Spørsmål til jordmor:

Jeg og min samboer har vært sammen en del år nå og vi ønsker vel begge barn. Vi vil gjerne ha en stabil økonomi og jeg vil være ferdig med min utdannelse. For at du skal få en forståelse av mitt problem så velger jeg å fortelle litt om min barndom og mitt voksne liv. Jeg hadde ikke en idyllisk barndom, mor har anoreksi og far har alkoholproblemer og voldsomme humørsvigninger(har slått meg gjentatte ganger da jeg var barn). Han har også slått meg, min mor og mine brødre i oppveksten. I 2006 ble jeg voldtatt av en lege og senere samme år ble jeg forsøkt voldtatt på vei hjem fra byen. Jeg ble i januar d.å. operert for cin 3 forandringer i livmorhalsen. Legen sier jeg har igjen ca 1cm av den.Jeg har en sykdom som heter REM-sleep disorder, noe som gjør at jeg våkner ca 30 ganger pr. natt og aldri føler meg uthvilt. På den ene siden er det ikke noe annet jeg ønsker meg enn at jeg og samboeren min skal få barn, på den andre siden er jeg livredd. Jeg har STORE problemer med å gå til disse etterkontrollene etter operasjonen. Alltid når jeg er til lege så er jeg forberedt på at det kan skje en voldtekt igjen og jeg bruker alle beskyttelsesmekanismer jeg kan. Jeg takler svært dårlig at andre mennesker enn min samboer tar på kroppen min. F.eks deler jeg aldri ut en klem eller liknende til venner. Gynekologen som opererte meg sier at jeg må oftere på kontroller fordi jeg har såpass lite igjen av livmorhalsen og faren er der for senabort. Regner med at jordmødre etc. må kjenne "oppi der" mange ganger og tårene mine triller bare jeg tenker på at jeg må blottlegge meg totalt. forstår jo at jeg ikke kan føde med klærne på. Jeg sliter med vonde tanker om at jeg skal påføre mine framtidige barn den forferdelige oppveksten jeg hadde. Det jeg så lurer på er om jeg med bakgrunn i dette kan velge å få tatt keisersnitt? Jeg har forsøkt å gå til psykolog for å forberede meg på fødsel/graviditet, men det kom det intet godt ut av. Synes du det vil være urimelig av oss at min mor/far ikke får være alene med barnet? Vi ønsker å beskytte barnet vårt.Og bare for å legge til noe så er det ikke smerte jeg er redd for. Det er blottleggingen og den eventuelle faren for at noen skal forgripe seg på meg.

Svar:


Det er viktig at du får noen profesjonelle å diskutere dette med. Både du og samboeren din bør sammen få en samtale et annet sted enn her på nettet. Du er utrolig flink til å sette ord på utfordringen din. Skriv opp mailen din til meg her på Bam (den er det bare jeg som ser). Så prøver vi å finne noen som kan hjelpe deg i din nærhet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!