Harr og ørret

Livlig i Lenaelva

For 15 år siden var elva nesten stein død. I dag er den raskt i ferd med å bli en av de mest fiskerike og spennende av Mjøsas gyteelver.

GJENNOMSNITTLIG: 1300 gram veide mjøsørreten jeg fikk i en liten kulp ved Skreia. De fleste gytefiskene i Lenaelva veier mellom 1 og 3 kg. Større fisk er ikke umulig.

GJENNOMSNITTLIG: 1300 gram veide mjøsørreten jeg fikk i en liten kulp ved Skreia. De fleste gytefiskene i Lenaelva veier mellom 1 og 3 kg. Større fisk er ikke umulig. Foto: Foto: Chris Appleby

Publisert Oppdatert

Lenaelva

  • Lengde: 31,5 km
  • Kommuner: Østre og Vestre Toten
  • Fiskesesong: 1. januar-9. september
  • Fiskekort: Lett tilgjengelig, kjøpes hos Esso Lena, Esso Skreia, Thoresen Sport, Lena sport, Skreia Sport og Spill, Statoil Kolbu, Torsetra og Turistkontoret i Gjøvik. Gjelder i hele elva.
  • Døgn: 40 kr
  • Tre døgn: 60 kr
  • Sesong: 150 kr
  • Nyttige nettsteder: www.payboy.no/temp/rapport.pdf og lenaelva.ny.dynasite.no


Vis større kart

Det hele begynte i sommer da jeg mottok en e-post med noen pirrende bilder fra Lena på Toten. Etter hvert ble det lagt ut flere bilder på internett. Hver morgen måtte jeg gå inn og kikke om det var lagt ut nye. Jeg ventet med lengsel på hver eneste nye e-post fra Lena. Og interessen var gjensidig.

I begynnelsen av september klarte jeg ikke å styre mine lyster lenger. Jeg måtte bare avlegge Lena et besøk. Og det måtte gjøres før 9. september. Jeg hadde dårlig tid.

Fra våt drøm til skuffelse

Bildet som fikk meg til å kaste alle hemninger på dør, var av en gytemoden skjønnhet på 90 cm og 8,4 kg! Prakteksemplaret av Salmo trutta ble fanget i fiskefella ved Skreia i slutten av august. Etter noen gode år i Mjøsa med fråtsing i krøkle, sik og lagesild, hadde den velvoksne ørreten satt kursen opp i elva der den ble klekket ut en gang på slutten av 1990-tallet.

Ved ankomst Toten en vakker dag i begynnelsen av september var Lena ved første øyekast en stor skuffelse. Etter den våteste sommeren i manns minne, hadde seinsommeren vært tørr, og elva var lav. At vannet samtidig var krystallklart og sola skinte fra skyfri himmel, gjorde ikke saken noe bedre. Jeg hadde ikke trua der jeg ruslet langs elva ved Landheim veveri i Skreia.

Noen spennende kulper var det riktignok i strykpartiet nedenfor demningen, så jeg knøt på en liten kobberfarget Panther Martin med røde prikker, og klatret ned til elva. Her var det skygge, så kanskje var det muligheter likevel? I den første kulpen skjedde det ikke noe, så jeg gikk oppover. Med den lave vannstanden var det ikke noe problem å gå i elvefaret, selv med gummistøvler.

Mjøsørret

Kulpen er så liten at jeg holder på å gå forbi. Men jeg forsøker et kast oppstrøms. Spinneren treffer perfekt på siden av "utoset", og hogget kommer umiddelbart og brutalt. Det går raskt opp for meg at dette er den største ferskvannsørreten jeg noen gang har fått, så pulsen øker drastisk. Men jeg har ikke fått den ennå¿

- Nå mister jeg den, tenker jeg da den rutsjer utfor brekket, over en stein og ned i kulpen under. Nei, den er fremdeles på, og jeg ser at spinneren sitter godt kroket langt nede i svelget. Ørreten stanger i strømmen, og gjør korte utras mot en brems som er så hardt stilt som jeg tør. Det er en vakker hannfisk med begynnende krok på underkjeven, og svakt farget. Den er nok relativt nygått.

Jeg kikker rundt etter en plass å lande fisken. Håv har jeg ikke, så det får bli på fjellhylla jeg står på. Flere ganger har jeg ørreten helt inne ved beina mine, men den er ikke samarbeidsvillig. Etter noen minutter legger den seg utkjørt over på siden, og jeg får grepet den om nakken og lempet den inn på tørt land.

Jeg vurderer å sette den ut igjen, men spinneren sitter godt plantet i gjellebuene, så det er umulig. Dessuten er det en hannfisk, og dem er det nok av, så jeg gir den nådestøtet. Halvannen kilo, tenker jeg fornøyd, mens jeg skjelvende tar noen bilder.

Lite vann

Fra veveriet går det en fin sti langs elva ned mot Mjøsa. Elva ser spennende ut, men det er så lite vann og så lyst at det nesten ikke er noen vits å prøve. Jeg kaster litt halvhjertet i noen av de dypeste kulpene, men uten resultat. Etter hvert begynner det å bli kronglete å komme seg fram. Men det er mange spennende plasser her, som sikkert hadde gitt fisk om det bare hadde vært litt mer vann.

Det er harr i de nederste delene av Lenaelva. Ganske stor harr også. Men på Lena Sport hadde den hyggelige ekspeditøren sagt at det ikke var noe harr på elva nå. Den kom visstnok bare opp for å gyte om våren. Derfor hadde jeg latt fluestanga være igjen i bilen. En tabbe, for etter å ha kranglet meg gjennom et villnis av et kratt, står jeg plutselig ved en flott kulp. Og midt ute i kulpen, i kanten av strømmen, vaker det! Fisken oppfører seg som harr, og når jeg etter gjentatte kast med en liten spinner ikke har kjent noe, er jeg ganske sikker i min sak. Det er 20 minutter tilbake til bilen der vaderne og fluestanga ligger, men dagen er ung, så jeg bestemmer meg for å prøve.

Harr

Tre kvarter etter er jeg tilbake med flueutstyret. Fisken vaker ennå. Jeg er ingen dreven fluefisker, men en harr skal jeg da alltids klare å lure? Jeg setter på noe svart med litt rødt i bakenden. Det er tett krattskog og ganske dypt på hver side av den langstrakte kulpen, så jeg må stå i innoset og kaste rett nedstrøms. Etter litt kløning får jeg flua til å lande midt mellom vakene. Et par fisker viser interesse for flua, men vil ikke sitte. Jeg begynner å miste motet da jeg plutselig kjenner motstand etter et altfor seint mothogg. Den kjemper bra fra seg på den lette stanga, og lykken er nesten like stor som da jeg fikk ørreten noen timer tidligere. Jo da, det er harr - og den er slett ikke så liten. Kanskje tre hekto?

Noen flere blir det ikke. Selv harren gjennomskuer min amatørmessige presentasjon. Men jeg er fornøyd. Lena har gitt meg en flott ørret, og jeg har bevist at det står harr på elva selv om det er høst.

Det er slett ikke umulig at jeg tilbringer noen timer hos Lena på Toten neste sesong også.

Fisketips

LANGT OPPE: Håjendammen ved Lena sentrum. Oppstrøms og nedstrøms demningen tas det mye fin brunørret.

LANGT OPPE: Håjendammen ved Lena sentrum. Oppstrøms og nedstrøms demningen tas det mye fin brunørret. Foto: Foto: Chris Appleby

I Lenaelva kan du fiske den vanlige brunørreten som aldri forlater elva, og den storvokste mjøsørreten.

NYTT LIV: Lenaelva har de siste årene igjen blitt en flott fiskeelv. De fleste storørretene tas på den ca 2,5 km lange strekningen fra Skreia til Totenvika i Mjøsa.

NYTT LIV: Lenaelva har de siste årene igjen blitt en flott fiskeelv. De fleste storørretene tas på den ca 2,5 km lange strekningen fra Skreia til Totenvika i Mjøsa. Foto: Foto: Chris Appleby

De beste fiskeplassene for sistnevnte er nedstrøms demningen ved Skreia. Her renner elva ganske hurtig, og danner mange fine kulper og strømmer. Fra Skreia er det ca 2,5 km ned til Totenvika i Mjøsa. Det er mulig å gå langs elva helt til Mjøsa, men den siste strekningen krever nok noe lokalkjennskap. Oppgangen av mjøsørret er avhengig av noen gode flommer for å bli godt. Beste fisketid er fra rundt midten av juli og ut sesongen.

I de nederste delene foregår også et spennende harrfiske. Etter isløsningen går harren opp for å gyte, og da kan du fange riktig stor fisk. "Isharr" kaller lokalbefolkningen den tidligvandrende fisken. De største kommer først, og det skal ha blitt tatt harr på fantastiske 1,6 kg! Harrfisket er best midt i mai, og foregår fram til St. Hans, men det står harr i de nederste kulpene hele året.

Like oppstrøms Skreia er det noen gode kulper, men de kan være litt vanskelige å finne hvis du ikke er lokalkjent. Men om du kjører vestover fra Skreia mot Lena sentrum, kommer du til Krabyskogen der veien følger elva ganske tett. Her er det mange fiskemuligheter etter både storørret og brunørret. Området var knapt fiskbart da jeg var her på grunn av for lite vann.

Både nedstrøms og oppstrøms Håjendammen ved Lena er det fine fiskeplasser. Lokalkjente tar mye fin brunørret her med mark - kilosfisk og vel så det er ikke en umulighet. Det skal imidlertid ikke underslås at det kan være litt kronglete å komme ned til elva mange steder, og det skal litt lokalkunnskap til for å finne de aller beste plassene.

