Av og til har jeg skikkelig lyst til å se film, men har ingen anelse om hva eller hvem. Fingeren kan stryke over ryggen på hele samlingen, uten at det er noen som virkelig skriker "Se på meg!", eller rettere sagt "Se meg for ørtende gang!"...

Nei, jeg vil bli overrasket! I disse tilfellene liker jeg å velge en ny film med en tittel som virkelig tiltrekker meg og ikke sier et fnugg om hva den omhandler. Som "Kaboom", for eksempel. Åpenbart et av Michael Bays lidenskapsprosjekter, ikke sant? Feil. La oss rive av tre nye plastere...
 

Kaboom (2010)
 

Plottet: Smith er en 18 år gammel, ganske stereotypisk college student. Han er en hormonbombe som fester og eksperimenterer med begge kjønn, og det virker omtrent lettere å få seg et ligg enn å fylle et glass på bunnen av en innsjø. Han opplever merkelige drømmer som viser seg å være en form for spådommer, blir forfulgt av menn i dyremasker, og prøver å hjelpe venninnen sin å komme seg ut av et forhold med en heks, blant andre ting. Alt samtidig som han prøver å oppklare et sektmord som kanskje ikke er et mord, men en hallusinasjon.

Konklusjon: Filmen er som en tentamen hvor en guttunge først prøver å skrive en ungdomskomedie, men på side tre ombestemmer han seg og gjør det om til en krimnovelle. På side syv blir det til en skrekkhistorie. Deretter science fiction, før det hele ender på brått og bisarrt vis, mest sannsynlig fordi tiden var ute og han ikke hadde anelse hvor historien var på vei. Filmen hopper fra alvorlig til slapstick titt og ofte, noe som fullstendig ødelegger stemningen.

Hvis du liker å sitte igjen med titalls spørsmål som ikke engang blir forsøkt besvart, så kan dette være 80 minutter som er verdt din tid. Bare ikke kom her og si at jeg anbefalte den.

Dommen: Kalkun med enkelte forsonende kvaliteter
 

John Dies at the End (2012)
 

Plottet: Kameratene Dave og John står på terskelen til det paranormale som to amatørmessige spøkelsejegere, men når et nytt dop lar brukerne reise gjennom tid og til andre dimensjoner før det dreper dem på brutalt vis, blir de kastet tvers gjennom døren med ræven først. John blir et av de første offerne av dopet, men fortsetter å kommunisere med Dave, som virker å kunne tilpasse seg stoffet og bruke det til sin fordel. Lang historie gjort kort; de er nå de eneste som kan stoppe en invasjon av monstre fra et parallelt univers.

Konklusjon: Ja, den er akkurat like dum som den høres ut, men dårskapen er godt utført! Filmen skylder mye til 80-talls skrekk og science fiction, og byr på like doser humor, action og slimete monstre. Selv for å være et plott ut av en kombinert syretripp og feberdrøm, gjør skaperen en god jobb med å orientere deg. Skuespillet ligger også langt over forventet kvalitet for denne typen film. Vel verdt å se på nytt og deretter noen ganger til!

Dommen: Kult
 

The Lobster (2015)
 

Plottet: Alle enslige mennesker blir rundet opp og sendt til et hotell hvor de får 45 dager til å finne en ny partner. Av en eller annen grunn er det pålagt at de har noe tilfelles, som nærsynthet, halting eller ren ondskap i sine kalde hjerter. Oppholdet kan utsettes gjennom jakt på andre enslige med bedøvelsegevær. Hvis de ikke klarer å finne noen innen tiden er ute, blir de gjort om til dyr. Jepp, bokstavelig talt. Ute i skogen lusker motstandsgruppen, som forbyr all form for flørting og romantisk kontakt. Så, velg et onde over et annet onde, med andre ord.

Konklusjon: Dette er den typen komedie som ikke får deg til å le, annet enn når du rister oppgitt på hodet og prøver forgjeves å forstå hvilke demoner som må ha tatt bolig i forfatterne av denne tragedien. Den er så blek og ukomfortabel at jeg kommer til å ha traumer i flere uker fremover. Dette er en original nok idé til å gjøre historien interessant, men det er rett og slett ikke verdt den mentale påkjenningen.

Dommen: Kalkun med behov for antidepressiva
 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!