Dette bandet kom på kartet for knappe tre år siden, da de leverte den ypperlige, men smertelig korte EP’en ‘Freaks’. Siden har kvartetten turnert rundtom i hjemlandet junaiten og gjort et navn for seg, og jobbet med å spille inn sin første full-lengder.

1. Queen Wolf
2. Offered Blood
3. Igneous
4. Little Witch
5. Bats in the Attic
6. Forgive Me Snake Ryder
7. Chroma
8. Vesuvius I
9. Vesuvius II
10. Belt Squeezer
11. Death and the Vibrant Architecture of Rebirth
12. White Stag

Moon Tooth er noe av en merksnodighet; et band som aldri vet helt hvilken sjanger de hører hjemme i, og som heller ikke virker å bekymre seg særlig mye over det. Jeg velger for enkelhetens skyld å kalle dem progressiv metal, fordi de er så vanvittig allsidige og teknisk kompetente. Og, metal er de definitivt, men ikke tro at de har mye annet til felles med sjangerfrender som f.eks. Opeth eller Dream Theater.

Noe av det første man legger merke til er det spesielle vokalarbeidet, som det kanskje tar litt tid å venne seg til. Mikrofonist John Carbone har en eksentrisitet og sjelfullhet som ofte ligger nærmere klassisk soul enn moderne metal, men det skaper bare en herlig blanding av søtt og salt. Tenk en litt mer maskulin Brandon Boyd (Incubus) som tøyer strupen til det absolutt ytterste.


Musikken minner mye om ‘Blood Mountain’-æra Mastodon, og Converge på sitt mest kaotiske, men det ligger også en utrolig dybde og finesse i melodiene, mye takket være gitarvirtuosen Nick Lee (som noen kanskje kjenner bedre som Riots nyansatte strengeleikar). Det virker ikke å finnes noen grenser for hva denne karen kan gjøre med en gitar, og jeg gir blanke faderullan i hvor blasfemisk det måtte høres ut å kalle ham den nye Alex Lifeson med den kreativiteten og kontrollen han har over instrumentet sitt!

Spesielt de lille krutt-tønnene ‘Bats In the Attic’ og ‘Forgive Me Snake Ryder’ viser dem eksplodere i et fyrverkeri av magevrengende riff og et voldsomt angrep på slagverket, mens ‘Little Witch’ plutselig bryter ut i en oppløftende og energisk sommerlåt med tamburin og det hele. Låter som ‘Queen Wolf’ og ‘Death and the Vibrant Architecture of Rebirth’ er også testamenter til brilliansen deres, hvor de puster frisk luft inn i mer radiovennlig og lettabsorbert materiale.

Om du trodde musikken var død, så bør du sjekke ut ‘Chromaparagon’ og få nytt håp. Dette er utvilsomt starten på noe stort, og om Moon Tooth får den sjansen de fortjener, så kommer vi til å høre veldig mye mer om dem etterhvert!

9,5 av 10 konger!

 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!