Helsesøster Veslemøy Ruud svarer på spørsmål fra leserne

Vår 3-åring vil ikke i barnehagen

Hun viser tegn på mistrivsel, og når vi henter henne er hun sint og innesluttet.

Avd. lederen sier at hun er så sjenert, og hun er mye mer stillferdig enn de andre barna. Hva skal vi gjøre for datteren vår? Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Avd. lederen sier at hun er så sjenert, og hun er mye mer stillferdig enn de andre barna. Hva skal vi gjøre for datteren vår? Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Sist oppdatert

SPØRSMÅL:

Hei! Vi har en datter på vel 3 år. Hun er veldig god og snill, morsom, beskjeden og noe tilbaketrukket spesielt overfor fremmede eller personer hun ikke har sett på en stund. Da bruker hun tid på å søke kontakt igjen. Dette kan også gjelde besteforeldre eller øvrig familie. Hun begynte for første gang i barnehagen da hun var ca. 2 år og brukte lang tid på å finne seg til rette. Det første barnehageåret knyttet hun seg dermed veldig til spesielt en av pedagogene som dessverre ikke skulle fortsette i år. Nå er der flere nye barn og voksne og hun viser tegn på mistrivsel. Det begynte med at når vi hentet henne i barnehagen kom hun løpende mot oss og slang seg rundt halsen på oss, for så å virke sur, sint og innesluttet resten av ettermiddagen/kvelden. Dette fortsatte en stund, og vi tok det opp med lederen som ikke helt forstår hva som skjer for alt virker så fint i barnehagen. Det eneste lederen sier er at hun er så sjenert og mye mer stillferdig enn de andre barna. Vi begynte å prate litt med datteren vår om dette, og fikk til slutt ut av henne at hun ikke har lyst å gå i barnehagen og at hun vil være hjemme. Hun sier hun ikke har noen å leke med og at hun savner mamma. Hun synes det er kjedelig og at hun er mye for seg selv. Enda en gang tok vi dette opp med lederen som igjen bare kunne si at datteren vår er beskjeden og forsiktig og at de som voksne skulle ta seg mer av henne.

I den siste tiden har vi som foreldre forsøkt å fremheve hvor kjekt det er å gå i barnehagen og hvor stor hun er som klarer dette "akkurat slik som de som går på skolen". Likevel, allerede før helgen er begynt, spør hun om når hun skal i barnehagen og at hun ikke vil. Et dårlig tegn, synes vi, er jo at hun også sier ofte at hun har vondt i mangen ... Hva kan vi som foreldre gjøre? Hun trenger jo å være sammen med andre barn? Hun går bare 4 dager i uken (hun har fri hver onsdag), likevel er det fryktelig slitsomt også for oss foreldre når hun kommer hjem hver gang og er sur, sint og melkete. Etter disse samtalene med leder synes vi jo også å ikke komme noen vei i og med at vi stadig får høre at "alt går så fint".

Hva skal vi gjøre for datteren vår?

Vi setter stor pris på svar. På forhånd takk for hjelpen!

SVAR:

Hei! Takk for spørsmålene dine. Jeg har noen tips til dere. Jeg forstår, at dette du beskriver er slitsomt i hverdagen for dere alle. Alle vil jo det beste for barna sine. Jeg vil anbefale dere å fortsette med å ha henne i barnehagen til faste tider. Pass på å ha god tid både ved levering og henting. Vær gjerne litt sammen med hennei barnehagen ved henting, slik at hun kan vise dere ting hun har holdt på med i barnehagetiden. Det er ikke hyggelig når hun viser tegn på mistrivsel. Snakk positivt om barna og de ansatte i barnehagen. Du skriver at dere har snakket med lederen, men ta dette også opp med de ansatte som har mest med henne å gjøre og gjerne også noen av de foreldrene til barn hun har knyttet seg til. Be ev. andre barn hjem f.eks. en ettermiddag eller en helg. La jenta deres bli trygg med andre barn. La henne være i sitt eget miljø. Kanskje hun ikke er så beskjeden, når hun er i sitt eget hjem med andre barn hun kjenner. Hun kan også ta med seg noen leker eller ting som hun er glad i og opptatt av til barnehagen. Snakk med de ansatt om dette. Da er det hun som er den som får vise fram noe hun selv er opptatt av. Det kan være nye leker, en bok eller en CD med musikk eller eventyr. Du skriver, at hun synes det er kjedelig og går mye for seg selv. Det er nok hennes måte å fortelle omverdenen at hun vil ha oppmerksomhet eller omsorg på. Det samme tror jeg "magevondten" kan være. Flott at du sier hun er god, snill og morsom. Hun har nok en sterk personlighet, som klarer å gi uttrykk for så mye som du beskriver og bare er 3 år. Bygg på det positive og jeg råder deg til ikke å ta henne ut av barnehagen. Da vil alt fort bli mye verre, f.eks. å få henne tilbake dit. Jeg håper noe av tipsene kan brukes. Flott at du tar opp dette emnet. Dere er ikke alene om å oppleve dette. Jeg kan anbefale deg litteratur, en bok som heter "Forstå 3 åringen", Yrkeslitteratur AS, av Lisa Miller. Den kan lånes på biblioteket eller kjøpes. Lykke til.

Ønsker du å spørre vår helsesøster om noe? Send inn ditt spørsmål her!

Ønsker du å lese hva andre har spurt om og hvilke råd helsesøster gir? Ta en titt i arkivet vårt!

Denne saken ble første gang publisert 14/10 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også