Pseudotvillinger
Tette søsken
Hva er egentlig best: To tette fødsler eller tre-fire hvileår?
Mange ønsker seg barn med to års mellomrom. For noen kommer barna tette som hagl. For andre kommer de etterlengtet. Ett år, to år eller fire år. Ja, noen lar det kanskje gå ti-femten år før de går løs på runde nummer to. Men hva er egentlig det perfekte intervallet mellom søsknene?
- Det kommer nok an på hvem du spør: Barna eller foreldrene, sier helsesøster Veslemøy Ruud ved Bydel Nordstrand i Oslo.
Økende gjennomsnittsalder
Hun sier det er to nyanser man må se på når det gjelder de foreldrene som velger å få to barn med rask intervall.
- Tette barnefødsler ser vi ofte blant de som begynner å bli godt voksne og de som er veldig unge. Foreldre som er godt over 30 år når de får førstemann føler oftere at de må forte seg så de ikke blir for gamle. Den biologiske klokka begynner å tikke, og når de først begynner, så blir det ofte ikke så mange år mellom barna. Vi ser også at flere par velger å få flere, snittet i 2012 var 2,1 barn, sier Ruud.
Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Norge er nå 30 år, 31 år i Oslo. Tallet er økende og kan altså være en av grunnene til at noen velger å få barn tett. Men også blant de unge ser man en økende tendens til raske intervaller mellom svangerskapene. Da er spørsmålet om det var planlagt eller ikke.
- Det er ikke medisinsk uttalt at tette svangerskap er noe problem for mor, det eneste som blir sagt er at de første tre månedene etter en fødsel er det lite sannsynlig at man blir gravid igjen. Men det er for eksempel ingenting som tilsier at man ikke kan gå gravid samtidig som man ammer, så dette er et spørsmål og et valg som familiene gjør selv, sier helsesøsteren.
Stor overraskelse
Søsken med mindre enn to år mellom seg kalles ofte for pseudotvillinger. Lise Kristensen og Thomas Sjåvik fra Krøderen fikk sønnen Henrik 3. juni 2010. I utgangspunktet tenkte de at barn nummer to kunne komme om et par år. Men alt går ikke som planlagt.
- Jeg fullammet Henrik de første månedene, men etter fem måneder syntes jeg det begynte å gå trått med ammingen. Jeg var trøtt og til tider svimmel, sier Lise.
Hun tenkte ikke så mye over det, regnet med at det skulle gå over. Etter en stund besøkte hun jordmoren sin for å teste ut akupunktur for å øke melkeproduksjonen.
- Før jeg gikk stilte hun spørsmålet om jeg kunne være gravid. Den tanken hadde i grunnen ikke slått meg. Men graviditetstesten fra apoteket var helt klar i sin tale, sier Lise.
Fem måneder etter fødselen fant de ut at barn nummer to var på vei. Og frøet i magen var allerede to måneder stort.
- Følelsen var overraskende for oss begge, vi måtte bare le. For en naturfaglærer på ungdomsskolen burde det ikke komme som noen overraskelse at amming ikke er en prevensjonsmetode, verken med fullamming eller «nesten fullamming».
Kroppen klar
Til tross for overraskelsen var foreldrene glade med å skulle få en bror eller søster til Henrik.
- Vi hadde jo på forhånd bestemt oss for å prøve og få to barn. Kroppen min var mye mer klar fysisk enn psykisk, selv om jeg ganske nylig hadde født, så der var jeg heldig. Og når det gjaldt det psykiske var det kun det å bruke litt tid på faktisk å forstå at det var et nytt barn på gang, sier Lise.
Som så mange andregangsforeldre har opplevd: svangerskap nummer to gikk raskere enn det første.
- Jeg fikk ikke så god tid til å legge merke til de endringene som skjedde i de to første trimestrene. Henrik krevde jo sitt og gjorde at jeg ikke fikk like nært forhold til dette som når jeg gikk gravid første gang.
Ett år og tre dager etter forrige fødsel kom lille Nora til verden den 6. juni 2011.
Mange fordeler
Enten foreldrene har vært uheldige, alderen jobber imot dem eller at x og y ønsker et par såkalte kjærlighetsbarn, så kan det være positivt for barna å vokse opp med søsken som er tette i alder.
