bygg, veltilpassede hytter langs kysten og moderne villaer på samvittigheten. Mange kjenner også til Svein Lunds egen villa: Villa Furulund.

Deler av stuen ut mot sjøen og terrassen mot sør har dobbelt takhøyde.

Dette gir overlys med en gallerieffekt som gjør rommet velegnet til presentasjon av bilder og kunst, på samme måte som arkitekturen gjør det i det luftige inngangspartiet.

Store skyvedører direkte til uteplasser samt sammenhengende vindusflater fra gulv til tak gir god kontakt og tilgang til det maleriske kystterrenget som omgir boligen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ved å bruke samme type jernvitriolbehandlet granpanel både ute og inne knyttet arkitekten ytterligere forbindelse og samspill mellom husets ute- og inneareal. Dette ujålete trepanelet er tilsatt litt sot. Dette er en teknikk som blant annet er brukt på bygninger i Frankrike og andre land i Syden.

Tidløs arkitektur

LEVENDE: Stuen er en frodig miks av arkitektens stramme linjer, moderne møbler og design. Resultatet er et både varmt og levende estetisk uttrykk.
LEVENDE: Stuen er en frodig miks av arkitektens stramme linjer, moderne møbler og design. Resultatet er et både varmt og levende estetisk uttrykk. Foto: Sandra Aslaksen

Vi besøkte huset høsten 2012. Daværende eier bemerket at han synes at arkitektonisk sett står dette huset i særklasse, og at det egnet seg utmerket til hans samling av kunst, reiseminner og antikviteter.

(Saken fortsetter under bildet)

- Å prøve å lage ting tidløst, altså ikke en så motebehengt arkitektur er en klar målsetting for oss. Vi er ikke tilbakeskuende i form, men kanskje i materialer og i plassering i terreng, fortalte arkitekt Einar Hagem i en artikkel i avisen Dagens Næringsliv. Denne selvkarakteristikken opplever vi som dekkende også for arkitekturen i denne boligen.

Dette var et utdrag av reportasjen som er publisert i Bo Bygg og Bolig Årgang 24. Vil du lese hele saken, og se flere lekre bilder fra huset, må du kjøpe bladet. Du kan bestille det fra oss.

BLIKKFANG: Både i stue, trapp og inngangsparti er maleriene plassert som såkalte «focuspoints». Bildene fungerer altså som markerte blikkfang som gir dybde og liv til rommene, og faktisk hele huset. Dette er viktig for å få litt frodighet inn i en bolig som er utpreget renlinjet og nøktern.
BLIKKFANG: Både i stue, trapp og inngangsparti er maleriene plassert som såkalte «focuspoints». Bildene fungerer altså som markerte blikkfang som gir dybde og liv til rommene, og faktisk hele huset. Dette er viktig for å få litt frodighet inn i en bolig som er utpreget renlinjet og nøktern. Foto: Sandra Aslaksen
KARAKTER : Biblioteket er varmt i stilen og ligger diskret tilbaketrukket fra de andre rommene i huset. Reiseminner og klassiske møbler gir karakter til rommet, og gjør det til et stilig, personlig sted å være.
KARAKTER : Biblioteket er varmt i stilen og ligger diskret tilbaketrukket fra de andre rommene i huset. Reiseminner og klassiske møbler gir karakter til rommet, og gjør det til et stilig, personlig sted å være. Foto: Sandra Aslaksen

Denne saken ble første gang publisert 19/01 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også