Øresus:

John Carpenter - Lost Themes

Skrekkmesteren er ute med sitt første fullverdige musikkprosjekt!

Publisert Oppdatert

Carpenter er såpass kjent at navnet burde ringe tempelbjeller selv hos folk som aldri har sett et kinolerret, men for dem som har bodd under en stein (på en annen planet), kan vi ramse opp noen gode grunner til å elske ham: Dark Star, Halloween, Escape From New York, They Live... Listen fortsetter.

Det mange kanskje ikke vet, er at mannen har både skrevet, regissert og produsert mange av disse filmene, og ikke minst også komponert og fremført mye av den ikoniske musikken. De nifse pianomelodiene som introduserte oss for Michael Myers og den krypende tåken fra The Fog, synth-strofene som ledet Snake Plissken inn i et dystopisk New York (og som utvilsomt inspirerte musikken til Wolfenstein 3D)... alt er John Carpenters verk!

Dette betyr at fyren er en dreven komponist og musikant, men det er ikke før nå at han gir ut sitt første album som ikke er tilknyttet filmer eller spill. Carpenter forklarte selv at dette kun handlet om å ha det gøy, og det føltes godt å ikke ha distraksjoner rundt seg, som å måtte dirigere skuespillere og å råtne bort i klipperommet. Siden han til tross for dette har klart å produsere stemningsfulle og minneverdige lydspor for filmene, burde jo det love godt for dette fullverdige musikkprosjektet, ikke sant?

Vel, litt av problemet, er nettopp det at vi er vant til å høre melodiene mens vi ser filmene hans. Det er musikk som akkompagnerer bilder, ikke omvendt. Carpenters musikalske verk er ofte repetative, og er laget for å ligge som et uhyggelig teppe som får det til å krible i magen, før det bygger opp til et plutselig, tungesvelgende klimaks. Det er et perfekt samspill mellom lyd og bilde, og på 'Lost Themes' mangler et av disse viktige elementene.

Utfordringen blir å bruke fantasien, lukke øynene, og skape sine egne scener til musikken. Det er ikke alle som har tålmodighet til dette, og det er ikke alle sporene som er like god til å inspirere deg til å bruke tid på det heller.

Melodiene er ganske typiske til Carpenter, med tung bruk av de laveste pianotangentene, stødige og repeterende rytmer, og skitne moogpartier som oser av 80-talls sci-fi og skrekk. Dessverre kolliderer det ofte med det som føles som mislykkede forsøk på modernisering, og høres til tider ut som et amatørprosjekt i demoversjonen av Fruity Loops. Det er også mange plutselige skift i musikken, med varierende suksess.

Høydepunktene på 'Lost Themes' stiller seg ved siden av Tangerine Dream, Vangelis og lignende eksperimentelle, synthbaserte prosjekter på sitt beste, men mesteparten av platen føles dessverre litt forvirret og ufullstendig. Carpenter klarer ikke å få musikken til å stå på egenhånd, eller å inspirere fantasien vår til det fulle, og vi ville fremdeles heller satt oss ned for å høre på det meste av filmmusikken hans framfor dette. Låter som 'Wraith', 'Obsidian' og 'Vortex' er sterke spor og absolutt verdt en lytt, men platen i sin helhet faller i fisk.

5 av 10 konger!

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag