HAGESTELL OM HØSTEN
Gjør hagen vinterklar
På tide å gi hagen en siste finpuss før vinteren.
SAMLE INN FRØ FRA HAGEN
Har du lyst til å samle inn frø fra noen av sommerblomstene eller staudene? Frøene er modne til høsting når frøkapslene er tørre.
Ta med deg en konvolutt ut og rist frøkapselen over den, slik at små frø drysser nedi. Store frø kan plukkes med fingrene. På valmuer kan du klippe av hele frøkapselen, med stilk, og sette den opp ned i konvolutten.
La konvoluttene med frøene ligge i romtemperatur i et par uker. Så heller du frøene over i små, tette plastposer eller papirposer. Lagre posene mørkt og kjølig over vinteren. Frøene holder i mange år, men nyere frø spirer lettere.
Hagestell sent om høsten er det samme som å forberede hagen på vinteren. Et viktig prinsipp er å unngå å gjøre ting som fører til ny spiring og aktivitet hos plantene. Du skal med andre ord ikke gjødsle nå. Det er likevel nok av hagesysler nå som vinteren er rett rundt hjørnet.
Plenklipp og løvraking
Den siste gangen du klipper plenen før vinteren, bør du la den være litt lenger enn vanlig. Dessuten bør du bruke oppsamler på klipperen. Det er nemlig en fordel at så lite som mulig av det næringsrike planteavfallet blir liggende på plenen. Har du lite løv på plenen, er det nok å kjøre over plenen med bioklipper og mole ned finfordelt løv og klipp i plenen hvis dette er moderate mengder.
En av de viktigste oppgavene du gjør i høsthagen, er å rydde og rake løv. Det er spesielt viktig å samle opp sykt og skadet plantemateriale. For eksempel bør blader som er angrepet av soppsykdommer fjernes. Men ikke legg slike blader i komposten. Da forblir sykdommene i hagen din. På komposten er det kun kasting av friskt planteavfall som gjelder. Husk å legge annet avfall imellom lagene med løv.
Jordforbedring
Har du leirjord i hagen, er høsten en fin tid å grave opp nye bed på. Da får leirklumpene mulighet til å bli brutt opp av frost i løpet av vinteren.
Når grønnsakene i kjøkkenhagen er høstet og blomsterbedet vissent, kan du utnytte plantematerialet. Det gjør du ved å spavende planterestene ned i jorden. Da bedres jordstrukturen.
Staudestell
Avblomstrede stauder kan du klippe ned nå, slik at bedene ser pene og ryddige ut. Bor du i de deler av landet der vinteren er hard (sone 5 og høyere) bør du vente til våren med å klippe ned. Hvis plantene har vært angrepet av meldugg, rust eller andre sykdommer, må du klippe dem ned uansett og brenne avfallet.
Beskjæring
Det er lite du strengt tatt trenger å beskjære om høsten. Unge plommetrær kan ha behov for en beskjæring, og det kan være lurt å tynne i bringebærhekken. Da tar du bort alle gamle og tørre grener.
Nåletrær i hekk, som tuja og barlind, kan også beskjæres nå, hvis hekken er for høy. Begge to tåler hard tilbakeskjæring, da de skyter fra gammel ved (dette gjør ikke gran og furu!).
Løvfellende hekker kan tynnes hvis de er for tette. Pass på å fjerne skadde grener.
Rosene skal ikke beskjæres nå. Du risikerer å stimulere til ny vekst hvis temperaturen er for høy, og stilkene samt nye skudd fryser gjerne tilbake. Vent på våren og bjørkas "museører".
LES OGSÅ: Hold musene unna boligen
Beskytt mot vinterskader
Snøbrekk: Bind opp store planter, og pass på å riste av snøen på planter ute når snøen er tung og våt.
Rådyr/mus: Pakk inn i strie mot rådyrgnag, bruk stamme/barkbeskytter mot musegnag. Dette er en plastremse eller finmasket netting rundt stammen som hindrer gnag.
Rosene bør dekkes til om vinteren. Legg først 15-20 cm kompost eller hagejord rundt dem, så granbar. Noen sartere stauder kan ha godt av et lag granbar de også. Et tykt lag med (tørt) løv kan også gi en viss isolerende effekt mot kulde og vind. Fjern blader som viser sykdomstegn før du pakker inn rosene.
LES OGSÅ: Driv fram juleløken nå!
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2008, og sist oppdatert 01/05 2017.