Vil være en god mor, men..

Sist oppdatert

Spørsmål til jordmor:

Det er så mye jeg lurer på. Min mann og jeg har en sønn på 19mnd, hadde i 17mnd fødselsdepresjoner. Nå er denne heldigvis over og jeg merker stor forskjelll, men jeg merker noe annet også. I tilleg til at morsfølelsen endelig er komplett og jeg omsider greier å sette grenser for sønn vår så sliter jeg med hva som er riktig og galt i fohold til sønn vår. Som hvor lenge er det greit at de trasser når man skal pusse tenner(altså mnd over tid), og hva gjør man når man ikke tør å gå ut av huset fordi de får raserianfall når han ikke får viljen sin? og hjemme så slår han, men ikke i barnehagen. hva gjør vi feil? je vet at det ikke er barna som bare er sånn men at det er noe vi som foreldre gjør "feil", men jeg vet ikke hva. vi vil gjerne ha en til om et års tid, men vet ikke om vi tør. jeg føler jeg mangler så mye kunnskap i forhold til barneoppdragelse til å kunne få en til nå.... hva gjør vi med alt dette? vet at bufetat har kurs eler kan gi veiledning, men er det vikrelig nødvendig å kontakte de for å få dette marerittet til å slutte?

SVAR:


Hei! Flott at formen din er bedre. Hva som er riktig og galt når man skal oppdrar barn er vanskelig å si noe sikkert om. Men tips kan man gi hverandre! Tannpuss på små barn kan være et godt eksempel. Start med en god rutiner, og gjennomfør rutinen. Tannpuss daglig og helst morgen og kveld anbefales. Ikke drøy lengden på tannpussen, så lenge det er et problem. Vær kort og effektiv. Etter hvert som barnet forstår at "dette må jeg gjennom", kan tiden på tannpuss forlenges, om nødvendig. Barn rundt 2års alder har ofte en trass tid. Les gjerne boken : "Forstå 2 åringen." Mange familier opplever det samme som dere. Men barna må ikke holdes borte fra sosiale samvær. Pass på at dere selv er opplagte og planlegg turer ut f.eks. handleturer. Ikke bli for lenge bort av gangen. Prøv dere frem. Barn på din sønns alder er i ferd med å utvikle språket og jobber med kommunikasjonen med andre. Når barn slår, er det ofte et tegn på at de ønsker å få oppmerksomhet. Siden dette skjer hjemme, prøver han ut seg selv på trygge personer. Snakk med han om det, selv om han ikke klarer å svare, vil han helt sikkert forstå noe. Prøv om du/dere kan avlede han i vanskelige situasjoner. Når han evt. blir storebror, vil han få en annen rolle i familien. Dette kan bli positivt for dere alle. Spesielt for samspillet i familien. Flott om dere får plass ved et familieveilednings kurs. Det kan være med på å forebygge mange problemer for dere alle i familien. Jeg håper tiden med deres sønn ikke blir oppfattet som mareritt så lenge! Lykke til.

Denne saken ble første gang publisert 23/03 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også