Spørsmål til helsesøster:

Hei! Jeg har en jente på 9 mnd. Helt siden hun var 3 mnd sagt at jeg vil slutter å amme, for hun har krevd enormt mye av meg (kolikk + søvnproblemer første 6mnd) men siden det er så lettvint, så har jeg komt frem til at det er jo det beste. Men nå føler jeg det er nok, jeg ønsker mer frihet. Hun spiser 4 måltider om dagen, og har gjort det siden hun var 6 -7 mnd. Etterhvert virket hun mer og mer uinteressert i ammingen, og jeg tenkte at nå er tiden inne for å slutte (ca 2 uker siden). Da ammet jeg 1-3 ganger dagen som "dessert". Så jeg føler vi har hatt en rolig nedtrapping. Når jeg så bestemte meg, da fant hun ut at det er utrolig godt med pupp. Nå har jeg holdt på kveldskosen i nesten to uker, og ikke gitt henne noe tidligere på dagen, vet ikke om det er ammingen eller noe annet, men hun er blitt et mareritt å ha med å gjøre. Natten er god, men når hun begynner å bli trøtt på formiddag/ettermiddag hyler og skriker hun og kneker seg i øynene. Likevel blir hun hysterisk om jeg legger henne. Jeg har prøvd å holde henne våken lenger, og da at hun sover 1 lang gang om dagen i stedet for 2 korte, men hun er like sutrete og sur uansett hva jeg gjør. I tillegg blir hun bare stuptrøtt om kvelden etter kun 1 lur. Hun er blitt veldig klengete og jeg må helst gå å bære på henne dagen lang. Får ikke gjort noen ting lenger. Jeg er ikke for å bestikke med kavring og kjeks osv, men når jeg ikke orker mer, så er det det eneste som hjelper. Det, og å gå tur, men jeg kan ikke gå tur hele dagen for å holde henne i humør. Før kunne hun sitte lenge alene å leke, nå sitter hun maks i 30 min. Når vi fikk nattesøvnen på plass, har hun vært så blid og fornøyd hele dagen gjennom. Det er derfor en stor kontrast dette her, og jeg lurer på om jeg bare blir nødt til gi opp avvenningsprosjektet mitt, eller om jeg gjør det verre ved å opprettholde kveldsammingen? Jeg har prøvd å spille rolig musikk for henne og roe henne slik, og at hun dermed får en avslapningstid, men er hun sint, så er hun sint og det er ingenting som hjelper. Hun har et stort temperament og gir seg ikke før hun får det som hun vil. Håper du har en god idè på lur som kan hjelpe meg å snu humøret hennes igjen, for den skrikingen gjør ondt langt inni sjelen. På forhånd takk Mvh Torunn Haugsvær torunnh@yahoo.no

SVAR:


Helsesøster Veslemøy svarer på denne direkte til den som stiller spørsmålet.17.09.08.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!