Etterlysning:

Samtidsmusikkens venner

Det er vanskelig å finne gode naboer. Dårlige naboer finner som regel deg…

Publisert Oppdatert

Kjære naboer. Det er med stum sorg jeg registrerer at dere ikke lenger bor i bygget. Siden det ikke er mulig å finne hverken adresse eller telefonnummer, velger jeg å legge ut denne her for å få kontakt. I et fåfengt håp om at dere, i tillegg til Morgenbladet og New York Times, også bruker pondus.no som en kilde til berikende kunnskap.


Vennskapet vårt
Jeg er så glad for å ha vært en del av livene deres. For at dere alltid lot meg ta del i deres gleder og sorger; for at jeg fikk lytte til de nattlige diskusjonene deres om tidligere flammer, økonomi, og hvem som sa hva først. Til tross for min høyst vennskapelige natur har jeg nemlig ikke så mange faktiske venner. Derfor satte jeg alltid stor pris på at dere var så ivrige etter å inkludere meg i livene deres.


Deres største fan
Fremføringene deres av samtidsmusikk, crescendoet av asjetter som knuses og rytmisk tramping i gulvet, toppet av et sjelfullt og langvarig møte mellom sopran og baryton, var stor kunst de færreste er forunte å høre. Siden jeg var så heldig å få bo rett under dere, kan vi dermed trygt anta at jeg var deres største fan. Enkelte barbarer vil kanskje hevde at disse konsertene gjerne kunne holdes på et litt annet tidspunkt av døgnet, men vi som er kunstneriske av oss vet at dette ikke alltid er noe man kan hjelpe på. Kulturen kan ikke klokka, som jeg pleier å si når jeg har spilt Playstation i stedet for å rekke en deadline.


Pete Best-behandlingen
Jeg er kanskje ikke et musikalsk geni på linje med dere, men jeg synes likevel dere behandlet meg dårlig da jeg kom opp på morgenkvisten med et balltre. Alt jeg ville var bare å legge et ordentlig slagverk til konsertene deres, slik at lydbildet skulle bli så komplekst og fullkomment som mulig. At det gikk litt inventar tapt under denne urfremførelsen kan så være, men la oss være ærlige: Det var ikke det første arvegodset som måtte bøte med livet i øvingslokalet deres. At TV og stereo gikk fløyten var fra min side bare ment som en kunstnerisk kommentar på konsumsamfunnet; med den flotte bieffekten at dere uten disse forstyrrelsene i hverdagen, kunne bruke enda mer tid på utviklingen av et høystemt, unikt lydbilde. Derfor ble jeg både såret og vonbroten over at dere kastet meg ut av bandet, at på til ved hjelp av en uniformert tredjepart.


Savnet
Likevel har forbitrelsen for lengst måttet vike plass for savnet. Mine nye naboer har på ingen måte det samme talentet eller behovet for å uttrykke seg kunstnerisk. Dette gjør at jeg nå er tvunget til å sove om nettene, og dermed stiller uforskammet opplagt på jobb, altfor tidlig om formiddagen. Derfor håper jeg virkelig dere kan ta kontakt, slik at jeg kanskje kan få være med på øvelser i deres nye lokaler, eller i det minste kan få en signert utgave når den første singelen blir gitt ut.


Varme klemmer og mange smilefjes fra deres forhenværende nabo

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning