Krister Ottesen

Alt om Fiskes storfiskkart

Her finner du storfiskkartet vårt, som er et nyttig hjelpemiddel for deg som planlegger en fisketur.

På enkelte plasser kan det være vel så effektivt å fiske fra land hvis du vet hva du holder på med. Og det gjør gjeddemeiteekspert Jan Leirud fra Kongsvinger.

Regn og vind

Vi befinner oss midt i gjeddeland noen mil nord for Oslo, og både gjeddemeiteekspert Jan Leirud og jeg merker at det snart er november. Været er i og for seg pent, men det blåser "hattær og halm", som kollegaen min fra Norges eldste by pleier å si. Det hjelper ikke akkurat på humøret og trua at det har regnet ganske kraftig den siste tida, men skitt au. Vi bestemmer oss for å gi meite fra land en sjanse likevel.

I dag er planen å overliste ei høstgjedde eller to under meite fra land. Skjønt land og land. Vannstanden i den lille sjøen er så høy at det ikke akkurat mysser av aktuelle sitteplasser. Vi er derfor nødt til å ro et stykke før vi finner en plass i nærheten av sjøens dypeste parti der det er mulig å gjøre strandhogg. Det er godt vi har høye gummistøvler, for det nærmeste vi kommer tørt land er en oversvømt, sivkledd bredd.

Tuppen i været

Det er ikke mulig å kaste fra land, så vi blir nødt til å ro agnene ut. Jan, som har en kranglete rygg, er ikke synlig imponert over undertegnedes roferdigheter, og tar derfor årene i egne hender. Jeg står igjen på land med stangtuppen høyt hevet. Vinden tar godt tak i multifilamentsnøret, og danner digre bukter. Her skal det ikke bli lett å sørge for god nappindikasjon.

Da Jan er fornøyd med båtens plassering, låres agnet på så stramt snøre som vinden tillater. Jan bruker synkende multifilament, og da er det ikke så kritisk med oppstrammingen. Jeg bruker flytende, og strammer opp så godt jeg kan uten å flytte på agnfisken, slik at den filtres inn i gress eller lignende. Så er det bare å plassere stanga i holderen, koble fra baitrunnerfunksjonen på snella, åpne bøyla og feste snøret i klipsen til drop back-indikatoren. Deretter gjenstår det bare å skru på de elektroniske nappvarslerne. Prosedyren gjentas til alle agnfiskene er på plass.

Vi bruker for det meste glidetakler med "låggåsild" som agn. Til tradisjonelt bunnmeite gjelder det å velge glideringer med stor diameter. De små øyene på søkkene blir fort tettet igjen av gress etc., slik at prinsippet bak takkelet oppheves elegant. Gjeddene er som kjent vare for motstand, og spytter som regel så fort de kjenner antydning til press i den andre enden.

Jan gjør det enkelt, og monterer søkket direkte i glideringen via en såkalt speedlink. Selv sverger jeg til såkalte ledger stems, som sørger for at ringen snøret glir gjennom, holdes et godt stykke over bunnen. På mudderbunn og der det er en del bunnvegetasjon, kan det være lurt.

Flytende og synkende

I tillegg til lagesild kjører jeg med mort på ei stang. Jan prøver også et såkalt sunkfloat-takkel på ei stang. Dette er en paternostervariant der agnfisken holdes litt over bunnen ved hjelp av en spesialdupp (se bilde). Dette takkelet, som har mange storgjedder på samvittigheten, fungerer bra på steder med bunnvegetasjon hvis gjeddene er i støtet og mindre vare for motstand.

Lengden på søkkefortommen, som avpasses etter høyden på bunnvegetasjonen, bør minimum være dobbelt så lang som krokfortommen på 15-20 cm. Bruk f.eks. 0,18 mm sene som søkkefortom, slik at den ryker lett hvis du skulle sette deg fast, eller svekk en tykkere sene med et par kjerringknuter.

Oppdriften på sunkfloatduppene ligger på rundt 12-20 gram. Oppdriften velges etter størrelsen på agnfisken, og søkket bør minimum veie det dobbelte. Overfortommen fra krokfortommen og opp bør for øvrig være lengre enn kroktakkelet. Den totale lengden bør imidlertid ikke bli for lang, for da blir det vanskelig å kaste. Du må også huske å punktere svømmeblæra på agnfisken.

Får du ikke tak i dupper som er spesielt beregnet på denne metoden, kan du bruke en passe stor isopordupp som du f.eks. farger sort. Bruker du en rød og hvit dupp, risikerer du nemlig at gjedda angriper duppen istedenfor agnfisken.

Jan prøver seg også på seilduppfiske (se AoF nr. 8/06), men da vinden dreier mot oss, er det bare å pakke sammen.

Sivgjedde

Vinden sørger for at drop back-indikatorene stadig utløses etterfulgt av noen korte pip i nappvarsleren. Da det inntreffer for n-te gang på ei av stengene til Jan, tror vi først at det bare er vinden som nok en gang spiller oss et puss, men plutselig tusler det av gårde i makelig fart. Ettersom snøret ligger i en diger bue i vannet, er det ikke godt å vite hvor lenge gjedda har hatt agnfisken i kjeften, så Jan lapper til med en gang. Fast fisk!

Kjøringen går helt etter boka helt til gjedda nærmer seg sivkanten utenfor plassen vi sitter på. Der kjører den seg skikkelig fast, og er ikke til å rikke. Jan må derfor ut i robåten for å få løs fisken, og det bør helst skje fort, så fisken ikke tømmes helt for krefter. Etter mye baling får Jan lirket løs fisken, og kan buksere den digre sivklasen med ei nesten usynlig gjedde trygt mot land. Fisken er kort, men i godt hold og bred over ryggen, og anslås raskt til 5 kg pluss før den blir satt varsomt tilbake. Ikke dårlig.

Vinden øker bare på i styrke, og rett før vi konkluderer med at dette er fåfengt, er det nok et run på ei av stengene til Jan. Fisken, som glir greit gjennom sivet, er en liten tass på 1,5 kg. Sannsynligvis veide gressballen den var emballert i mer enn innholdet.

Gjeddemeite fra land

HJELPENDE HÅND: Femkilosgjedda kjører seg fast i sivet, og Jan må ut med båten for å få fisken løs. © Foto: Krister Ottesen

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!