- For barna kan det være ideelt å ha noen å leke med, uansett kjønn. Og utenfor byene, der det er litt lengre avstand mellom husene og aktivitetene, kan det være enda mer positivt, sier helsesøster Veslemøy Ruud.
- Jeg møter mange søskenpar, og når jeg ser de med ett og to års mellomrom så er det veldig flott. De har ofte mye glede av hverandre og får gjerne de samme interessene helt fra starten av. Den minste arver så mye; både tøy, språk og aktiviteter.
Men selv om barna er tette så er det selvfølgelig kjemien mellom søsknene som først og fremst gjelder.
- Ingen barn er like, så det er alltid spennende å se hvordan de går sammen. Selv tvillinger kan være vidt forskjellige med helt ulike interesser, sier helsesøsteren.
For foreldrene, som har vært igjennom svangerskap, våkenetter og alt hva spedbarnslivet byr på i hverdagen, kan det være en stor utfordring når barn nummer to kommer.
- Disse familiene kan av og til slite litt, men det kommer an på hvordan de opplevde å få det første barnet. Om barnet for eksempel hadde kolikk, så sier det seg selv at tiden har vært slitsom, sier Ruud.
Hun hører ofte førstegangsforeldre sier at de kan få en liten en til ganske raskt, for det går så rolig for seg med den første.
- Men man vet aldri hvordan nestemann blir, smiler hun.
Kvelder i utakt
For tobarnsmamma Lise Kristensen har tilværelsen med pseudotvillinger vært helt fin. Men noen utfordringer har det selvfølgelig vært på veien.
- Den første tiden med ny baby er man opptatt, og det er ikke så lett å forklare eldstemann hvorfor oppmerksomheten må deles. Vi ble fortalt at vi måtte regne med søskensjalusi, også etter noen måneder. Det har vært en liten utfordring, sier Lise.
En annen ting de også har merket er utfordrende med tette barn, er at begge foreldrene blir opptatte med hvert sitt barn.
- Begge barna har vært på ulike stadier og dermed hatt mindre kontakt med hverandre. Vi har måttet ta oss av to små barn med helt ulike behov, til forskjell om vi hadde hatt tvillinger. Kvelder og netter har også vært preget av utakt og redsel for at den ene skal vekke den andre, forteller hun.
- Men både Henrik og Nora har vært helt normale, det har ikke vært et snev av kolikk, noe jeg ser for meg må være ekstremt slitsomt. Så vi skal ikke klage, forholdene tatt i betraktning.
Nok er nok
Men det er alltid lys i tunnelen. Etter hvert som Henrik og Nora har vokst til, har de fått mer glede av hverandre.
- Kommunikasjonen øker hele tiden. Nora nyter godt av alt hun kan lære av Henrik. Han får også stimuli av sin søster selv om hun er ett år yngre. Henrik synes den humørfylte og bestemte søsteren stort sett er morsom, sier mamma.
Nå er hun og mannen glade for at den mest slitsomme spedbarnsperioden er over.
- Sånn sett er vi strålende fornøyd med at det ble to tette. Vi kjenner jo på at vi ikke er i tyveårene, og synes det er godt å tenke på at vi ikke har en ny spedbarnsperiode med lite kontinuitet i søvnen foran oss om ett eller to år.
Lise synes også det er en fordel at de stort sett vil være på det samme nivået utviklingsmessig.
- Barnehage, skole, idrett, leking og ferieattraksjoner er eksempler på områder det kan være kjekt med to på samme nivå. Vi ser mange fordeler med to tette barn, og kun noen få utfordringer som går over etter en stund, sier hun.
Småbarnsforeldrene konkluderer med at det er slitsomt i begynnelsen, men mange fordeler etter hvert. Og om de har tenkt seg en til? Nå?
- Nei, vi har ingen ønsker eller planer om ett barn til tett. Vi har hele tiden ønsket oss to barn og er svært førnøyde med Nora og Henrik.
Les også:
Barnehagestart: Tips til ferskinger
Slik får ettåringene det bra i barnehagen
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.