Film med baller:

Tekken

Er filmen bedre en spillet?

Publisert Oppdatert

Om man er spillinteressert eller ei, så har vi vel alle vært borti Tekken? Nå har det endelig kommet en filmatisering med skikkelig budsjett, og den har vi ventet på. Men er den noe for oss gutta?

Her er vi nok en gang tilbake med vår filmspalte Film med Baller. Som vanlig tar vi for oss en film vi gutta helst bør kikke på når våre bepuppede partnere er langt utenfor synsvidde. Vi går gjennom filmen etter visse kriterier for å finne ut om dette er noe for oss. Og vi har sett på

Tekken

Året er 2039, og vi befinner oss i nifse omgivelser. Verden er herjet av krig, og de største selskapene har tatt plassen til styrtede regjeringer. Heihachi Mishima, mannen bak det største selskapet, med kontroll over Nord Amerika, arrangerer den store Iron Fist turneringen for å bestemme den ultimate slåsskjempen. Vinneren stikker av med utenkelige mengder rikdom og berømmelse.

Jin Kazama vokser opp alene sammen med sin mor, som har trent ham i kampsport fra han snublet rundt i bleier. Da han blir vitne til hennes død, i det huset deres eksploderer under et raid i slummen av Tekken City, sverger han hevn mot de ansvarlige. I ruinene finner han tegn på at moren tidligere har vært med i turneringen, og bestemmer seg for at den beste metoden for å slukke blodtørsten, er å vinne konkurransen, slik at han får komme ansikt til ansikt med den ansvarlige. The game is oooon!


Helter: 4

De er få, de er små, og selvfølgelig banker de snørret ut av alle og enhver, om det så har full rustning eller muskler av typen "belgisk blå". Slåsskampene foregår også på den klassiske måten: helten får grisebank, helt til han får et koselig flashback eller ser ei flott jente i publikum som plutselig gir ham styrke til å knuse motstanderen med et slag eller to i slow motion med påfølgende kraftgrynt.


Skurker: 5

Sjefsskurken Kazuya Mishima står i pene klær, trykker på knapper og sender bikkjene sine avgårde. Ikke akkurat det man forventer av en de mest beinharde karakterene i spillet. Slemmingene har et plastisk ytre, og skuespillertalent av like dårlig kvalitet. Som oftest sitter vi og skrattler i situasjoner der man burde skjelve i buksene. Det som virkelig trekker opp, er den vanvittig kule Yoshimitsu, men han får dessverre altfor lite tid på skjermen.


Umotivert Sex: 7

De få glimtene av sex i løpet av filmen ser mer ut som nudistmesterskap i ommøblering, men til gjengjeld får vi se kjente og kjære, kvinnelige utøvere i minimale lærkostymer. Christie Monteiro har for eksempel en ganske kjekk bukse med utringning. Hubba hubba!


Gla'vold: 7

Dette er jo tross alt en turnering for det beste kampsportens verden har å tilby, så her plantes det neserøtter i fleng, og armer og bein knekker som saltstenger. Kampene er ofte så korte at vi føler oss litt snytt, så mer blodsutgytelse hadde nok gjort filmen godt.


Skyting: 3

Siden både heltene og skurkene her er ganske flinke til å påføre skade med armer, bein og andre tilgjengelige kroppsdeler, så blir det ikke avfyrt så mange kuler i løpet av filmen. Noen av soldatene (som er iført den mest idiotiske uniformen vi har sett siden Star Wars) underholder seg i blant ved å tømme magasinet i løs luft, men er til gjengjeld like treffsikre som John Edward.


Bilkjøring: 0

Mesteparten av filmen foregår i og rundt arenaen, så beina fungerer helt adekvat som fremkomstmiddel her...


Eksplosjoner: 2

Det er lite med pyroteknikk her også, dessverre. Et av de mest tåpeligste øyeblikkene i hele filmen, er når en av soldatene skal henrette noen med et skudd i trynet, men av en eller annen uforklarlig grunn eksploderer de i stedet...


One-liners: 2

Selvsagt har vi noen snappy comebacks her og der, men det folkene bak filmen ikke skjønner, er at one-liners skal være så tåpelige at det blir morsomt. Disse er derimot både halvhjertet skrevet og fremført, men er heldigvis lett å glemme.


Smertefullt

Denne filmen har den komplette listen over alle klisjéer som noensinne har blitt brukt av amerikansk filmindustri, og det går ikke lang tid mellom hver gang vi gjemmer ansiktene i håndflatene, for dette er pinligere enn denne videoen! Historien er også ganske løst basert på spillene, så det er ikke mye å hente for blodfansen heller. Selv om filmen er stappet med alt det som tilfredsstiller reptilhjernen, blir det så tåpelig at vi faktisk lengter etter det glade 80-tallet, en tid der heltene holdt kjeft, banket skurker til grøt og sprengte ting til himmels i 90 sammenhengende minutter. Hvorfor prøve å besudle filmen med noe så trivielt som bakgrunnshistorie og dialog?!

Hvis du vil ha vold, så er det bare til å stikke på by'n en natt til lørdag, og skulle du ha behov for naken hud... vel, hvis du leser dette, så har du vel internett-tilgang...?

3 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning