Øresus:

Kiss - Monster

Har de gamle skinna fortsatt det som skal til?

Publisert Oppdatert

Kiss har lovet oss et monster av et album. Holder det mål, eller har egoet deres forsnakket seg?


Etter over ti års albumtørke, viste Kiss i 2009 at de fremdeles hadde litt rock igjen i seg med 'Sonic Boom'. Det var ikke så altfor mye å rope hurra for, men det var heller ikke bare generisk, pengegrisk musikk. Nå er de sminkede fargeklattene tilbake med 'Monster', og vi krysser fingrene for at de klarer å bygge videre på veien de har lagt.


Oppstillingen:
Paul Stanley - Gitar og vokal
Gene Simmons - Bass og vokal
Tommy Thayer - Gitar og vokal
Eric Singer - Trommer og vokal


Sporene:
1. Hell or Halleluja
2. Wall of Sound
3. Freak
4. Back to the Stone Age
5. Shout Mercy
6. Long Way Down
7. Eat Your Heart Out
8. The Devil Is Me
9. Outta This World
10. All for the Love of Rock & Roll
11. Take Me Down Below
12. Last Chance

Førsteinntrykk
Vi skal ærlig innrømme at vi ikke hadde store forhåpninger, men de første sporene er overraskende velutført og fengende! Dette er langt fra nylanseringen av hjulet, men om det er noen som kan minneverdig stadionrock, så er det karene i Kiss. Det høres at stemmene deres har fått kjørt seg opp gjennom årene, men det har egentlig bare gitt dem en passende røff lyd. Simmons gjør en spesielt imponerende jobb på låter som 'Wall of Sound' og 'The Devil Is Me', mens Stanley sliter litt mer med å holde tonen. De kan i hvert fall instrumentene sine, og serverer en smakfull buffet av moderne hard rock!


Repetisjon
Mens første lytt fylte oss med håp og beundring, så holder ikke 'Monster' seg like godt etter flere runder i spilleren. Halvparten av låtene sparker fremdeles ganske godt fra seg, og klorer seg fast til hjernebarken, mens de resterende sporene dessverre faller litt av. Tekstmessig holder de seg fremdeles til gamle standarder. Du har garantert hørt det meste utallige ganger før, og til tider er det bare direkte pinlig. Men, i denne typen festrock, er ikke lyrikk det viktigste, og det demper ikke for stemningen som 'Monster' skaper.


Konklusjon
Dette er egentlig det samme gamle Kiss, men med en vellykket modernisering av den kjente lyden deres. Mange av låtene ga oss en positiv overraskelse, etterfulgt av en liten ørefik for å ha tvilt på dem. Med tanke på at anmelderen vanligvis holder seg i langt mørkere og tyngre territorium, sier det litt om hvor allsidig og smittsom denne platen er. Dessverre er det for mye fyllstoff til å overse, og det ble etterhvert litt slitsomt å lytte gjennom hele platen på nytt. Det gode veier dog godt opp for de kjedelig sporene, og vi er glade for å si at det fremdeles er både liv og underholdningsverdi i de gamle traverne!

7 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning