Dette er vaksinene

Brit Furnes-Wilkens er mamma til tre, og har aldri vært i tvil om å vaksinere barna. Nå er det minstemann Magnus (3 md.) sin tur. Gutten sitter trygt på mammas fang og gurgler fornøyd. Snart skal han få sin første vaksine.

- Det er jo forventet at man vaksinerer barna, og jeg tar heller en urolig natt enn å risikere at han skal bli alvorlig syk, sier Brit.

Uro kan nemlig være en bivirkning av vaksinen. Barnet kan miste matlysten, få lett feber, gråte eller bli uvanlig søvnig.

Dette er ufarlige bivirkninger som går over i løpet av et par døgn. Smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet rammer noen flere og kan vare noe lenger. Ellers er det få bivirkninger.

Lett å glemme

Overlege Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttet har tidligere uttalt til BAM at dagens småbarnsforeldre kanskje ikke har opplevd alvorlige sykdommer som polio, meslinger og kusma. Derfor kan det være lett å glemme hvor farlige disse sykdommene er. De kunne nemlig føre med seg alvorlige ettersykdommer som for eksempel hjernehinnebetennelse etter meslinger.

- Vaksinene er utprøvd og forbedret over lang tid, og vi opplever lite bivirkninger. I de tilfellene som dukker opp, skjer det som regel i løpet av det første døgnet etter vaksinen, og det går fort over.

Det sier Solfrid Brekke. Hun er helsesøster ved Skedsmokorset helsestasjon utenfor Oslo. Nå godsnakker hun litt med Magnus før sprøyten skal settes i lårmuskelen.

Stikkstedet velges fordi denne muskelen er såpass stor i forhold til den i armen. Magnus avledes med en leke. Gjerne en de har på helsestasjonen, fordi den er ny og ekstra spennende.

Eller så får han selvfølgelig ha med yndlingsbamsen, sånn i tilfelle. Helsesøster ber samtidig mamma Brit holde et ekstra godt tak på minstegutten sin, så blir det trygt og godt.

Frivillig

Vaksinering er frivillig. Det er med andre ord ingen som kan tvinge foreldre til å følge det offentlige vaksinasjonsprogrammet som er gratis for den enkelte, likt over hele landet og betalt med offentlige midler. Til tross for at det er mange myter om vaksiner, er vaksinasjonsdekningen god. Helsesøster Solfrid Brekke kan fortelle at den er på over 90 prosent.

- Jeg pleier å informere om vaksineringen når jeg er på hjemmebesøk. Dermed får foreldrene tid til å tenke over saken, og ta et bevisst valg, sier hun.

I løpet av sine 11 år som helsesøster på Skedsmokorset helsestasjon, har hun kun opplevd ett og annet tilfelle av foreldre som ikke har villet vaksinere barnet sitt.

Utryddet

At foreldre lar barna vaksineres betyr at mange barnesykdommer nærmest er utryddet. I dag er det bare vannkopper igjen av de vanlige barnesykdommene.

- Dette er også et solidaritetsspørsmål, mener helsesøsteren.

Det finnes barn som av ulik årsak ikke kan få vaksiner. Med så høy vaksinasjonsdekning som vi har i Norge, hjelper det disse barna å unngå smitte.

Tilbudet om vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet gjelder til barna går ut av 10. klasse.

(Kilde: Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet fra Folkehelseinstituttet)

Vil du vite mer?

Se Folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no

Dette er vaksinene

• Vaksinasjonsprogrammet omfatter disse sykdommene: Rotavirus, Poliomyelitt, kusma, meslinger, røde hunder, stivkrampe, kikhoste, difteri, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (HiB) og pneumokokksykdom. De to siste er bakterier som forårsaker alvorlige infeksjoner som hjernehinnebetennelse.
• Rotavirus: Før innføring i vaksinasjonsprogrammet i 2014 var det i Norge årlig tusen sykehusinnleggelser på grunn av rotavirusinfeksjon hos barn under fem år. Sykdommen er en tarmsykdom som forløper med feber, oppkast, diaré og kan føre til dehydrering og død.
• Den første levetiden er babyer delvis beskyttet mot sykdommer på grunn av antistoffer de får fra mor i fosterlivet. Men denne immuniteten svekkes i løpet av noen måneder.
• Første gang barnet vaksineres, er det cirka 3 måneder gammelt. Den første vaksinedosen beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt og pneumokokksykdom. Fem av vaksinene blir gitt i én sprøyte, pneumokokksykdom i en annen sprøyte. Vaksinene er de første i en serie av tre. De to neste dosene gis når barnet er 5 og 12 måneder gammelt.
• Ved fullført vaksinasjon er barnet tilnærmet hundre prosent beskyttet mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt i mange år.
• Beskyttelsen mot kikhoste varer ut småbarnsalderen. HiB er bakterien som hyppigst var årsak til hjernehinnebetennelse hos barn under 5 år her i landet. Fullført Hib-vaksinasjon gir minst 90 prosent av de vaksinerte beskyttelse ut småbarnsalderen, og fullført pneumokokkvaksinasjon gir over 70 prosent beskyttelse. Vaksinene hjelper imidlertid ikke mot meningokokkinfeksjon, en annen type hjernehinnebetennelse.
• 15 måneder gammel vil barnet få vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Vaksinen kalles MMR-vaksine. Den gis på nytt når barnet går i 6. klasse. Bivirkninger kan oppleves i form av kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet. Etter én til to uker kan også enkelte få en sykdomsepisode som ligner lettere angrep av sykdommene det vaksineres mot.
• En sjelden gang kan det oppstå uventede reaksjoner etter vaksinasjon. Et vaksinert barn skal derfor vente på helsestasjonen i minst 20 minutter.

Les også:

De vanligste barneplagene

Mye av dette må barna dine gjennom - og slik takler du det.

Du kan vaksinere bort omgangssyken

Syke barn - sunt å være syk

Husk vaksine før ferieturen

Vask flåtten på 60 grader

Dette bør du vite om barnesykdommene

Denne saken ble første gang publisert 24/01 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.