Hvem er Major Parkinson? Det er kanskje noe av det første som detter ned i hodet ditt.

Vel, la oss ile til og fortelle at dette er ett av Norges mest kjente ukjente band, og vi har ingen skrupler med å drive opplysningsvirksomhet om band Norge trenger å bli bedre kjent med.

(Før i tiden, da verden var et bedre sted og man brukte litt lenger tid på artiklene på internett, pleide vi å ha plateanmeldelser der vi tok for oss platene låt for låt. Mannen bak disse var Metal-maestro Gravdahl. Her er han tilbake for et gjestespill. Take it away, Gravdahl -RTom)

Major Parkinson er et band man finner i krysningspunktet mellom Prog-Rock, Pop, mørk poesi og teatralsk fremtreden.

Bandet har hovedsete i Bergensområdet og har etter de to foregående utgivelsene "Major Parkinson" (2008), og "Songs From A Solitary Home" (2010), fått seg en solid tilhengerskare både i inn og utland. Ja denne fansen er faktisk så trofast at da bandet henvendte seg til dem og startet et Crowdfundingsprosjekt for å finansiere dette albumet, resulterte det i hele 100.000,- kroner

Nysgjerrig? Det ble i alle fall vi!

Førsteinntrykk:

Albumcoveret viser en magisk bra illustrasjon av Ravn på en mørk stein i en bekk med en trolsk skog i bakgrunnen. Her sitter man med følelsen av at man skal bli fortalt en nesten demonisk historie med røtter i norrøn mytologi. Herlig cover, så får vi se om innholdet svarer til innsalget.

Bandet:

Vokal - Jon Ivar Kollbotn
Gitar - André Lund
Gitar og koring - Steinar Hjelmbrekke
Bass - Eivind Gammersvik
Tangenter - Lars Bjørknes
Trommer - Jens Erik Aasmundseth
Gjesteartister: Annette Kathinka Servan og Miss Tati.

Sporene:

Klikk titlene for lenke til Spotify.

Skeleton Sangria
Albumet starter med melankolske toner med akustisk gitar vokal og til og med strykere. Vokalen i dypt viskende leie. Etter hvert får vi lystigere toner i et nesten eventyraktig preg med trommer, strykere og kor som drar oss inn i en stemning der vi venter å få høre eventyr i de neste sporene.

Impermanence;
Her har tempoet økt noe og vokalen er fremdeles mørk og til dels hviskende, i tillegg hører vi Miss Tati som gjestevokalist. Rytmikk og melodi plasserer oss godt i Indie-anerland og jeg får raskt assosiasjoner til blant annet Tom Waits, ikke minst med tanke på den poetiske teksten. Melodien har fengende schwung, men trenger nok en del gjennomspillinger for å feste seg, for dette er avanserte greier langt unna riffslägere som vi ofte har omtalt i disse spaltene.

Black River;
Her er tempoet i innledningen noe lavere til å begynne med når melodien introduserers gjennom vokaltolkningen til Annette Kathinka Servan. Men, når Jon Ivar Kollbotn tar over vokalen igjen får vi en lystig melodi med noe tyngre takter enn i de foregående sporene. Beste spor så langt og sikkert en låt med trøkk for de som får oppleve majorene live.

The Wheelbarrow;
Intro med trekkspill, akustisk gitar og den nå velkjente mørke hviskende vokalen før tempoet øker en smule og de øvrige instrumentene kommer til. Musikken bygger seg gradvis opp, men føler at det er en ørliten nedtur i forhold til forrige spor selv om det er solid trøkk på slutten av låta.

A Cabin In The Sky;
Også dette sporet har trekkspillstart gitt, men mye mer teatralsk melodi hvor lytteren utfordres godt. Solid låt som jeg også sitter med en god følelse av at vil gi bra respons blant fansen om den fremføres live.

Heart Machine;
Her har vi et spor som glatt faller inn i min smak. Mye mer trøkk enn tidligere og en bra dose progressiv retning på melodien. Dette kan jeg like selv på første gjennomhøring.

Beaks of Benevola;
Et spor med nesten en prog-pop aktig sound hvor trøkket som kom fra forrige låt vedlikeholdes på ypperlig måte. Flott låt med god rytmikk og herlig samarbeid mellom Jon Ivar Kollbotn og Annette Kathinka Servan på vokalen.

Twilight Cinema;
Albumet avsluttes med tittelsporet hvor vi i starten hører en metronom tikke og slå og vi får strykere og velkjent vokal. Tempoet er kjapt og fengende solid blanding av kor og tungt bruk av instrumenter. En riktig bra avslutning på albumet vil jeg si.

I skumringstimen

La meg bare si med en gang at dette er et album som ligger ett godt stykke unna det vi normalt skriver om i denne spalten. Dette albumet har store mangler på fuzzbefengte gitarriff, men det er ikke dermed sagt at det er dårlig musikk. Nei langt ifra, innenfor sjangeren Indie / Alternativ Rock vil jeg si at dette er i ypperste klasse.

Produksjonen er flott, lydbildet solid og albumet har mange høydepunkter.
Det er imidlertid et album som krever en god del av lytteren og egner seg nok best med solid volum der du setter av tid til virkelig å lytte på musikken. Du må nok også regne med at du må spille gjennom albumet en del ganger før det virkelig fester seg, men gir du disse gutta en reel sjanse ser jeg ikke bort ifra at fanskaren deres vil øke ytterligere etter dette utslippet.

7 av 10 Konger

Dette kan også være verdt et besøk:

Major Parkinson's Youtube kanal

Major Parkinson på Facebook

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!