ØRESUS:

Motorpsycho - Heavy Metal Fruit

Publisert Oppdatert

Er det noe liv i norsk rock om dagen? Motorpsycho gjør i hvert fall sitt ved å pøse ut album etter album i rekordfart. Vi har hørt på 'Heavy Metal Fruit' for å se om de klarer både kvantitet og kvalitet på én gang.

Etter litt forsking i platehyllen og på nettet, kommer vi frem til en noe uoversiktlig liste på nærmere 50 utgivelser (demoer, EP'er, liveplater og studioalbum) fra Motorpsycho, noe som er uvirkelig mye for et band som har holdt på i "kun" 22 år. Selv om de gjør kort arbeid av både låtskrivingen og studiotiden, så har de klart å holde ganske høy kvalitet over de fleste platene sine. Derfor har vi alltid høye forventninger til hvert nye album, selv om det skal sies at det er noen år siden de har nådd samme høyder som klassikerne 'Demon Box' og 'Timothy's Monster'. Så da er spørsmålet om 'Heavy Metal Fruit' klarer å skape litt etterlengtet magi.

Oppsetningen:

Bent Sæther - Vokal, bass, gitar, keyboard
Hans Magnus Ryan - Vokal, gitar, keyboard
Kenneth Kapstad - Trommer

Sporene:

1. Starhammer
2. X-3 (Knuckleheads In Space) / The Getaway Special
3. The Bomb-Proof Roll and Beyond (for Arnie Hassle)
4. Close Your Eyes
5. W.B.A.T.
6. Gullible's Travails (Pt. I - V)

Det som kjennetegner Motorpsycho, og som gjør at folk fremdeles respekterer dem så høyt selv etter utallige utgivelser, er uforutsigbarheten deres, både i levende live og på album. Hadde de spilt inn samme platen om igjen og om igjen, hadde det neppe tatt lang tid før vi hadde gjennomskuet og snudd ryggen til dem. Men slik er det altså ikke. Ingen vet hva neste plate bringer, for dette bandet spiller med så mange kort på hånden, at det kan være alt fra tung metal til psykedelisk frijazz som møter oss. At de liker å dyppe tærne sine i mange forskjellige sjangre trenger likevel ikke å bety øyeblikkelig suksess, for det skal tross alt også komponeres og struktureres riktig.

...og skamme seg dem som tvilte på evnene til veteranduoen Ryan og Sæther! Det første sporet 'Starhammer' starter med halvannet minutt stillhet, som om lytteren trenger litt forbereding på det som kommer. Deretter bryter det løs i skikkelig grove gitarriff og en rytmegroove som ville gjort gutta i Black Sabbath stolte, og kanskje til og med litt misunnelige. Før du rekker å la førsteinntrykket synke inn, skifter både tempoet og atmosfæren drastisk over til en bluesaktig fristil, før klimakset nås med et salig shoegaze-kaos. Og det er bare det første sporet!

Det er dette som er det herlige med låtene deres; enten de varer noen få minutter eller en halv evighet, så fins det alltid noe som holder på interessen vår. Det er tusenvis av små ting å bemerke seg, noe som gjør at sangene alltid har en viss "ferskhet" ved seg hver gang du hører dem.

I fare for at albumet blir for øredøvende for de sarteste av oss, har de gjort plass til 'Close Your Eyes', en nydelig og avslappende låt der Bent Sæther synger stille og sårt over noen enkle pianoakkorder. Selv om den er både rolig, kort og simplistisk, er den likevel en sterk og minneverdig sang som fungerer som langt mer enn bare et enkelt mellomspill, og kommer nok til å fukte noen øyekroker. Hvis ikke gåsehuden melder seg her, bør du stikke til legen og sjekke pulsen...

De andre sangene imponerer stort, men det er sistelåten og opuset 'Gullible's Travails' som virkelig tar pusten fra oss og setter kronen på verket. I løpet av låtens tyve minutter svinger de innom, og bryter ned grensene mellom nesten alle sjangrene de noensinne har vært innom, og skaper en perfekt oppsummering av sin egen karriere. Hanne Hukkelberg stemmer også i med sin vakre stemme i løpet av sangen og gjør opplevelsen fullkommen. De fire kapitlene smelter ubemerket sammen til et musikalsk mesterverk som vi neppe kommer til å glemme. Jaggu hadde de mer stjernestøv i tryllestaven sin!

Etter at 'Phoot's Flower' har fadet ut, sitter vi målløse igjen og er ganske sikre på at vi nettopp har hørt en av norsk musikkhistories mest fantastiske plater. 'Heavy Metal Fruit' er i hvert fall et av Motorpsychos beste verk så langt, og om vi virker kjepphøye eller blinde av beundring, så er det vel bare tiden som kan vise om dette albumet kommer til å stille seg like høyt som f.eks. 'Timothy's Monster' i framtiden. Den hører i det minste hjemme i enhver platesamling, enten du er en bekmørk nihilist eller popjunkie.

10 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning