øresus:

William Shatner - Seeking Major Tom

Publisert Oppdatert

Jepp, du leste riktig. Vi har anmeldt siste platen til den kanadiske kapteinen, fylt til randen med hyllester av gamle rock- og popklassikere!

Det er ikke alltid lett å skille mellom en dønn seriøs Shatner, og hans mer spøkefulle side, men vi kan i hvert fall anta at dette er et seriøst forsøk på underholdning. I tillegg til en ganske spennende låtliste, har han samlet et imponerende knippe med artister fra forskjellige sjangre til å bidra med dette dobbelalbumet. Klarer de å gi nytt liv til klassikerne, eller blir det bare søl med så mange kokker?

Oppstillingen:
William Shatner - Vokal
+ nærmere 20 andre artister

Sporene:
1. Major Tom (Coming Home) (Peter Schilling)
2. Space Oddity (David Bowie)
3. In a Little While (U2)
4. Space Cowboy (Steve Miller Band)
5. Space Truckin' (Deep Purple)
6. Rocket Man (Elton John)
7. She Blinded Me with Science (Thomas Dolby)
8. Walking on the Moon (The Police)
9. Spirit in the Sky (Norman Greenbaum)
10. Bohemian Rhapsody (Queen)
11. Silver Machine (Hawkwind)
12. Mrs. Major Tom (K.I.A.)
13. Empty Glass (The Tea Party)
14. Lost in the Stars (Frank Sinatra)
15. Learning to Fly (Pink Floyd)
16. Mr. Spaceman (The Byrds)
17. Twilight Zone (Golden Earring)
18. Struggle
19. Iron Man (Black Sabbath)
20. Planet Earth (Duran Duran)

Førsteinntrykk
Det blir fort åpenbart at man må like Shatners tidligere verk for å kunne sette pris på dette albumet, ettersom han fremfører de nesten hundre minuttene med den patenterte snakkestilen sin (eller gentleman's rapping, om du vil). Selve musikken havner ofte i skyggen av monologene hans, noe som gjerne ikke er uvanlig for spoken word sjangeren, men i tradisjonell rock og pop spiller instrumentene en mye større rolle enn de blir tillatt her.

På godt og vondt
Det interessante er at mange av låtene er radikalt endret fra originalene, noe som var ganske uventet. I noen tilfeller fungerer det ganske bra, andre ganger ikke i det hele tatt. 'Space Cowboy' er for eksempel fullstendig ugjenkjennelig, hadde man ikke hørt tittelen i teksten, og en av Deep Purples tyngste låter, 'Space Truckin' har blitt til noe som ligner en akustisk jazzjingle.. og det låter faktisk bra!


Kvise på ræven
Selv om vi hadde forventet å kjede oss i hjel etter å ha hørt de første låtene, sitter vi igjen med et overraskende positivt helhetsinntrykk. Dessverre er det ikke Shatner som står for de gode øyeblikkene, og er mer irriterende enn til hjelp. Forestill dere en blanding mellom en monoton Johnny Cash på sine eldre dager, og en festglad og høylydt bestefar med litt for mye innabords, så nærmer vi oss stemmen til Shatner.

Redder et synkende skip
Bandet klarer seg derimot ganske bra på rundt halvparten av låtene, men blir for anonym på resten av sporene. Gjesteartister som Ian Paice, Steve Miller og Michael Schenker trekker opp det synkende skipet nesten på egenhånd, men låter som 'She Blinded Me wih Science' og den fullstendig maltrakterte 'Bohemian Rhapsody' sørger for at selv de gamle heltenes redningsaksjon blir fåfengt.

Konklusjon
Det er noen skikkelige godsaker på denne platen, både interessante og velutførte, men mesteparten av sporene er tåpelige og halvhjertede forsøk på hyllester. Hvis man klarer å sette pris på Shatners andre spoken word plater (og da ikke for humorens skyld), så er dette et godt kjøp. For oss andre, er det best å holde seg til originalene. Og til Shatner; "Don't quit your day job..."

5 av 10 konger!

Sugen på en musikkdiskusjon? Vi sitter klar på forumet!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning