liste:

Uriah Heeps 5 beste!

Godkjent av Charles Dickens!

Publisert Oppdatert

Vi lukker øynene, reiser til England tilbake på 70-tallet, og velter oss i grom musikk! Etter å ha våknet opp, satt vi igjen med denne listen...

En hel hær av musikere har vært inn og ut av Uriah Heep, ikke ulikt en groupie. Men, selv uten stødige oppstillinger, har bandet klart å levere fantastisk musikk. Vi har nok en gang benket oss foran platehyllene, og funnet fram til våre favoritter:

5. Conquest (1980)

Mange mener at Uriah Heep falt i grus etter at David Byron forsvant, men man skal ikke være for kjapp til å avskrive Conquest. Denne platen hadde både tung heavy metal, vakre ballader og helt suveren briljering på synthen! Ken Hensley ble plutselig til rene Manfred Mann og tok fullstendig av i låter som 'Carry On' og 'Out on the Street'. Ikke deres beste, men vel verdt en lytt!

 

 


4. Firefly (1977)

John Lawton er en av historiens beste stemmer, på lik linje med Ronnie Dio! På hans første (av tre) plater sammen med Uriah Heep, skapte de magi sammen. Folk som ikke er glad i synth, bør styre unna, men resten kan glede seg over en variert og velskrevet plate. Fra den frantiske 'Do You Know', til den superfengende 'Sympathy', kan man ikke unngå å smelte for denne platen!

 

 


3. The Magician's Birthday (1972) 

Platen starter med 'Sunrise', en av historiens råeste kjærlighetssanger. Videre følger flere overraskende rolige låter som 'Rain' og 'Tales', før albumet avsluttes med noe av det mest bisarre Uriah Heep noensinne har produsert. 'The Magician's Birthday' svitsjer jevnlig fra psykedelisk synth-rabalder til trynesmeltende soloer, og kunne fått selv den mest liberale KrF'er til å kaste klærne og rulle seg i blomsterengen...





2. Demons & Wizards (1972)

Dette er en av de få platene hvor hver eneste låt fortjener sin plass, men i motsetning til de fleste andre platene fra denne æra'en, har de ingen som virkelig stikker seg ut. Det er mer tradisjonell tungrock (om man kunne kalle det for det i 1972...?), og fyttigrisen som de sparker fra seg! Fra den hammond-drevne 'Rainbow Demon' til den superenergiske 'Easy Livin', kan man spille gjennom hele platen uten å noensinne føle trangen til å hoppe over noe!




1. Look at Yourself (1971)

Dette er deres desidert tyngste plate, og inneholder også flere av deres aller største hits. Tittelsporet, og ikke minst 'Shadows of Grief', rocker fremdeles ti gangere hardere enn mange av dagens band som kaller seg "metal". I tillegg har vi feelgood-låter som 'I Wanna Be Free' og 'Tears In My Eyes' å fryde oss over. Kirsebæret på toppen, er den ti minutter lange 'July Morning', som starter rolig, og bygger opp til et vanvittig kaos, assistert av selveste Manfred Mann! Om ikke folk lar seg konvertere av denne, er det ingenting som kan redde dem!



Vi forventer ikke at denne listen skal stemme helt overens med deres egne favoritter, så kom gjerne med egne lister i kommentarfeltet!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning