Isfiske, balansepilk, abbor=

BLANKIS: Kollega Krister i dyp konsentrasjon. Når isen er fri for snø er det best jaktlys for abboren. Det gjelder å utnytte bettperiodene. © FOTO: Chris Appleby

Her finner du storabbor

Det finnes mange spennende vann på Østlandet der kilosabbor er innen rekkevidde, og snart vil fangstrapportene strømme inn på fiskersiden.no og lignende steder. Gjersjøen, Lyseren, Våg, Mjær og Langen er spennende vann med mye stor fisk en kort kjøretur fra Oslo.

Lenger vest er Drammenselva og Steinsfjorden klassikere. I Østfold kryr det av gode vann: Vansjø, Isesjø, Glomma (Visterflo, Mingevannet, Vestvannet) og Stiksvann. I Hedmark er det mange spennende skogsvann med fin abbor, f.eks. Gjesåssjøen og Frysjøen på Finnskogen. Mjøsa er selvsagt også et spennende abborvann - om isen legger seg.

Krister Ottesen

Alt om Fiskes storfiskkart

Her finner du storfiskkartet vårt, som er et nyttig hjelpemiddel for deg som planlegger en fisketur.

Jeg må innrømme at det ikke er mange år siden jeg syntes at isfiske var kjedelig. Jeg fikk ikke noe greie på det, og bortsett fra noen små abborpinner, var ikke fangstene mye å skryte av. Jeg syntes heller ikke det var noe morsomt å hale opp fisken med hendene - det var liksom ikke helt sportsfiske.

Men da jeg oppdaget balansepilken, og spenningen ved å kjøre pen fisk på ei kort pilkestang med haspelsnelle, åpnet det seg en ny verden. Nå gleder jeg meg faktisk litt til isen legger seg!

Enkle greier

Balansepilken er vel et av de kunstagnene som ligner mest på en ekte byttefisk, og er et svært effektivt redskap til de fleste rovfisker i salt- og ferskvann. Her skal det først og fremst handle om abboren, men fisketeknikken er ganske lik om du skal fiske gjedde, ørret, torsk eller lyr.

Konkurransefiskere vil helst ha mange, men små abbor, men du må vel være enig i at det er mye morsommere å fange abbor som kanskje runder halvkiloen eller mer? Da er i så fall balansepilken et riktig valg. Meitefiskerne vil sikkert innvende at de får mye større abbor når de fisker med agnfisk. Det kan kanskje stemme mange steder, men det er en ting de går glipp av - nemlig det brutale hogget av en storabbor som suger i seg pilken! Balansepilkfiske er dessuten kjempeenkelt, og billig. Alt du trenger er et godt isbor, ei pilkestikke/-stang og en boks med noen pilker. Utstyret veier lite, du er mobil og kan flytte deg lett rundt og lete etter fisken.

På dypere vann

Det har lite for seg å fiske med balansepilk der det bare er tusenbrødreabbor. Vi er på jakt etter stor, fiskespisende abbor som gjerne lever i næringsrike vann med byttefisk som mort, laue og krøkle. Balansepilken skal etterligne byttefiskene.

Storabboren finner du vanligvis ikke langs sivkanten, men på dypere vann - gjerne et godt stykke fra land på plasser du ellers bare kan nå med båt. Ofte må du kanskje gå 10-20 minutter for å finne frittliggende grunner langt ute på vannet. Ved små øyer og skjær midt utpå kan det også være godt fiske. Nærmere land kan du lete etter fisken utenfor større bukter, odder, i trange sund og utenfor brattheng. Hvis et større tre har falt i vannet, vil det ofte være et tilholdssted for både store og små fisker. Den store abboren står ofte i skrentene, og en dybde på 5-7 meter er gjerne ideelt. Men dette varierer, og i noen vann finner du fisken helt nede på 10-15 meter.

Viktigheten av et godt og skarpt isbor kan ikke understrekes nok. Du kan komme til å måtte bore mange hull, og få ting er mer ødeleggende for en isfisketur enn et sløvt bor. Et bor med diameter på 155 mm er en god allroundstørrelse, og du bør ikke vurdere noe mindre for denne typen fiske. Isbortesten vår kan du for øvrig lese her.

Jeg liker som sagt best å bruke ei kort pilkestang på 50-70 cm med ei lita haspelsnelle. Det er morsomt å kjøre fisk på slikt utstyr, og du mister færre fisker. I tillegg slipper du klusset som kan oppstå med metervis med tynt snøre på isen.

Fiskeutstyr=

FARGERIK: Balansepilker på 5-7 cm er ideelt til abbor, og i grumsete vann kan fargen gjerne være skrikende. © FOTO: Krister Ottesen

Varier bevegelsene

Fisketeknikken er ikke vanskelig. Slipp først balansepilken ned til bunnen, og dunk den noen ganger opp og ned. Dette vil virvle opp mudder som kan lokke nysgjerrig abbor. Sveiv så opp en drøy halvmeter eller så, og gjør noen kraftige lokkedrag som får pilken til å skyte fart framover og etter hvert sirkle omkring der nede (det kan være en fordel å studere balansepilkens reaksjon på pilkebevegelsene på grunt vann før du begynner). Det er viktig at du har fjernet all is og sørpe i hullet, slik at det ikke hemmer pilkens bevegelser.

Forhåpentlig har du nå lokket til deg en hel stim av storabbor som bare venter på å kaste seg over "godbiten". Gjør nå noen roligere, men bestemte bevegelser i stikka og vent på napp. Gjenta dette, men husk pauser: Balansepilken skal slukes av fisken, du skal ikke huke den som med de gammeldagse ringerikspilkene.

Hvis abboren er i nærheten og på hugget, burde du kjenne noe ganske snart. Hvis ikke, kan du prøve med forsiktig skjelving i stikka, mens du sakte løfter pilken. Varier med lokkedrag, pilking, skjelving og risting. Skjer det ikke noe nede ved bunnen, sveiver du opp et stykke, og gjentar det hele. For husk at den store, fiskespisende abboren gjerne går høyt i vannet på jakt etter byttefisk. Min erfaring er at det skjer mest fra bunnen og opp til ca midt i vannet, men fisk deg nesten helt opp til iskanten før du forsøker et nytt hull. Det er ikke mye som slår følelsen når en pelagisk kilosabbor hogger bestemt på balansepilken din et par-tre meter under isen!

Agn eller ikke?

Noen liker å bruke en maggot, meitemark, fjærmygg eller en rekebit på balansepilkens treblekrok. Dette er ofte ikke nødvendig, men kan ha noe for seg om fisket er tregt. Noen sverger også til en maggot på nesekroken for å tirre den misunnelige abboren.

Fiskeutstyr=

ALT DU TRENGER: Ei kort pilkestang, ei lita haspelsnelle, sene på 0,25 mm og en balansepilk. © FOTO: Krister Ottesen

Utstyr

Stikke: Pilkestenger med vanlig snellefeste kan du kjøpe i butikken, eller du kan lage en selv med toppen og bunnen av ei ødelagt stang. Du bør bytte ut den nederste stangringen med en som er større, ellers blir det vanskelig å sveive. (Du kan naturligvis bruke en god, gammeldags pilkestikke uten snelle også.)

Snelle: Ei lita haspel- eller multiplikatorsnelle med jevn brems gir deg full kontroll når storabboren biter på.

Snøre: De fleste foretrekker vanlig nylonsene, og 0,25 mm er gjerne standard. Multifilament kan være en fordel på dypt vann, men kan fryse hvis det er riktig kaldt.

Fortom: Det er ikke påkrevd, men om det er mye gjedde i vannet, vil en liten, usynlig fluorkarbonfortom på 0,30-0,40 mm redde mange balansepilker. Meget tynn og myk wire kan også brukes, men kan gjøre abboren mistenksom. Fortommen kan bindes direkte til hovedsnøret, eller du kan bruke en liten svivel.

Hempe: Mange binder balansepilken direkte til snøret eller fortommen, men om du bruker ei hempe bør den være så liten som mulig. Gjerne en løs wobblerhempe uten svivel eller en såkalt pilklåshake.

Pilken: Pilker på 5-7 cm er ideelt for abborfiske. Fargene er ikke nødvendigvis avgjørende, men en tommelfingerregel er klare naturfarger (svart, sølv, blå, hvit etc.) i klarvær og klart vann, mørkere farger når det er overskyet. I grumsete vann kan sterke farger være tingen, gjerne en såkalt "Firetiger" (bildet). Firmaer som bl.a. Rapala, Niels Master, Karismax og Strike Pro, leverer gode pilker.

Når

Du kan ofte oppleve et forrykende abborfiske like etter at isen har lagt seg, og før snøen dekker den. I den kaldeste perioden med mye snø på isen i januar og begynnelsen av februar, er fisket merkbart tregere, men ikke umulig. Når dagene blir lengre og snøen begynner å bli borte fra isen, øker abborens bitelyst igjen.

Det er vel få fisker som er så lunefulle og værsjuke som storabboren. Ihuga isfiskere blir heller hjemme når lavtrykk med snø eller regn setter inn. Da er ofte storabboren helt umulig. Dette henger trolig sammen med at abboren har en lukket svømmeblære, og ikke kan utligne trykkforskjellene ved å slippe luft ut gjennom svelget. Blir det brått lavtrykk, vil altså trykket i svømmeblæra øke i forhold, og dette vil påvirke abborens matlyst. For å utligne trykkforskjellen vil den dessuten ofte oppsøke innsjøens dypere deler og "sture" til trykkforskjellen blir mindre. Om lavtrykket er stabilt over lengre tid, vil nok abborens bitelyst vende tilbake igjen. Det beste fisket har du nok utvilsomt under stabilt høytrykk med lettskyet vær. Det er også da det er mest trivelig å være ute...

Isfiske, balansepilk, gjedde, Nitelva.=

FORNUFTIG MED FORTOM: Det kan være moro når gjedda tar balansepilken, men ikke like moro om den kapper snøret. En fortom av litt tykkere fluorkarbon burde ikke skremme abboren, men kan redde mange pilker for deg! © FOTO: Krister Ottesen

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!