Meitefiske

Gjedde fra land

Du er ikke avhengig av båt for å meite gjedde.

LANDKJENNING: Forholdene var langt fra de beste, men vi lyktes til slutt.

LANDKJENNING: Forholdene var langt fra de beste, men vi lyktes til slutt. Foto: Foto: Krister Ottesen

Publisert Oppdatert

På enkelte plasser kan det være vel så effektivt å fiske fra land hvis du vet hva du holder på med. Og det gjør gjeddemeiteekspert Jan Leirud fra Kongsvinger.

Regn og vind

Vi befinner oss midt i gjeddeland noen mil nord for Oslo, og både gjeddemeiteekspert Jan Leirud og jeg merker at det snart er november. Været er i og for seg pent, men det blåser "hattær og halm", som kollegaen min fra Norges eldste by pleier å si. Det hjelper ikke akkurat på humøret og trua at det har regnet ganske kraftig den siste tida, men skitt au. Vi bestemmer oss for å gi meite fra land en sjanse likevel.

I dag er planen å overliste ei høstgjedde eller to under meite fra land. Skjønt land og land. Vannstanden i den lille sjøen er så høy at det ikke akkurat mysser av aktuelle sitteplasser. Vi er derfor nødt til å ro et stykke før vi finner en plass i nærheten av sjøens dypeste parti der det er mulig å gjøre strandhogg. Det er godt vi har høye gummistøvler, for det nærmeste vi kommer tørt land er en oversvømt, sivkledd bredd.

Tuppen i været

Det er ikke mulig å kaste fra land, så vi blir nødt til å ro agnene ut. Jan, som har en kranglete rygg, er ikke synlig imponert over undertegnedes roferdigheter, og tar derfor årene i egne hender. Jeg står igjen på land med stangtuppen høyt hevet. Vinden tar godt tak i multifilamentsnøret, og danner digre bukter. Her skal det ikke bli lett å sørge for god nappindikasjon.

Da Jan er fornøyd med båtens plassering, låres agnet på så stramt snøre som vinden tillater. Jan bruker synkende multifilament, og da er det ikke så kritisk med oppstrammingen. Jeg bruker flytende, og strammer opp så godt jeg kan uten å flytte på agnfisken, slik at den filtres inn i gress eller lignende. Så er det bare å plassere stanga i holderen, koble fra baitrunnerfunksjonen på snella, åpne bøyla og feste snøret i klipsen til drop back-indikatoren. Deretter gjenstår det bare å skru på de elektroniske nappvarslerne. Prosedyren gjentas til alle agnfiskene er på plass.

Vi bruker for det meste glidetakler med "låggåsild" som agn. Til tradisjonelt bunnmeite gjelder det å velge glideringer med stor diameter. De små øyene på søkkene blir fort tettet igjen av gress etc., slik at prinsippet bak takkelet oppheves elegant. Gjeddene er som kjent vare for motstand, og spytter som regel så fort de kjenner antydning til press i den andre enden.

Jan gjør det enkelt, og monterer søkket direkte i glideringen via en såkalt speedlink. Selv sverger jeg til såkalte ledger stems, som sørger for at ringen snøret glir gjennom, holdes et godt stykke over bunnen. På mudderbunn og der det er en del bunnvegetasjon, kan det være lurt.

Flytende og synkende

I tillegg til lagesild kjører jeg med mort på ei stang. Jan prøver også et såkalt sunkfloat-takkel på ei stang. Dette er en paternostervariant der agnfisken holdes litt over bunnen ved hjelp av en spesialdupp (se bilde). Dette takkelet, som har mange storgjedder på samvittigheten, fungerer bra på steder med bunnvegetasjon hvis gjeddene er i støtet og mindre vare for motstand.

Lengden på søkkefortommen, som avpasses etter høyden på bunnvegetasjonen, bør minimum være dobbelt så lang som krokfortommen på 15-20 cm. Bruk f.eks. 0,18 mm sene som søkkefortom, slik at den ryker lett hvis du skulle sette deg fast, eller svekk en tykkere sene med et par kjerringknuter.

