UTRADISJONELT HÅNDVERK

Julenek ble tapeteventyr

Da Klare Semb Schee i 1938 vevde tapet av halm, visste hun ikke at det ville bli brukt i Oslo rådhus.

LYSEKTE: Tapetet er svært lysekte, og falmeflekker etter bilder, lampetter og liknende vil derfor ikke forekomme.
LYSEKTE: Tapetet er svært lysekte, og falmeflekker etter bilder, lampetter og liknende vil derfor ikke forekomme. Foto: Arild Kristiansen
Sist oppdatert

Håndarbeidet veving har alltid vært en tradisjon hos familien Semb på Biri. Det var derfor ikke så rart at Klare Semb Schee i 1938 prøvde å veve av andre materialer enn det som var vanlig - nemlig halm.

Det første tapetet ble laget av julenek og plassert på veggen i spisestuen på gården. Klare syntes selv at det var et spesielt pent skinn i tapetet, og det ble derfor invitert til selskap for å få uttalelser fra andre. Arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Paulsson var så begeistret at de bestemte seg for å bruke stråtapetet i sitt prosjekt for Oslo Rådhus.

Klare Semb Schee tok egenhendig tapetrullene med seg på toget til Oslo, leide seg en visergutt og ei handkjerre og fraktet rullene fra Østbanen til Oslo Rådhus. Det var harde tider, og det som var tiltenkt å være en biinntekt skulle fort vise seg å bli så mye mer.

LES OGSÅ: Nye vegger uten å male alt

I 1977 tok sønnen Torfinn Semb over driften av Biri Tapet. Etter hans overtagelse har produksjonen blitt effektivisert. I dag er det Torfinns eldste datter, Ingeborg Semb, som har tatt over ansvaret og fører tradisjonen videre. Tapetet har blitt kjent som tidløs, eksklusiv brukskunst. Noen av årsakene ligger i tapetets lange levetid samt dets evne til å passe inn i alle miljøer - alt fra det moderne til det klassiske. Bedriften har utvidet med flere produkter gjennom årenes løp.

Familien Semb har levert stråtapet til FN-bygningen i New York, Det Norske Kongelige Slott, Munch-museet, Skipsreder Fred Olsens kontor og Oslo Rådhus i tillegg til en rekke private hjem, ambassader, hoteller, restauranter og kontorer.

Produksjon på låven

Produksjonen foregår på låven hvor familien har renseri og vevstue. Halmen som brukes i produksjonen av tapetet dyrkes hjemme på gården. Tapetet består av en kombinasjon av halm og tråder i ulike fargenyanser - 5 ulike mønstre som hver kan veves i 10 forskjellige farger. Tapetet spesiallages til hver enkelt kunde og leveres i tre standard høyder: 2.40 m, 2.55 m og 3.00 m, i det antall løpemeter/bredde kunden har behov for. Rullen settes på høykant og rulles horisontalt bortover veggen. Dette gjør at man unngår skjøter på veggen.

Lysekte

MODERNE: Tapetet har lang levetid og passer inn i de fleste miljøer - alt fra det moderne til det klassiske.
MODERNE: Tapetet har lang levetid og passer inn i de fleste miljøer - alt fra det moderne til det klassiske. Foto: Arild Kristiansen
Rullen settes på høykant og rulles horisontalt bortover veggen

Tapetet er svært lysekte, og falmeflekker etter bilder, lampetter og liknende vil derfor ikke forekomme. I tillegg blir hull og merker etter spiker og skruer usynlig. Renholdet består av støvsuging, tapetet tørkes deretter med en klut oppvridd i lunkent grønnsåpevann.

Tapetet er enkelt å montere ettersom forarbeide er unødvendig. Det stiftes rett på veggen der underlaget tillater det. På mur/betong benyttes tapetlim for våte rom. Hvis mulig fjernes alle lister før tapetet rulles på veggen. Er det mulig å stifte tapetet, anbefales det å bruke stiftepistol med 6-8 mm stifter i hjørner, langs gulv, rundt dører og vinduer. Over store flater kan det være en fordel å stifte noen stifter midt på veggen slik at tapetet ikke buler ut fra veggen. På de flater hvor stifting ikke lar seg gjøre, påføres tapetlim for våte rom ved hjelp av grov sparkel eller en rulle på hele veggen. La limet fortørke i ca. 15 minutter, og rull deretter på stråtapetet.

For nærmere informasjon se www.biritapet.no

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også