øresus:

Tom Waits - Bad As Me

Publisert Oppdatert

Selv ikke Pondus er så snever i musikksmaken at han begrenser seg til hardrock, og da kan ikke vi være noe verre...

Dermed gjør vi en i høyeste grad tilgivelig avsporing med Tom Waits sin siste plate, 'Bad As Me'...

Det har gått fem år siden den herlige 'Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards', og for fansen har det vært en hard tid på pinebenken, spesielt med tanke på hvor lenge siden det er han sist avholdt konsert i Norge. Nå er han endelig tilbake med sin demente, sjangerløse musikkform, og spent spretter vi plasten på 'Bad As Me'... (Fordi vi er old-school og kjøper CD fortsatt!)

Oppstillingen:
Tom Waits - Vokal, gitar, piano, perkusjon, banjo, og pumpeorgel (!)
+ et imponerende knippe gjesteartister...

Låtlisten:
1. Chicago
2. Raised Right Men
3. Talking at the Same Time
4. Get Lost
5. Face to the Highway
6. Pay Me
7. Back in the Crowd
8. Bad as Me
9. Kiss Me
10. Satisfied
11. Last Leaf
12. Hell Broke Luce
13. New Year's Eve

Førsteinntrykk
Selv en gigant som Tom Waits har hatt sine bomskudd gjennom karrieren, men formen hans har i hvert fall vært upåklagelig på denne siden av milleniumet. Man vet med sikkerhet at man har en annerledes lytteopplevelse i vente hver gang han gir ut et nytt album, og nok en gang beviser han oss rett. Vi får servert et ganske variert sortiment av låter, fra søvndyssende ballader til 50-talls bluesrock framført av frådende mentalpasienter.

Galskap
De friskeste låtene hans høres ut som Nick Cave, Hurra Torpedo, og mannen på gatehjørnet som forkynner jordens undergang, spesielt på startskuddet 'Chicago' og den monotone 'Raised Right Men'. Nå er det nok heller omvendt, at de fleste artister har Waits som inspirasjonskilde, for musikken hans er som vanlig unik, og det er vanskelig å trekke noen paralleller til noe annet enn hans egen diskografi.

Kjærlighet og elendighet
Galskapen blir heldigvis spedd ut med noen roligere stykker, for tre kvarter med bøljebandet på full guffe kunne blitt slitsomt. Waits har en grov og rusten stemme som passer perfekt til såre kjærlighetsviser, og historier fra rennesteinen og de røyklagte, ensomme krokene på puben. Man kan nesten kjenne lukten av sigarrøyk og billig whisky sive ut av høyttalerne på låter som 'Talking at the Same Time' og 'New Years Eve'.


Konklusjon
Flere av de tidligere albumene hans har vært rene deppeplater, men her har han funnet en perfekt balanse og oppsetning på låtlisten som gjør 'Bad As Me' til noe man kan høre på når som helst. 'Last Leaf' kan få tårene til å trille, mens 'Chicago' og 'Hell Broke Luce' er pur adrenalin som heller får latteren til å trille, og armer og bein til å sprelle. Dette er et av hans mest spennende album så langt, og vi merker det også av som et av årets beste!

9 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning