En ektefølt unnskyldning

Denne teksten hang på oppslagstavla i et borettslag. Det er mulig denne krangelen ikke er helt overstått.

Publisert Oppdatert

Kjære nabo. Jeg viser til at du under møtet med forliksrådet ba om en offentlig unnskyldning. Jeg håper dette er offentlig unnskyldning god nok, og at vi etter dette kan regne saken for ferdig.


Tarantellaene
Jeg vil først beklage litt for å ha sluppet en tarantella inn i leiligheten din, selv om det egentlig var en ganske sjarmerende liten krabat. Tarantellaer tar generelt ikke livet av mennesker, med mindre man er styggallergisk. Dette kan dermed anses som en helt harmløs spøk, som du tok litt for tungt og vel så det. Den etterlot seg kone eller mann, jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken du greide å drepe, og kanskje også en hel haug med barn, som nå alle må vokse opp med en forelder for lite. De er selvfølgelig fortsatt heldige som får lov til å bo i den vakre, nyoppussete leiligheten din, men de vil likevel ha et hull i sjelen som kanskje aldri kan fylles. Du har gjort en hel bråte edderkoppbarn delvis foreldreløse. Jeg beklager derfor at du nå har fått et forsørgeransvar du neppe er helt klar for.


Slangen
Når det gjelder slangen mener jeg at ansvaret helt klart må fordeles på flere parter, og at dette stort sett ikke var min feil. Jævelen begynte å bite meg da jeg prøvde å presse ham gjennom brevsprekken din, og siden jeg er livredd for slanger gikk det da som det måtte gå. Det eneste jeg kanskje må ta en liten flik av skyld for, er det mislykkete pentagrammønsteret da jeg spikret den til døren din. (Selv om dette egentlig er mest slangens skyld, siden den ikke var lang nok.) Nå som både jeg og Stian- det var det den stakkars slangen het den halvtimen den bodde hos meg- har tatt hver vår lille del av skylden, synes jeg faktisk resten tilhører deg. Hvordan skal vårt borettslag noensinne bli det vakre, harmoniske fellesskapet vi alle ønsker oss, om ikke du klarer å skaffe deg en mer slangevennlig brevsprekk? Du har råd til å leie inn folk som river veggene i leiligheten din med trykkluftbor på 12-timersskift, men kan ikke investere i en forskriftsmessig dør? Å forvente at en så stor slange skal komme seg gjennom den sprekken er intet mindre enn mishandling, og jeg holder deg ansvarlig. Det kan ikke være tilfeldig at to stakkars dyrearter har bukket under i løpet av kort tid i nærheten av din leilighet. Jeg beklager derfor at jeg må bo i nærheten av en dyremishandler, i det minste ifølge ryktene i borettslaget.


Apropos rykter:
Det er selvfølgelig beklagelig at du ikke kan møte folk i heisen lenger uten at de ser veldig rart på deg, men dette skyldes hovedsakelig et sett med uheldige tilfeldigheter som lå langt utenfor min kontroll. Da jeg drilla hull i veggen mellom leilighetene våre, kunne ikke engang jeg høre drillen min over lyden av håndverkerne dine. Dermed var risikoen for å bli oppdaget tilnærmet null, og det sier seg selv at man skal ha overmenneskelig selvkontroll for ikke å utnytte en slik situasjon. Det finnes kanskje folk som hevder at de ikke ville sneket et kamera inn på badet til naboen sin om de hadde kunnet, men det finnes et navn for slike folk: Løgnere. Derfor håper jeg du innser at du satte meg i en vanskelig situasjon, og at vi som gode naboer må kunne dele skylden for de bildene av deg som ble hengt opp i oppgangen. Hva gjelder den nettsiden som dette kameraet også bidro til opprettelsen av, kan jeg si at den økonomiske gevinsten av dette var rimelig liten. I alle tilfeller er det vekslepenger for en person som har råd til å betale både natt- og helgetakst til håndverkere, slik at de kan begynne jobben fra halv seks om morgenen hver dag.


Festen
Dette med morgengry minner meg på en annen liten ting jeg kanskje burde unnskylde. Det ble kanskje litt ut på morgenkvisten før folk var ferdige med å ringe på døren din? Jeg skulle kanskje, sånn sett i ettertid, informert deg om at jeg hadde invitert 200 mennesker hjem til deg en tirsdag kveld. Dessverre hadde jeg hotellhukommelse denne kvelden, hvilket var grunnen til at jeg glemte å informere deg om dette. Hvis du husker kjære nabo, er hotellhukommelse den type hjerneteppe som får en til å stikke fra en krigssone uten å advare sine nærmeste naboer om det kommende bombeangrepet, mens man selv sover på hotell. I alle tilfeller hørte jeg at du plent nektet å slippe folk inn for å se på den nyoppusete herligheten, hvilket jeg bare ikke kan skjønne. Her har du ofret skremmende mye penger, og utallige timer av min nattesøvn, for å få en leilighet revet halvveis ut av et interiørmagasin, og så vil du ikke engang vise frem resultatet? Jeg finner denne holdningen høyst beklagelig og håper at denne unnskyldningen kan bidra til å snu surfjeset ditt opp-ned, slik at du blir mer gjestfri og blid i fremtiden.


Veien videre
Jeg ønsker nemlig at du skal bli blid igjen. Dette er ikke bare fordi du har ansvaret for en rekke søte småkryp, eller fordi brukerne av nevnte nettside synes du kan være litt mutt om morgenen, selv om det er viktige grunner. Den viktigste grunnen er likevel dette: Hvis du selger og flytter vil helt sikkert den nye eieren mene at flisene på badegulvet ditt er to nyanser for eggehvitt, det mener i hvert fall et flertall av dine faste seere, og det vil kunne medføre en ny runde med natteboring. Det har hverken jeg, diverse reptiler eller rullebladet mitt godt av. Så vær så snill: Bli boende og fortsett å ta godt vare på din personlige hygiene.

Smilefjeshilsen din nærmeste og beste nabo.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag