Nok nå: Landslaget

For nesten 10 år siden ble vi lovet stolte øyeblikk. De har det ikke blitt særlig mange av...

Publisert Oppdatert

I 1936 tok landslaget bronse i OL, i 1938 var Norge en offsideavgjørelse fra kvartfinalen i VM. Så gikk det 56 år før neste gang vi var i mesterskap. For øyeblikket ser det ut som vi må vente til minst 2056 før neste sluttspill.


Fotballunion
Et oppbrukt argument er at landslaget i fotball ville være mye bedre om vi aldri hadde brutt ut av unionene med Danmark og Sverige, særlig siden vi da hadde vært i EM. I disse dager virker det tvilsomt om disse landene i det hele tatt vil ha oss. Det er nemlig bare en eneste norsk landslagsspiller som ville kommet inn på laget til Sverige eller Danmark: Brede Hangeland. Hvorfor klarer vi ikke å gjøre det samme som våre naboland?


Lederfravær
Problemet er at for mange av de såkalte stjernene på laget forsvinner ut i anonymitetens tåke i de avgjørende kampene. De svikter kanskje ikke, men de bærer ikke akkurat laget på sine skuldre. Mange av disse har minst tre mislykkete kvalifiseringer bak seg. Hvor lenge skal denne generasjonen, tilsynelatende blottet for vinnerskaller og ryggrad, få beholde klippekortene på landslaget? Hvis vi først skal svikte i kvaliken, hvorfor ikke gjøre det med en gjeng som i det minste spiller med høyt hode og lave skuldre?


Hva vil vi ha?
Med ansettelsen av Hareide så vi for oss et landslag som tapte 4-3 i stedet for 1-0, et landslag som fremdeles ikke var gode nok til å nå langt i et sluttspill, men som i det minste ikke ble fortjent buet ut av turneringer. Vi så for oss et lag som kunne vise verden at fotball ikke trenger å være fikse hælspark i blinde for å være vakkert: Det holder å stå høyt, jobbe som galeislaver, spille ballen i bakrom og løpe som faen. Det er i hvert fall det jeg vil ha. Et lag å være stolt av, som tør å angripe, og som sammen skaper et kollektiv som er bedre enn summen av enkeltspillerne.


Men vi ble grundig lurt
Det vi fikk var ikke et nytt Norge som turte å gå i angrep, men et identitetsløst lag som verken kunne forsvare seg eller angripe. Det har vi fremdeles. I den nettopp ferdige kvaliken scorte vi 10 mål på 8 kamper, Danmark scorte 15, Portugal 21. Når man kombinerer det med et forsvar som slipper inn mål i viktige kamper, er summen et lag som ikke fortjener å kvalifisere seg.


Nok nå
Det er ingen som forventer at Norge skal kvalifisere seg til hvert sluttspill eller dominere mot store nasjoner. Det som likevel gjør meg så rasende lei er følelsen av noe uforløst. At det er det samme som har manglet i alle kvalifiseringer i dette årtusen: Noen som går foran med stålvilje og klart hode, som presterer når det trengs som mest og spiller medspillerne gode. I de viktigste øyeblikkene ser våre utvalgte ofte ut som om de egentlig ikke synes det er så moro med fotball.

Resultatet er minimum fjorten år mellom forrige og neste sluttspill. Det er faktisk mer enn nok….

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning