6-ukerskontroll
Med Kaia på helsestasjonen
Kaia er tålmodig som lar både helsesøster og lege få undersøke henne fra topp til tå.
I bestemors lilla, strikkede dress med hjerteknapper sover Kaia i vogna når hun ankommer helsestasjonen på Mortensrud i Oslo sammen med mamma Katrine Sandstad Iversen.
Den oppsatte timen gjør at Kaia må vekkes. Ellers kan det bli kø og forsinkelser. Det er mange barn som skal veies, måles og undersøkes denne dagen.
Lav terskel
Helsesøster Mette Risnes har vært på kurs på morgenen, og har akkurat rukket en rask lunsj før hun hilser Kaia og mamma blidt velkommen.
Det er ofte travle dager på helsestasjonen, men det er viktig at hver enkelt bruker blir sett og hørt. At de får svar på spørsmålene sine og hjelp med eventuelle bekymringer.
Helsestasjonen er selve basen i småbarnsforeldrenes liv. Her skal det være lav terskel for henvendelse, enten det gjelder søvn, amming, gråt, sykdom eller andre temaer som gjerne dukker opp med små barn i huset.
Lege og helsesøster
6-ukerskontrollen er en liten milepæl. Hvis alt har gått greit siden fødselen, er dette første gang de små undersøkes av lege og helsesøster siden de ble født.
Helsesøster Mette Risnes forteller at man ved 6-ukerskontrollen er spesielt opptatt av om barnet har blikkontakt. Samspill observeres. De motoriske bevegelsene studeres. Styrke i nakke og rygg vurderes. Hodeomkretsen måles.
Vekt og vitaminer
Først legges Kaia naken på vekta. Den stopper på 5455 gram. Det har vært en fin økning siden fødselsvekten på 4,3 kilo. Tallene plottes inn på diagrammet, det viktigste er at hun følger sin egen kurve.
Lengden blir ikke målt nå. Det er ikke lenge siden Kaia lå i fosterstilling i mammas mage, og helsesøster vil nødig strekke ut hoftene. Det får vente til Kaia begynner å strekke ut beina mer selv.
Mette kaster så et blikk på navlen før Kaia får på bleia igjen. Den ser helt fin ut. Så får mamma tilbud om en tranflaske eller D-vitamindråper. Hvis de ikke har begynt med det før, er det på tide nå.
Fin bevegelighet
Kaia legges på en benk inne på helsesøsters kontor. Babyen stirrer storøyd rundt seg på de fargerike gardinene, de fine barnetegningene som henger på veggen og den morsomme leken med fin ranglelyd som holdes opp foran henne.
Helsesøster godsnakker med Kaia, som pludrer tilbake. Kontakten er opprettet. Plutselig brer et stort og deilig smil seg over hele ansiktet.
Helsesøster er svært godt fornøyd. Hun ser etter om Kaia snur hodet fint til begge sider. Eventuell stram muskulatur kan gjøre det vanskelig, men Kaia har ingen problemer med det. Da ville hun i tilfelle blitt henvist videre til fysioterapeut.
- Grunnen til at vi foretar en så omfattende undersøkelse nettopp ved 6-ukersalderen, er at da har vi god tid til å få satt inn tiltak dersom det skulle vise seg nødvendig, forklarer Mette Risnes.
Opp med hodet
Over på magen og helsesøster ser etter om Kaia gjør forsøk på å løfte hodet. Det gjør hun, men det er tungt! Kaia jobber på, dunker nesa litt ned i underlaget, men gir seg ikke. Hun løfter igjen og får masse ros når hun greier det.
Helsesøster noterer ned de fine resultatene mens mamma Katrine passer på. Babyer i denne alderen må aldri forlates på stellebordet, for plutselig kan de gjøre et kast på seg og falle ned. Det kan føre til store skader.
Tid for spørsmål
Kaia begynner å bli sliten, og hun sovner ved brystet da Katrine legger henne til. Helsesøster legger hendene i fanget, lener seg tilbake i kontorstolen og spør Katrine hvordan hun har det.
Den nybakte tobarnsmammaen synes det er mindre slitsomt nå enn i begynnelsen.
Likevel opplever hun at Kaia fremdeles er litt urolig om kvelden. Da må hun bysses, trøstes og bæres rundt. Det virker som om hun har vondt i magen, synes Katrine.
Det er pappaen som stort sett har jobben med å bære den lille datteren sin på denne tiden av døgnet. Katrine får vondt i skuldrene, så hun er glad hun slipper det så lenge om gangen.
Helsesøster roser dem for å være flinke til å dele på oppgavene.
- Det er veldig vanlig at barna har en urolig periode på kvelden, trøster hun.
Mette er også interessert i å høre hvordan det går med ammingen. Katrine sier det går greit. På spørsmål om søvn, forteller hun at Kaia aldri sover mer enn tre timer om gangen. Heller ikke om natten. Men i begynnelsen var det snakk om en og en halv time, så det går den riktige veien.
Hos legen
Siden dette er en 6-ukerskontroll, skal Kaia til legen i dag.
Katrine viser fram det lille merket som Kaia har på armen, og lurer på om det kan være et fødselsmerke. Lege Gunnar Olsen bekrefter at det er det, men legger kjapt til at det ikke er noe å bekymre seg over. Han tror det vil gå bort av seg selv.
Så lyser han Kaia i munnen for å sjekke om hun har trøske. Han ser også etter eventuell ganespalte. Deretter lyser han i øynene for å sjekke at alt er i orden med synet og netthinna.
Han lytter etter bilyder på hjertet og kjenner på fontanellen midt på hodet. Alt ser fint ut. Legen spør om Kaia har regelmessig avføring, og så undersøker han hoftene for å se etter medfødt hofteleddsdysplasi.
Reflekser sjekkes også. Til slutt spør han om Kaia har vært plaget av kolikk, men Katrine mener at uroen om kvelden ikke handler om det. Legen er enig.
Alt vel
6-ukerskontrollen er unnagjort. Hadde helsesøster eller legen stusset over noe, ville Kaia blitt innkalt til en ny sjekk, eventuelt blitt sendt videre for oppfølging. Men det trenger ikke Kaia. Hun er bare litt sliten etter alt som har skjedd, og sovner godt når mamma har kledd på henne. Nå skal de hente storesøster i barnehagen.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.