Oppdriften på sunkfloatduppene ligger på rundt 12-20 gram. Oppdriften velges etter størrelsen på agnfisken, og søkket bør minimum veie det dobbelte. Overfortommen fra krokfortommen og opp bør for øvrig være lengre enn kroktakkelet. Den totale lengden bør imidlertid ikke bli for lang, for da blir det vanskelig å kaste. Du må også huske å punktere svømmeblæra på agnfisken.

Får du ikke tak i dupper som er spesielt beregnet på denne metoden, kan du bruke en passe stor isopordupp som du f.eks. farger sort. Bruker du en rød og hvit dupp, risikerer du nemlig at gjedda angriper duppen istedenfor agnfisken.

Jan prøver seg også på seilduppfiske (se AoF nr. 8/06), men da vinden dreier mot oss, er det bare å pakke sammen.

Sivgjedde

Vinden sørger for at drop back-indikatorene stadig utløses etterfulgt av noen korte pip i nappvarsleren. Da det inntreffer for n-te gang på ei av stengene til Jan, tror vi først at det bare er vinden som nok en gang spiller oss et puss, men plutselig tusler det av gårde i makelig fart. Ettersom snøret ligger i en diger bue i vannet, er det ikke godt å vite hvor lenge gjedda har hatt agnfisken i kjeften, så Jan lapper til med en gang. Fast fisk!

Kjøringen går helt etter boka helt til gjedda nærmer seg sivkanten utenfor plassen vi sitter på. Der kjører den seg skikkelig fast, og er ikke til å rikke. Jan må derfor ut i robåten for å få løs fisken, og det bør helst skje fort, så fisken ikke tømmes helt for krefter. Etter mye baling får Jan lirket løs fisken, og kan buksere den digre sivklasen med ei nesten usynlig gjedde trygt mot land. Fisken er kort, men i godt hold og bred over ryggen, og anslås raskt til 5 kg pluss før den blir satt varsomt tilbake. Ikke dårlig.

Vinden øker bare på i styrke, og rett før vi konkluderer med at dette er fåfengt, er det nok et run på ei av stengene til Jan. Fisken, som glir greit gjennom sivet, er en liten tass på 1,5 kg. Sannsynligvis veide gressballen den var emballert i mer enn innholdet.

Gjør det enkelt

HJELPENDE HÅND: Femkilosgjedda kjører seg fast i sivet, og Jan må ut med båten for å få fisken løs.

HJELPENDE HÅND: Femkilosgjedda kjører seg fast i sivet, og Jan må ut med båten for å få fisken løs. Foto: Foto: Krister Ottesen

I Norge er det sjelden grunn til å gjøre ting mer komplisert enn strengt tatt nødvendig.

STORE RINGER: Bruk glideringer med stor diameter. Da er det mindre risiko for kluss.

STORE RINGER: Bruk glideringer med stor diameter. Da er det mindre risiko for kluss. Foto: Foto: Krister Ottesen

EFFEKTIVT OPPSETT: Nappindikasjonen ble besørget av såkalte dropback-indikatorer i kombinasjon med elektroniske nappvarslere. Legg merke til hvordan "hodet" på swingeren er plassert i forhold til kanten på spolen.

EFFEKTIVT OPPSETT: Nappindikasjonen ble besørget av såkalte dropback-indikatorer i kombinasjon med elektroniske nappvarslere. Legg merke til hvordan "hodet" på swingeren er plassert i forhold til kanten på spolen. Foto: Foto: Krister Ottesen

Fiskepresset de fleste steder er moderat sammenlignet med enkelte andre europeiske land der utstyrsutviklingen drives framover i et rasende tempo. Det kan imidlertid av og til være en fordel å heve agnfisken litt opp fra bunnen, slik at det blir enklere for gjedda å få øye på det lettvinte måltidet. Særlig kan det være et poeng hvis bunnen er litt "uryddig". Her finnes det mange remedier på markedet.

Det mest vanlige er nok såkalte baitpoppers, små kuler med stor oppdrift som festes til krokfortommen slik at agnfisken svever litt over bunnen. Såkalte deadbait sticks har vi vært innom i saken om gjeddemeite fra drivende båt.

Nappindikatorer

Når det gjelder nappindikasjon, brukte vi manuelle nappindikatorer i kombinasjon med elektroniske nappvarslere. Det finnes imidlertid elektroniske nappvarslere/-indikatorer utviklet spesielt for rovfiskmeite som kombinerer begge deler i ett produkt.

Takkel

Bruker du glidende takler, blir det dårlig med drop back-indikasjon, men bruker du et fast takkel, som f.eks. sunkfloat, får du en drop back-indikasjon hvis gjedda svømmer mot deg med agnfisken i kjeften. Vel å merke hvis indikatoren er riktig innstilt.

Det glidende blyet bør som en tommelfingerregel skyves framover for større belastning desto større avstand du fisker på. Skitt landfiske!

Tips og utstyr til gjeddemeite

EFFEKTIVT OPPSETT: Nappindikasjonen ble besørget av såkalte dropback-indikatorer i kombinasjon med elektroniske nappvarslere. Legg merke til hvordan "hodet" på swingeren er plassert i forhold til kanten på spolen.

EFFEKTIVT OPPSETT: Nappindikasjonen ble besørget av såkalte dropback-indikatorer i kombinasjon med elektroniske nappvarslere. Legg merke til hvordan "hodet" på swingeren er plassert i forhold til kanten på spolen. Foto: Foto: Krister Ottesen

Agnfisk

IKKE GLEM: Avkrokingsverktøy av god kvalitet er viktig.

IKKE GLEM: Avkrokingsverktøy av god kvalitet er viktig. Foto: Foto: Krister Ottesen

Det er vanskelig å kaste agnfisker som veier mer enn 130-150 gram selv med ei 3 lbs stang. Er det dypt eller mye strøm på fiskeplassen, trenger du kanskje et søkke på rundt 80 gram i tillegg. Agnfisk på 70-100 gram er derfor et praktisk utgangspunkt.

Til dupptrolling, bottom bouncing og duppmeite fra båt, der du ikke er avhengig av å kaste eller lobbe agnfisken særlig langt, kan du imidlertid gå opp i størrelse. Store lauer og andre småfisker kan fungere, men det har lett for å bli mange smågjedder. Mort, småbrasme, flire, sørv, gullbust, stor laue, småvederbuk, sik, lagesild, sild og makrell kan brukes.

Det er imidlertid ikke alle agnfiskarter som fungerer over alt. Dette har blant annet med sikten i vannet å gjøre. I grumsete vann er det en fordel å bruke agnfisk som lukter litt, for eksempel sild. Mort og andre arter som ikke lukter så mye, kan imidlertid "boostes" med diverse oljer. Bruk for øvrig agnfisk fra det vassdraget du fisker i for å hindre spredning av sykdom/parasitter.

Kroker

Bruk sylskarpe treblekroker fra str. 8 til 4 avhengig av størrelsen på agnfisken. Store gjedder bør settes ut igjen. For å unngå å skade fisken, bør du derfor ikke bruke for store kroker. Av samme grunn er det lurt å velge kroker med så små mothaker som mulig, da disse er lettere å fjerne.

Stang og snelle

Her er 2,5-3 lbs karpestenger på rundt 12' det perfekte valget. Disse stengene har en myk/dyp aksjon som gjør dem svært godt egnet til kasting/lobbing av store og tunge agnfisker. Kaster du rolig og kontrollert, sørger den myke aksjonen for at du ikke kaster av agnfisken. I tillegg har slike stenger kraftig nok rygg til å kjøre/styre/presse stor fisk klar av ankertau etc.

Baitrunnersneller er et naturlig førstevalg til variert gjeddemeite, selv om du sjelden bruker baitrunnerfunksjonen direkte. Snella bør romme rundt 300 meter 0,35 mm. Årsaken er at den også skal kunne brukes til duppdrifting, der avstandene kan bli lange.

Snøre/sene

Multifilament fra 0,28 til 0,32 mm er et glimrende allroundvalg. Årsaken til tykkelsen er bedre slitasje og dermed økt sikkerhetsmargin. Med såpass tykt multifilament kan du dessuten berge en del takler.

Til bunnmeite er det en fordel å bruke synkende multifilament, men dette kan være vrient å få tak i her hjemme.

Bruker du flytende til bunnmeite, må du være nøye med oppstrammingen og kontrollere ofte.

Når agnfisken/søkket treffer vannflata, er det viktig å holde stramt, slik at søkket ikke klatrer på snøret (søkket synker raskere enn agnfisken). Til bunnmeite og sunkfloat fungerer også monosene på 0,35-0,40 mm greit på korte til moderate avstander.

Søkker

Bruk vanlige pære- eller bombesøkker på 40-80 gram avhengig av dybden og strømforholdene på fiskeplassen.

Du får også kjøpt søkker som er pakket inn i et flytende materiale, slik at de synker sakte. Dette kan være tingen på mudderbunn, der det ellers er en viss risiko for at søkket tar med seg sena ned i mudderet. Ikke velg for lette søkker til glidetakler. Rundt 60 gram er et greit utgangspunkt.

Beads, ringer og svivler

Bruk harde plastperler mot glideringen, men gjerne myke gummivarianter som sjokkabsorberere og knutebeskyttere. Bruk store ringer som glir lett, slik at de ikke tetter seg så lett av gress eller lignende. Kraftige svivler i str. 6 fungerer til det meste.

Vanlige svivler med tvinnet tråd roterer for dårlig.

Kulelagersvivler er derfor å foretrekke, iallfall til dupptrolling etc. Til bunnmeite er det imidlertid ikke nødvendig med kulelagersvivler. Bruk hempesvivler av crosslock-typen for å hekte på krokfortommen. Disse går nesten aldri opp av seg sjøl.

Wire og krokavstand

Til krokfortommer bruker du myk multistrand-wire på 28 lbs. Fortomslengder på 15-20 cm passer til sunkfloat, mens rundt 50 cm er passe til glidetakler. Avstanden mellom krokene tilpasses agnfiskens størrelse.

Til glidende bunnmeite skal den nederste kroken festes litt bak midten, mens den øverste festes i overgangen nakke/hode. Skal agnfisken henge tilnærmet vannrett, som under duppmeite og bruk av sunkfloat, fester du den nederste kroken ved brystfinnen og den øverste på ryggen av agnfisken.

For optimal kroking bør krokene festes mest mulig på siden av agnfisken. Husk at wiren ikke tåler så vanvittig mange kilo i strekkbelastning (snøret tåler ofte mer), så bruk hodet under kjøring av fisk.

Gjort riktig, spiller det ingen rolle om du tvinner (trenger et spesialverktøy) eller bruker klemhylser for å feste krokene. Bruker du sistnevnte metode, så følg bruksanvisningen nøye. Det er nemlig viktig at du ikke klemmer helt ut i endene av hylsene.

Overfortom

0,70-0,80 mm nylonsene til duppmeite/ismeite og sunkfloat (her kan du evt. bruke wire isteden).

Avkrokingsutstyr

Skånsom og rask behandlingen av fisken på land/i båt er viktig når fisken skal settes tilbake.

Bruker du håv, så sørg for at den er stor nok, slik at fisken ikke brettes dobbelt, og at nettet er knutefritt.

En avkrokingsmatte eller lignende er også et must, slik at fiskens slimlag ikke skades mer enn nødvendig. Det er også fort gjort å miste fisken under håndteringen.

Et veienett, slik at du kan veie fisken liggende horisontalt, hører også med i standardutrustningen til seriøse gjeddemeitere. Det samme gjør en lang og kraftig tang/krokløsner. Du bør også ha en kraftig avbitertang for hånden i tilfelle kroken(e) sitter så kronglete til at den/de må klippes.

Er du redd for krokene når du skal utføre det såkalte gjellegrepet, kan det være lurt å investere i et par tynne fileteringshansker av for eksempel tettvevd kevlar. Tykke arbeidshansker gir dårlig følsomhet, og det er lett å komme borti og skade gjellene.

IKKE VERST: Forholdene var alt annet enn optimale, men Jan Leirud lyktes likevel å lande en kort og bredrygget sak på rundt fem kilo.

IKKE VERST: Forholdene var alt annet enn optimale, men Jan Leirud lyktes likevel å lande en kort og bredrygget sak på rundt fem kilo. Foto: Foto: Krister Ottesen

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag