øresus:

Nightwish - Imaginaerum

Publisert Oppdatert

Nightwish er tilbake med sitt andre album sammen med Anette Olzon. De har fremdeles til gode å imponere slik de gjorde sammen med Tarja. Vi har 'Imaginaerum' klar på slaktebenken...

Folk burde etterhvert være kjent med dette bandet. Med en blanding av kvikk power-metal, bombastiske orkestrasjoner og et smakfullt og talentfullt stykke vokalist bak mikrofonen, har de erobret både topplister og festivaler verden over. Mange ble derimot bekymret da Tarja Tuurunen forlot bandet for et par år siden, og ble erstattet med fru Olzon. Klarer hun å leve opp til sin forgjenger denne gang?

Oppstillingen:
Anette Olzon - Vokal
Tuomas Holopainen - Keyboard og piano
Emppo Vuorinen - Gitar
Marco Hietala - Bass og vokal
Jukka Nevalainen - Trommer

Sporene:
1. Taikatalvi
2. Storytime
3. Ghost River
4. Slow, Love, Slow
5. I Want My Tears Back
6. Scaretale
7. Arabesque
8. Turn Loose the Mermaids
9. Rest Calm
10. The Crow, the Owl and the Dove
11. Last Ride of the Day
12. Song of Myself
13. Imaginaerum

Førsteinntrykk
Ikke uventet er mye likt forgjengeren 'Dark Passion Play', i hvert fall ved første gangs gjennomhøring. Men etterhvert som man blir kjent med sangene hører man en gledelig forskjell. Her har de kastet fra seg alle "pop-nykker" som gjorde de siste albumene til storselgere og listetoppere, men som på den annen side skuffet fanbasen stort. Dette er absolutt ikke et "inntektsalbum", her har de lagt både hjerte og sjel i musikken!

Utforskende
Uansett hvor populær formelen til et band er, blir det etterhvert nødvendig å fornye seg litt. Det er akkurat det de har gjort med 'Imaginaerum'. De har rekruttert et knippe musikere (som med rette blir kalt 'Imagineers' i coveret) med forskjellige instrumenter man sjeldent hører sammen med slagverk og gitarvreng. Låtoppsettet har også utviklet seg langt forbi vers-refreng standarden, hvilket alltid er forfriskende.

Kan ikke kategoriseres
Man kan gjerne kalle dette for en rocke-opera, men de fletter inn så vanvittig mye mer, at det virker meningsløst å sette det i en slik bås. Det virker mer passende å kalle det et audibelt teaterstykke. Humppa-musikk, folketoner, gammel westerntrompetisme i samme ånd som Ennio Morricone, jazz i Tom Waits-klasse, nydelige akustiske stykker, og selvsagt deler av den varemerkede power-metalen deres. Her får du alt du måtte ønske, og om noen av disse stikkordene virker frastøtende, er jeg villig til å satse resten av platesamlingen min på at det kommer til å falle i smak likevel.

Bandet stråler!
Anette Olzon har blitt godt integrert i bandet, og har ristet av seg den veldig ordinære stemmen hun kjørte på forrige plate. Skulle nesten tro hun har tatt timer hos Björk, for i blant virker hun nærmest hemningsløs (på en god måte). Greit, hun er ikke noen Tarja, men hvem pokker bryr seg?! Resten av bandet har også gjort store forbedringer, og har nok lenge hatt potensialet, uten at de har våget å slippe det løs før nå.

Konklusjon
Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde en negativ innstilling før denne anmeldelsen, men Nightwish har på nytt klart å overbevise meg. Moderne, men tidløst, så variert og godt gjennomført. Jeg har vært tilhenger nesten fra deres spede begynnelse, og vil gå så langt å kalle dette deres beste album. Sorry, Tarja...

Dette er ganske nært perfeksjon, men Anettes stemme har fremdeles det lille som mangler for å skrive 'Imaginaerum' inn blant toppkarakterene hos oss. Uansett er dette en plate du trenger i samlingen din. Basta!

9 av 10 konger!

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag