øresus:

Gojira - L'enfant Sauvage

De franske øko-krigerne rider igjen!

Publisert Oppdatert

Gojira er muligens det heiteste bandet innenfor moderne death metal for tiden. Vi har hatt den nyeste platen deres 'L'enfant Sauvage' på slaktebenken.

Franske Gojira har virkelig begynt å gjøre seg kjente i det internasjonale metalmiljøet. I 2008 sørget 'The Way of All Flesh' for en kontrakt med Roadrunner Records, og den påfølgende verdensturnéen sørget også for at navnet deres var på alles tunger. Bandet balanserer hårfint på kniveggen med fengende melodier og en respektabel mengde tyngde og fart. Vi vet hvor lite som skal til for å få "fansen" til å snu ryggen til dem, så da er spørsmålet; retter de seg etter markedet, eller fortsetter de på sin egen sti...?

Oppstillingen:
Joe Duplainter - Vokal og gitar
Christian Andreu - Gitar
Jean-Michel Labadie - Bass
Mario Duplainter - Trommer

Sporene:
1. Explosia
2. L'enfant Sauvage
3. The Axe
4. Liquid Fire
5. The Wild Healer
6. Planned Obsolescence
7. Mouth of Kala
8. The Gift of Guilt
9. Pain is a Master
10. Born in Winter
11. The Fall

Førsteinntrykk
Vi har blitt godt kjent med stilen deres etterhvert. Derfor byr ikke platen på de største overraskelsene ved første lytt. Forestill dere en blanding mellom moderne In Flames og Meshuggah; vanvittig fengende låter på et underlag av intrikate rytmer og "djent"-riff. Det er en god oppskrift, men uten den hemmelige ingrediensen, er vi redd Gojira kan drukne i sjangeren. Det tar noen avspillinger før det synker inn hvor annerledes og viktig 'L'enfant Sauvage' faktisk er...


Modningsprosessen
De første platene deres var noe for seg selv. Spesielt 'The Link' og 'From Mars to Sirius' hadde en lyd som var ny og spennende. Men det var ikke nok å flyte på tekniske rytmer og strengeskraping alene, så det tidligste materialet deres var derfor ikke særlig minneverdig.

Nå følger de i Mastodons spor, og gjør porten både høy og vid. På låter som 'The Fall', 'The Gift of Guilt', og spesielt tittelsporet, blir vi møtt av en vegg med lyd, som både røsker godt i trommehinnene og skaper en helt fantastisk atmosfære. Det er progressive elementer, ambience, svart- og dødsmetall, alt i en og samme pakke! Man kan nyte frantiske blastbeats samtidig med vakre melodier!


Konklusjon
Det er åpenbart at Gojira har jobbet hardt de siste fire årene, for utfallet gir oss fullstendig hakeslepp, og er til dags dato det beste de har kommet med. Det som trekker litt ned, er at de fremdeles er litt for glade i skrapelydene på strengene, og kan til tider trekke ut kjedelige partier. Dem som er på utkikk etter trynesmeltende gitarsoloer, kommer også til å bli skuffet, men dette albumet trenger det rett og slett ikke!

8 av 10 konger!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning