øresus:

UFO - Seven Deadly

Publisert Oppdatert

Det har vært noen fantastiske år for god, gammel hard rock. Klarer UFO å fortsette trenden? Vi har hørt deres siste plate 'Seven Deadly'.

De britiske hardrockerne i UFO har passert 40 år i bransjen med god margin, men viser ikke tegn til å gi seg helt ennå. Andre gamle helter som Accept, Uriah Heep og Van Halen har de siste årene levert noe av det sterkeste materialet deres noensinne, og da er det klart UFO også har noe å bevise. Spørsmålet er om de klarer det...

Oppstillingen:
Phil Mogg - Vokal
Paul Raymond - Gitar og keyboard
Vinnie Moore - Gitar
Andy Parker - Trommer

Sporene:
1. Fight Night
2. Wonderland
3. Mojo Town
4. Angel Station
5. Year of the Gun
6. The Last Stone Rider
7. Steal Yourself
8. Burn Your House Down
9. The Fear
10. Waving Goodbye
11. Other Men's Wives (Bonusspor)
12. Bag O' Blues (Bonusspor)

Førsteinntrykk
Bandet har blitt betydelig tyngre den siste tiden, og man kan høre likheter til blant annet Heaven and Hell på enkelte av sporene, der de drar ut i bombastiske sirupsriff, men Phil Moggs stemme og bakgrunnskoret bringer oss fort over til mer bluesdrevet hvitmannsrock. Noen av låtene er veldig ordinære og kjedelige, men platen har likevel sine lyspunkter.

På godt...
'Mojo Town' er den desidert tyngste låten på platen, og faller dermed ganske godt i smak hos oss. Det er også på dette sporet de har klart å fornye seg med størst suksess, med en blanding av moderne stoner- og hard rock. Ikke dårlig for en gjeng med 60-åringer!

Den rolige 'Burn Your House Down' brygger derimot opp nostalgifølelsen med én gang, og sender oss tilbake til 80-tallets power ballader, med melankolske solopartier og Phil Moggs desidert sterkeste prestasjon på platen. Også på 'The Fear' viser bandet at de kan hvis de vil, og leker seg med klam wah-wah, munnspill og ypperlig sørstatsrock.

...og vondt
Der stopper dessverre godsakene, for på resten av platen har de falt i samme felle som så mange andre band fra deres generasjon. De tør rett og slett for lite, og noen av sporene er så generiske at du ikke kommer til å huske dem om du så spiller dem ti ganger etter hverandre. Dette forundrer oss litt, ettersom de viste baller på de andre, nevnte låtene.

Om dere spanderer på dere spesialversjonen av albumet, får dere med to låter som lett kunne erstattet noen av de andre på den originale låtlisten. 'Other Men's Wives' minner om ZZ Top og Tom Waits på sitt mest rockete, mens 'Bag O' Blues' er en pianodrevet pre-rock blueslåt som hadde fungert glimrende som et mellomspill.

Konklusjon
Det virker nesten som det er to forskjellige band som spiller på platen. På de beste låtene har vi det selvsikre og vågale UFO, mens resten av sporene er fremført av et band som høres ut som om de ble tvunget til å lage et nytt album, og blir kun reddet av en dreven gitarduo.

Potensialet drukner i middelmådighet, og vi hadde håpet de kunne tatt seg litt bedre tid med låtskrivingen, i stedet for å bruke 2/3 av platen på fyllspor. 'Seven Deadly' er et steg ned fra den forrige platen deres 'The Visitor', og hvis man er på utkikk etter god hard rock, fins det mange bedre alternativer...

6 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning