Kåseri:
Gaver til besvær
Noen blir direkte misfornøyde med gavene de får.
- Ingenting i dag heller?
Kona ser på meg i det jeg kommer slukøret inn i gangen. Postkassa var tom. Ingen pose på døra. Ikke en liten twistpose under dørmatta, engang.
- Ingenting, sier jeg forsiktig.
- Så du under bilen, spør hun.
- Ja. Ingenting. Ikke i garasjen, heller. Og jeg lette i naboenes postkasser også, i tilfelle noen hadde lagt feil. Men ingenting.
Barseltårene sitter løst. Vi tusler inn på stua, smyger oss forbi den nyfødte i vuggen og setter oss i sofaen.
- Man får da alltid gaver når man har fått barn, sier hun undrende.
- Vi har fått det når de andre ble født? Bøker, bamser, bodyer, blomster og sånne små flasker med sjampoer. Hvorfor får vi ingenting?
- Vi har jo fått tekstmeldinger, da. Fra nesten alle vi sendte til, prøver jeg meg.
- Skriftlige gratulasjoner gjelder ikke. Alle gir gaver når folk har fått barn, sier hun.
- Ja, men man gir tydeligvis ikke gave til nummer tre. Kanskje folk har gått lei, sier jeg.
- Tydeligvis, sukker hun.
- Og du er visst lei du og, sier hun plutselig.
- Det er jo vanlig å få barselgave av mannen sin. Det har alle venninnene mine fått. Skikkelig fine gaver. Sånne gjennomtenkte, liksom, sier hun og skuler på meg. Hun tørker bort en usynlig tåre.
Jeg reiser meg forsiktig opp og hvisker for ikke å vekke den lille.
- Jojo, klart jeg har kjøpt gave til deg. Jeg glemmer ikke sånt, sier jeg og presser fram et klamt smil.
- Det var bare noe feil med frakten, for jeg har bestilt, men den har ikke kommet ennå. Jeg går og sjekker postkassa igjen, forresten, sier jeg og smyger meg ut.
Dårlig gave
20 minutter, 1/2 liter svettere og 900 kroner fattigere smyger jeg meg inn døra igjen. Det er fortsatt stille i vuggen.
- Her, vær så god, der har vi gaven din, ja, sier jeg og rekker fram den gullforgylte pakken med pyntebånd.
Hun spør ikke, bare kikker fornøyd og strekker seg mot gaven. Bånd og papir forsvinner lynraskt. Det samme gjør smilet hennes.
- Anti-aging Skin Care Treatment?
Hun visker ikke lenger. Det rører seg i vuggen, men det synes ikke å bry henne.
- Anti-wrinkle Creme? Er det barselgaven din? Tre uker etter at jeg fødte ditt tredje barn, så gir du meg anti-rynke-jævla-møkka-krem?
Hun kommer gående mot meg. Jeg holder begge hendene forsiktig opp foran ansiktet.
- Nei, det var ikke det jeg bestilte. Hun på parfymeriet sa at denne...
- Så du har vært der nå? Hadde du ikke bestilt noe som skulle komme i posten? Hadde du ikke tenkt å gi gave du heller, nei?
Det er ingenting som minner om hvisking lenger. Han lille i vuggen skriker også til.
- Nei, altså, når det ikke kom noe i posten i dag heller, så tenkte jeg å kjøpe noe annet til deg. Men du likte ikke den kremen, spør jeg usikkert.
Hun svarer ikke, bare stryker seg hardt over panna på jakt etter hudfolder. Husfreden er trolig ødelagt for denne måneden også. Med mindre...
- Jeg stikker ut og finner en annen gave til deg, jeg. Noen spesielle ønsker, sier jeg og småløper mot døra.
- Diamanter, sier hun tørt.
- Noen litt sånne store, gjennomtenkte diamanter.
- Ok, svarer jeg og lukker døra stille.
Les også:
- Slik kan du spare penger på utstyr
- 13 råd for å ta vare på forholdet
- 8 råd som får forholdet til å vare
Denne saken ble første gang publisert 14/12 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.