Barnemishandling

Ikke rist babyen!

Noen babyer skriker mer enn andre. Kolikk kan være en grunn. Andre har et utfordrende temperament som setter foreldrenes tålmodighet på prøve. I slike situasjoner kan utslitte foreldre som ikke vet din arme råd, bli fristet til å filleriste babyen for å få den til å tie stille.

Risting av små babyer kan gi uopprettelige skader i hjernen, og i verste fall være livsfarlig.
Risting av små babyer kan gi uopprettelige skader i hjernen, og i verste fall være livsfarlig. Foto: Colourbox.com
Sist oppdatert

Etter ukevis, ja kanskje måneder med skriking, lite søvn og frustrasjoner over at byssing, kos, stryk, klapp på ryggen eller noe annet virker, kan man som voksen til slutt miste tålmodigheten. Noen fillerister babyen for å få den til å tie stille. Ikke gjør det! Det er barnemishandling, og kan komme til å skade babyens hjerne, øyne og skjelett ved at det oppstår blødninger inne i hodet.

Spedbarn under 6 måneder, og for tidlig fødte, er ekstra utsatt for risteskader, eller Shaken baby syndrome, som det kalles. Det er fordi disse barna har stort og tungt hode i forhold til størrelsen på resten av kroppen. Nakkemuskulaturen er dessuten for svak til å holde hodet godt nok oppe.

Symptomer

Tegn på risteskader kan være at babyen virker utilpass, sutrete, spise dårlig, kaster opp, får pusteproblemer, blødninger i øyebunnen og bruddskader i armer, bein eller ribbein. Symptomene varierer ut fra alder, hvor ofte og hvor lenge de har vært utsatt for overgrepet og hvor mye makt som er brukt.

Barn som er blitt utsatt for slik hardhendt behandling, kan få både livstruende og livsvarige skader. Ett av fire barn dør av skadene. De som overlever kan få hjerneskade, bli blinde eller få problemer med synet, vanskelig for å lære å snakke mentale skader, stivhet i muskler og psykiske og emosjonelle skader.

Helsestasjonene er de første som gjerne kommer i kontakt med slitne foreldre og barna deres. Derfor hviler det et stort ansvar på dem for å oppdage hva som skjer i hjemmet.

"Føre var"

-Det viktigste vi kan gjøre for å hindre slike tragedier, er å snakke om emnet tidlig, sier avd. helsesøster Veslemøy Ruud.

-Helsestasjonen bør være tilgjengelig for foreldrene og pårørende og ha informasjon og eventuelt brosjyre materiell som kan deles ut.

Veslemøy Ruud er opptatt av å forebygge, slik at dette ikke skal skje.

-Det å snakke tidlig om emnet, for eksempel ved helsestasjonskontrollene, kan være god forebygging. Allerede ved første kontakt ved helsestasjonen bør foreldrene ha mulighet til å diskutere om hvordan det er å bli sliten, og hvordan man kan styre sinnet sitt. Mange helsesøstre og jordmødre har også god erfaring med å ta opp temaet allerede på svangerskapskurs før fødselen. Foreldrene bør vite at det å riste barnet kan være absolutt livsfarlig. Hjernen hos en liten baby er som en geleklump. Når man rister barnet med stor kraft, vil hjernen ha en tregere bevegelse enn resten av hodet. Den vil komme i utakt. Dermed slår hjernen mot skallen, og det kan oppstå blødninger og opphovning av hjernen, som igjen kan føre til oksygenmangel. Barnet kan få uopprettelige skader, eller dø.

Mørketall

I følge tall fra Rettsmedisinsk Institutt blir årlig ca. 15-20 barn i Norge ristet så hardt av en av sine nærmeste, slik at de blir skadet.

-Men det er mange mørketall, sier Veslemøy Ruud, som innrømmer at emnet er tabubelagt.

Blant barna som kommer til sykehus i Norge, dør ca. en tredjedel. En tredjedel kommer fra det uten varige mèn, og den siste tredjedelen må slite med ettervirkninger av filleristingen resten av sitt liv."

Les også:

Privat varslingsplikt

Kan gråt gi hjerneskade?

Denne saken ble første gang publisert 03/02 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også