Historien om Gwar begynner tidlig på åttitallet. Kanadisk-amerikanske Dave Brockie spilte og sang i Death Piggy, et punkband med flåsete tekster og ganske laber suksess, selv for et punkband.

Vendepunktet kom da Death Piggy stelte istand en slags sketsj hvor de selv inntok rollen som oppvarmingsbandet "Gwaaarrrgghhlllgh"; en gjeng barbarer fra Antarktis som spilte tøyselåter mens de "ofret" tøydyr.

Etter en stund la Brockie merke til at stadig flere kom for å se Gwaaarrrgghhlllgh, og faktisk forlot lokalet før Death Piggy begynte sitt sett. Folk foretrakk altså spøken fremfor det (halv)seriøse prosjektet, men Dave Brockie la seg ikke ned for å grine over det. I stedet så han en mulighet. Death Piggy ble skrinlagt, til fordel for det som etter litt flikking på bandnavnet endte opp som "Gwar". Så begynte bandet å videreutvikle sceneshowet. 

Bandet ble dannet i 1984, men sceneshowet skulle aldri bli ferdig utviklet. I tre tiår sjokkerte og underholdt Gwar et voksende publikum med sine stadig villere kostymer, albumcover og scenestunts. Bakgrunnshistorien ble forandret, og Gwar fremsto etterhvert som en kombinasjon av sci-fi og horror, med kunstnernavn som Nippleus Erectus, Beefcake the Mighty og ikke minst Balsac the Jaws of Death.


Balsac the Jaws of Death

Mange avskriver Gwar som et rent tulleband, men det blir for lettvint. Bandets satiriske thrash metal tok for seg de fleste tabuer i dagens samfunn, og var heller ikke redd for å ta opp politiske tema. Selv om de ikke akkurat var blottet for humor, for å si det mildt, var det et budskap der.

Grunnen til at enkelte går glipp av den underliggende tematikken, er nok at de rett og slett blir blendet av sjokkrock-effektene. Ta for eksempel dette klippet nedenfor, fra en konsert i San Fransisco i fjor. Gwar innleder låta "Sick of You" med å halshugge "paven".

De ekstreme virkemidlene skaffet selvfølgelig Gwar en rekke fiender, ikke minst blant konservative amerikanere. Albumtittelen "America Must Be Destroyed" hjalp vel heller ikke.

Også blant de ikke fullt så konservative var det plenty av mødre som ikke var helt overlykkelig over at poden dro på Gwar-konsert, og kom hjem dekket av "blod". 


Man drar ikke på Gwar-konsert i finstasen. 

Dette førte til Gwars surrealistiske deltakelse på legendariske The Jerry Springer Show. For ikke å snakke om den minst like surrealistiske deltakelsen til Springer på en av Gwars konserter. Begge deler finnes i klippet nedenfor, men hopp frem til 16 minutter slik at du slipper å lide deg gjennom tullpratet til vokalisten El Duce i The Mentors. 

Nå ser det altså ut til at eventyret om Gwar er over. Besetningen har gjennomgått utskiftninger i løpet av de tre tiårene bandet har vært aktive, men nå som frontfigur og kreativ motor Dave "Oderus Urungus" Brockie har vendt tilbake til "universets sentrum", har vi vanskelig for å se at Gwar kan fortsette. 


Her er det George Bush som må si farvel til hodet sitt. 

Det er selvfølgelig tragisk at stakkars Dave Brockie/Oderus Urungus ikke ble mer enn 50 år gammel. Men kjenner vi han rett, hadde han nok forklart det med at hans rase, fra "universets sentrum", rett og slett ikke blir eldre. 

Vi får trøste oss med at vi sitter igjen med et tosifret antall albumutgivelser, og en haug med herlige klipp og bilder fra Gwars konserter. Og dersom du ikke er kjent med Gwar fra før, har du mye å glede deg til. Med mindre du er en tørrpinn, da. 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!