Fangstbørsen på hjemmesiden til fiskerforeningen røper mye om hvilken redskap som blir brukt til ørreten. Synkende Rapala-wobblere fra 5-7 cm av type "ørekyte" eller "Firetiger" (om vannet er farget) er killere. Det tas også en del ørret på devonsluker, blant annet årets største som ble tatt midt i august og veide 4,52 kg. Dette er for øvrig den største ørreten som er tatt i Lenaelva på sikkert 40 år. Mark er selvfølgelig mye brukt, mens sluk og spinner ikke figurerer på fangststatistikken i særlig grad. Jeg tror ikke det betyr at disse kunstagnene er noe dårlig valg, men gjenspeiler vel snarere hva de lokale fiskerne er vant til å fiske med.

Fluefiske øker i popularitet her som i mange andre elver. Det kan være vanskelig å finne plass til bakslengen mange steder, men har du vadebukser, kan du stå i elva og kaste. Svarte fluer og streamere tar mye storørret i mørke seinsommerkvelder.

En lykkelig historie

Sammen med Hunnselva ved Gjøvik var Lenaelva den mest forurensede av Mjøsas elver.

ISHARR: Fra isløsningen og fram til St. Hans foregår det et spennende harrfiske på den nederste strekningen av Lenaelva. Det skal være tatt fisk på 1,6 kg!

ISHARR: Fra isløsningen og fram til St. Hans foregår det et spennende harrfiske på den nederste strekningen av Lenaelva. Det skal være tatt fisk på 1,6 kg! Foto: Foto: Chris Appleby

På 1980-tallet var elva, som tidligere var regnet som en flott fiskeelv, nærmest død. Noe måtte gjøres, og det ble ikke bare med praten.

LANDHEIM VEVERI: Parti nedstrøms Skreia. Den gamle veveribygningen skimtes til høyre.

LANDHEIM VEVERI: Parti nedstrøms Skreia. Den gamle veveribygningen skimtes til høyre. Foto: Foto: Chris Appleby

Fra Oslo til Lena

Korteste vei til Lenaelva (Skreia) er via Minnesund og langs vestsida av Mjøsa. Det er litt lenger hvis du kjører over Gjelleråsen, via Eina og Lena sentrum. Avstand ca 110-115 km.

Forurensningen fra industrien, jordbruket og bosetningene kom under kontroll, og Lenaelvens fiskerforening startet kultivering av elva med utsetting av ørretunger fra fisk som ble fanget i fella ved Skreia. Flere steder var elva blitt kanalisert for å unngå at jordbruksområder ble oversvømt. Her ble det bygd strømkonsentratorer og lagt ut stein for å gjøre bunnen mer variert og egnet for ørreten. Forholdene for lokal brunørret og oppvandrende storørret fra Mjøsa ble sakte, men sikkert bedre. De siste fire-fem årene har det årlig blitt fanget mellom 100 og 150 mjøsørreter i fella. Alle har blitt merket og sluppet videre oppover i elva.

Det er i alt fire demninger i elva med fisketrapper som fungerer, og nesten hele den 3 mil lange elva er tilgjengelig for mjøsørreten. Det er bare Gudbrandsdalslågen og Svartelva som har lengre storørretstrekning.

En kikk på fangstbørsen på nettsiden til Lenaelva viser at sportsfisket har skutt fart de siste årene. Mens det i 2004 og 2005 bare ble registret 10 ørreter, ble det i 2006 tatt 28 fisk og i år 115 ørreter fra 750 gram til 4,52 kg; 43 av fiskene veide over 1,3 kg.

Det er fremdeles et stykke fram til elva når sitt fulle potensial. - Dette kan bli en virkelig stor sportsfiskeelv om fem-seks år, sier Terje Håkensbakken i Lenaelvens fiskerforening. Framtida ser lys ut, men elva og ørretstammen er fremdeles sårbar. Elva har mange brukere, og det er først og fremst jordbruket som kan utgjøre en trussel. Det har for eksempel vært episoder med fiskedød på grunn av utslipp fra gjødselkjellere.

I tillegg truer Eidsiva energi med å lage kraftverk ved Kværnum bruk ved Skreia. Det kan bety tørrlegging av elva og ørretens oppvekstområder vinterstid. Det vil være en stor trussel mot storørretstammen som nå endelig har kommet seg på beina igjen. Håkensbakken mener imidlertid at det skal kunne gå an å få til en løsning som både kraftutbyggere og sportsfiskere kan kjøpe.

HARR PÅ LAND: Etter en del kåling, klarte jeg å lande en anstendig harr på en svart og rød flue i en kulp like ved travbanen.

HARR PÅ LAND: Etter en del kåling, klarte jeg å lande en anstendig harr på en svart og rød flue i en kulp like ved travbanen. Foto: Foto: Chris Appleby

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning