Spørsmål: Hei. Sliter. Er gravid med nr 2 (etter 6 IVF forsøk, en belastning i seg selv), uke 28. Har hatt genital herpes i over 10 år, i perioder hyppige utbrudd. Smittet etter misbruk. Dette gjør min herpes ekstra belastende for meg. Jeg har så langt i svangerskapet hatt 6 utbrudd, og har en voldsom angst for å smitte vårt etterlengtede barn ved en vaginal forløsning. Dette nager meg hver eneste dag og all angst og skam etter det som skjedde den gangen jeg ble smittet blusser dessverre opp. Min fastlege (som kjenner meg godt gjennom mange år) mener jeg på bakgrunn av dette og vår lange prosess mot å bli foreldre bør settes opp til planlagt snitt. Merker det egentlig er dette jeg vil, fordi angsten blir for belastende for meg, men samtidig er jeg redd for at jeg skal oppfattes som hysterisk. At jeg skal trumfe gjennom et snitt som fører til alvorlige komplikasjoner for barnet eller meg selv.

Mitt første barn (også IVF) ble forløst med akutt snitt da jeg hadde utbrudd ved fødsel.

Planen (lagt i samarbeid med meg og fødeavdelingen) den gang var at jeg skulle begynne med Aciclovir og ha vaginal fødsel, med mindre jeg hadde utbrudd. Vaginal fødsel var mitt ønske. Fødselen startet i uke 38+0 og jeg hadde derfor ikke startet med medisiner. Jeg opplevde møtet med sykehuset ubehagelig. Etter mange år med utbrudd vet jeg når det er på vei. Jeg ga umiddelbart ved innleggelse beskjed om at det på kontroller på sykehuset i forkant av fødsel var bestemt at jeg skulle forløses ved snitt dersom jeg hadde utbrudd. Siden utbruddet var i startfasen var det ingen synlige lesjoner og jeg opplevde å ikke bli trodd på at det var utbrudd. Det var en belastning for meg å bli undersøkt på den måten jeg ble. De lette og lette etter sår, som jeg gjentatte ganger sa de ikke ville finne fordi det var snakk om symptomene jeg opplever siste timene før utbrudd. Plutselig handlet ikke situasjonen om det fantastiske forestående: Babyen vår som skulle komme, men om herpes og tanker rundt min forhistorie. I ettertid sitter jeg igjen med følelsen av at det var fifty-fifty sjanse for at jeg like gjerne kunne blitt nektet snitt den gangen. Dette tør jeg ikke en gang tenke på, fordi jeg noen timer etter snittet hadde et stort utbrudd. Jeg er livredd for å oppleve dette igjen og møte en lege som ikke vil ta snitt.

Jeg er om to uker satt opp til samtale med sykehuset for å planlegge, men føler et ubehag for å stå på snitt. Er redd mitt valg skal medføre alvorlige komplikasjoner som kunne vært unngått ved vaginal forløsning. Samtidig har min fastlege et poeng når han sier at bare angsten jeg føler med stor sannsynlighet kan provosere et utbrudd når fødsel nærmer seg og at jeg og dermed også barnet har det bedre om alt skjer i kontrollerte former i form av et elektivt sectio. Tenker på dette hver eneste dag og håper å kunne få noen råd som kan gjøre at jeg igjen kan nyte svangerskapet med ro i sinnet. På forhånd tusen takk.

Svar:

Retningslinjene er som følger:

www.legeforeningen.no

I utg.punktet bør du bare følge fastlegen din sitt råd.Dette er viktig siden fastlegen kjenner deg veldig godt.

Dersom du / dere har tenkt å få flere barn, er det viktigere å få til en vaginal forløsning enn hvis ikke, siden et 3.keisersnitt ikke er så bra.Dette er godt for meg å vite, før jeg gir deg videre råd innenfor min kompetanse.

Jeg synes at du bør ha rett til å bli fulgt godt opp på sykehuset av spesialister i gynekologi, på føde poliklinikken.Du bør bli tatt vare på slik at du skal slippe å engste deg resten av svangerskapet.

Jeg ønsker at du skriver til meg igjen, og da kan du legge ved mail adressen din på slutten av spørsmålet (den er det bare jeg som ser).

Du trenger antagelig flere råd.

Jeg ser absolutt at om du får innvilget elektivt keisersnitt vil det være det beste for deg, slik at du slipper å engste deg mer. Dette vil jeg tro vil gi deg et bra svangerskap videre.

Jeg er ikke den som kan bestemme, men bare gi deg råd.

Lykke til, jeg hører kanskje fra deg ?

Hilsen fra jordmor Ågot i Bam

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!